Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet

Det har vært gjennomført fem tidligere hovedrevisjoner med ujevne mellomrom etter at nasjonalregnskapet ble etablert i Norge like etter annen verdenskrig. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Dessuten har interessen og reaksjonen fra omverdenen vært svært varierende.

Hva er en hovedrevisjon?

Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, basert på nye internasjonale retningslinjer. Vanligvis vil også ny kildestatistikk og nye beregningsmetoder bli innarbeidet.

Det er to grunner til at dette blir et arbeid som krever mye ressurser og tar tid å gjennomføre. For det første er nasjonalregnskapet et svært omfattende og komplisert statistikksystem der ”alt avhenger av alt”. Endringer ett sted i systemet vil normalt påvirke mange størrelser. For det andre stilles det større krav til lange tidsserier i nasjonalregnskapet enn i annen statistikk. Det foreligger i dag konsistente tallserier tilbake til 1970, for enkelte serier tilbake til 1978. Noen tidsserier er også forlenget ytterligere bakover i tid (historiske nasjonalregnskapstall).

Hovedrevisjonen 2011: fokus på næringsendringer

Den nye næringsstandarden reflekterer tjenestenæringenes økte betydning i samfunnsøkonomien. Informasjon og kommunikasjon blir nå samlet under et eget hovednæringsområde, med aktiviteter både fra dagens industri (forlagsvirksomhet) og dagens tjenestenæringer (telekommunikasjon, databehandling, film- og fjernsynsproduksjon). Konsekvensen er at både industrien og tjenestenæringene får et annet innhold enn tidligere.

Det blir også tatt inn beregningsresultater for illegal økonomi (prostitusjon og omsetning av narkotika og smuglersprit). Slike aktiviteter skal være med i nasjonalregnskapet ifølge de internasjonale standardene. På noen områder, som eksport og import av tjenester, blir det dessuten innarbeidet ny statistikk. Bruttonasjonalproduktet og andre hovedstørrelser i nasjonalregnskapet vil imidlertid bare i begrenset grad bli endret som følge av denne hovedrevisjonen.

Hovedrevisjonen 1973: ”høyst oppsiktsvekkende tall”

Karakteristikken i overskriften kom fra daværende formann i Stortingets finanskomité Lars T. Platou da SSB publiserte reviderte nasjonalregnskapstall i 1973. Direktør Petter Jakob Bjerve ble innkalt til orienteringsmøte i finanskomiteen, og det var mange og sterke avisoppslag på bakgrunn av at de nye tallene viste om lag 11 prosent lavere BNP enn det som var publisert tidligere. Siden det var valgår og skattenivået var et viktig tema, ble det stor oppstandelse i det politiske miljøet da det ble offentliggjort tall som viste at skatter og avgifter som andel av BNP var hele 6 prosentpoeng høyere enn tidligere antatt.

Den viktigste årsaken til den kraftige nedjusteringen av BNP var at Norge tilpasset seg internasjonale anbefalinger når det gjelder definisjonen av investeringer, noe som innebar at utgifter til reparasjons- og vedlikeholdsarbeid ikke skulle regnes med i investeringsbegrepet.

Samtidig ble en kjedelig feil i tallene for ”eierinntekt” rettet opp. Dette var en feil som skapte store avisoverskrifter forut for hovedrevisjonen. For å unngå at dette begrepet ble misforstått, ble det senere døpt om til ”driftsresultat” i nasjonalregnskapet.

Hovedrevisjonen 1995: rikere enn vi trodde

En viktig målsetting med denne revisjonen var å tilpasse nasjonalregnskapet til nye internasjonale retningslinjer. Ved siden av at det forelå en ny versjon av den globale standarden System of National Accounts - 1993 SNA, ble Norge som følge av EØS-avtalen fra 1994 lovforpliktet til å innføre EU-landenes nasjonalregnskapssystem ESA 1995.

Samtidig var det høyst påkrevet å innarbeide den nye statistikken som SSB hadde publisert siden foregående hovedrevisjon, spesielt når det gjaldt tjenester. Det ble også innført nye klassifikasjoner og mange nye begreper i nasjonalregnskapet. Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet ble forbedret, og det ble etablert rutiner som bidro til bedre sammenheng mellom de ulike delene av nasjonalregnskapet - det vil si et mer integrert nasjonalregnskap.

Mens hovedrevisjonen på 1970-tallet resulterte i en kraftig reduksjon av BNP, ble BNP nå revidert omtrent like mye opp, om lag 10 prosent. Retningen på denne revisjonen var nok lettere å akseptere for miljøet utenfor SSB. De nye tallene innebar dessuten at skattenivået målt i forhold til BNP så mer positivt ut fra de politiske myndighetenes ståsted, det vil si at nivået ble lavere.

SSB la dessuten mye arbeid i selve formidlingsprosessen, blant annet ved å poengtere at revisjonene betød en kvalitetsforbedring av nasjonalregnskapet. Det ble heller ikke underslått at Norge var det første landet som tok i bruk EUs nasjonalregnskapsstandard.

Kilder

Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2011 . Økonomiske analyser 6/2010.

Nasjonalregnskapets historie i Norge; Fra fri forskning til lovregulert statistikk, Sosiale og økonomiske studier 112, SSB.