Konjunkturtendensene for Norge og utlandet
Høykonjunkturen fortsetter
Publisert:
Aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien økte ytterligere i 2. kvartal i år, og det ser nå ut til at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi vil holde seg høy de nærmeste årene. Gjennomføringen av den femte ferieuken trekker i retning av et fortsatt stramt arbeidsmarked. Prisveksten blir høyere i år enn i fjor, men kan gå noe ned gjennom de neste to årene.
- Artikkelen er en del av serien
- Konjunkturtendensene til Norge og utlandet
Utviklingen i norsk økonomi hittil i år underbygger inntrykket av at vekstpausen i 2. halvår 1998 og 1. halvår 1999 er slutt. Aktiviteten i fastlandsøkonomien økte litt sterkere i 1. kvartal i år enn gjennom de tre foregående kvartalene. Også sysselsettingen ser ut til å ha gått noe opp fra det relativt stabile nivået gjennom fjoråret, og ledigheten ligger nå om lag på samme lave nivå som i 1. halvår i fjor. Markert oppgang i energiprisene og relativt sterk vekst i importprisene har bidratt til at konsumprisveksten så langt i år har vært sterkere enn i fjor. Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen er inflasjonen nå 1 prosentpoeng høyere i Norge enn i euro-området. Norges Bank har gjennom det siste halve året økt sine signalrenter overfor bankene med 1 1/4 prosentpoeng. Rentenivået i pengemarkedet har økt tilsvarende, og finansinstitusjonenes utlåns- og innskuddsrenter er på vei opp. Kombinasjonen av en sterk dollar og høy oljepris målt i dollar bidro til at overskuddet på driftsbalansen kom opp i 79 milliarder kroner i 1. halvår, over 30 milliarder mer enn resultatet for hele 1999.
Sterkere etterspørselsimpulser i år enn i fjor
På etterspørselssiden trekker flere forhold nå i retning av at veksten i aktivitetsnivået vil bli høyere inneværende år enn i fjor. Sterkere oppgang i aktiviteten hos Norges viktigste handelspartnere bidrar til noe høyere vekst for eksporten av tradisjonelle varer. Høyere inntektsvekst og noe lavere realrente enn i fjor tilsier at også husholdningenes forbruk vil øke noe raskere. I tillegg ser det ut til at fastlandsinvesteringene går litt opp igjen, etter nedgang i 1999. Det sterke fallet i oljeinvesteringene gjennom fjoråret og inn i inneværende år bidrar imidlertid til å dempe veksten i samlet etterspørsel, og til at industriproduksjonen vil vise nedgang for annet år på rad.
I de to neste årene kan en klar oppgang i realrentenivået bidra til at veksten i husholdningenes forbruk og veksten i fastlandsinvesteringene reduseres fra i år, mens veksten i den tradisjonelle vareeksporten holder seg om lag uendret. Med utsikter til ytterligere nedgang i oljeinvesteringene neste år tilsier dette at BNP for Fastlands-Norge kan øke noe mindre neste år enn i år. I 2002 kan en økning i oljeinvesteringene bidra til å trekke aktivitetsveksten noe opp. Den historisk sett relativt moderate veksten i fastlandsøkonomien i 2001 og 2002 må ses i forhold til at lengre ferie og normale kalendervariasjoner isolert sett innebærer en nedgang i antall arbeidsdager på nærmere 1,5 prosent i hvert av årene. Til tross for en forventet økning i produktivitetsveksten fremover, bidrar reduksjonen i antall arbeidsdager til å øke etterspørselen etter arbeidskraft i en situasjon med lite ledige ressurser. Selv med en vekst i arbeidstilbudet i overkant av det den demografiske utviklingen tilsier, ligger det derfor an til at ledigheten vil holde seg på dagens lave nivå.
Lavere prisvekst fremover
Resultatene fra lønnsoppgjøret så langt i år, situasjonen i arbeidsmarkedet og utviklingen i bedriftenes lønnsomhet trekker i retning av en vekst i lønn per normalårsverk på om lag 4,5 prosent i år mot 5,2 prosent i fjor. I 2001 og 2002 kan lønnsveksten målt på denne måten gå noe ned. Utvidelsen av ferien de neste to årene bidrar til at veksten i timelønningene likevel vil holde seg oppe. Nedgang i oljeprisen fremover og en viss styrking av kronen i forhold til valutaene til våre handelspartnere trekker i retning av redusert prisvekst gjennom de to neste årene.
Rekordhøye overskudd i utenriksøkonomien
Kombinasjonen av en sterk dollar og høy oljepris målt i dollar bidro til at overskuddet på driftsbalansen kom opp i 79 milliarder kroner i 1. halvår, over 30 milliarder mer enn resultatet for hele 1999. Selv med en viss nedgang i oljeprisen vil overskuddene på driftsbalansen og i offentlige budsjetter bli meget store de neste årene.
Makroøkonomiske hovedstørrelser 1999-2002. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår |
Regnskap | Prognoser | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1999 | 2000 | 2001 | 2002 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Realøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner | 2,4 | 3,0 | 1,7 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsum i offentlig forvaltning | 2,7 | 2,0 | 1,8 | 1,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bruttoinvesteringer i fast kapital | -5,6 | -2,3 | -2,2 | 2,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oljevirksomhet | -12,6 | -23,9 | -10,8 | 8,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | -2,1 | 4,0 | 1,3 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bedrifter | -3,3 | 2,5 | 0,4 | 1,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bolig | -2,2 | 12,8 | 10,6 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Offentlig forvaltning | 1,3 | 1,7 | -3,9 | 0,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 | 1,6 | 3,0 | 1,7 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lagerendring2 | -1,3 | 0,2 | 0,0 | 0,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksport | 1,7 | 3,6 | 4,8 | 3,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Råolje og naturgass | -0,1 | 6,7 | 4,1 | 2,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | 2,6 | 4,9 | 5,5 | 4,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Import | -3,1 | 1,0 | 3,4 | 4,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | -2,0 | 4,0 | 5,9 | 4,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bruttonasjonalprodukt | 0,9 | 2,7 | 1,5 | 1,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | 0,8 | 2,0 | 1,2 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arbeidsmarked | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sysselsatte personer | 0,7 | 0,7 | 0,7 | 0,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arbeidsledighetsrate (nivå) | 3,2 | 3,3 | 3,3 | 3,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Priser og lønninger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lønn per normalsårsverk | 5,2 | 4,5 | 4,0 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsumprisindeksen | 2,3 | 3,0 | 2,2 | 1,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksportpris tradisjonelle varer | 0,1 | 11,3 | -1,2 | -1,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Importpris tradisjonelle varer | -2,3 | 4,8 | 0,1 | -1,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Realpris, bolig | 7,5 | 13,5 | 4,9 | 2,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utenriksøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen, mrd. kroner | 46,9 | 168,8 | 164,8 | 151,4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen i prosent av BNP | 3,9 | 12,3 | 11,8 | 10,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
MEMO: | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Husholdningenes sparerate (nivå) | 6,8 | 6,3 | 6,7 | 7,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Pengemarkedsrente (nivå) | 6,4 | 6,6 | 7,1 | 6,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig lånerente (nivå)3 | 8,4 | 8,1 | 9,1 | 8,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Råoljepris i kroner (nivå)4 | 141,0 | 231,0 | 193,0 | 168,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Internasjonal markedsvekst | 5,4 | 7,0 | 6,5 | 6,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Importveid kronekurs (44 land)5 | -1,2 | 2,5 | -0,8 | -1,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. |
2 | Endring i lagerendring i prosent av BNP. |
3 | Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. |
4 | Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. |
5 | Positivt fortegn innebærer depresiering. |
Kontakt
-
Torbjørn Eika
-
Andreas Benedictow
-
Roger Bjørnstad
-
Roger Hammersland
-
SSBs informasjonstjeneste