Husholdningenes netthandel

Nasjonalregnskapet skal beskrive alle vare- og tjenestestrømmene i økonomien. En lang rekke kriterier benyttes i sorteringen av disse strømmene i analytisk viktige kategorier, for eksempel husholdningenes konsum. Også de strømmene som forbindes med netthandel skal inkluderes, selv om det ikke er lagt opp til å identifisere netthandel i nasjonalregnskapet. Husholdningers konsum og netthandel diskuteres innledningsvis i notatet.

Netthandel er karakterisert først og fremst ved at kontakten mellom selger og konsument foregår ved hjelp av internett, og er definert i egen næring i Norsk standard for næringsgruppering (Postordre og Handel via internett). Den innenlandske omsetningen i denne næringen er, sammen med omsetning i andre detaljhandelsnæringer, en hovedkilde for bestemmelsen av husholdningenes varekonsum i nasjonalregnskapet.

Husholdningenes netthandel foregår også mot utenlandske butikker og som dermed ikke dekkes av innenlandske omsetningstall. For å få med denne delen av husholdningers varekonsum benyttes informasjon fra statistikk over bruk av betalingskort som Statistisk sentralbyrå lager. Kortdataene skiller betalinger mot utlandet fra innenlandsbetalinger. Det er også viktig å skille ut nettbetalinger knyttet til nordmenns utgifter på reise og opphold i utlandet (import reisetrafikk), idet dette fanges opp gjennom Statistisk sentralbyrås grensehandel- og reiseundersøkelser. De gjenstående betalingene sorteres i betalinger for andre tjenester kjøpt over internett og kjøp av varer.

Varer som husholdningene importerer skal tolldeklareres dersom verdien er på 350 kroner eller mer. Det betyr at varepartier med verdi under denne terskelverdien ikke deklareres og kommer derfor ikke med i statistikken over utenrikshandel med varer. Det er derfor utført særskilte beregninger i samband med tilrettelegging av data inn i nasjonalregnskapet for å få med anslag på denne importverdien.

Kortstatistikken er også benyttet til å beregne husholdningenes import av tjenester via internett. I stor grad vil dette dreie seg om ulike underholdningstjenester, spilltjenester og IT-tjenester.

De beregnede verdiene av import av både udeklarerte varer og av tjenester over internett er av ulike årsaker beheftet med usikkerhet. Andre undersøkelser viser lavere tall enn det som framkommer i beregninger gjort i samband med tilrettelegging av data til nasjonalregnskapet. Tallene som her presenteres vil derfor kunne bli underlagt ny vurdering og om nødvendig revisjon.