Hvorfor lager SSB prognoser for utviklingen i norsk økonomi?

Prognoser er et viktig planleggingsverktøy (se også faktaboks). En husholdning vil i sine valg ofte skjele til forventninger om utviklingen i makroøkonomiske forhold som renter, lønninger, boligpriser og arbeidsledigheten. For eksempel er det relevant å beregne hvor stor rentebelastningen sannsynligvis vil bli for en husholdning som vurderer å kjøpe seg en bolig.

Bedrifter vil i tillegg til den generelle makroøkonomiske utviklingen være opptatt av pris- og kostnadsutviklingen og etterspørselen. Bildet bedriftene har av markedssituasjonen er styrende for vurderingen av om de skal ansette flere arbeidere eller investere i nytt produksjonsutstyr.

Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er opptatt av hvor høy prisveksten vil bli og hvordan arbeidsledigheten ser ut til å utvikle seg når de forhandler om lønn.  

Finn flere fakta om norsk økonomi her 

Uavhengige, gratis og for alle

SSB er ikke de eneste som lager prognoser for norsk økonomi. Norges Bank setter styringsrenta, og prognosene fra Norges Bank blir dermed en begrunnelse for den styringsrenta sentralbanken setter. Finansdepartementet utarbeider sine prognoser i forbindelse med at statsbudsjettet legges fram. SSB er i denne sammenheng en uavhengig aktør.

Det er en del av SSBs oppdrag å lage prognoser som er gratis tilgjengelig for allmenheten, og gjennom tildelingsbrevet fra Finansdepartementet fremgår det at prognosearbeidet og konjunkturovervåkingen er viktige leveranser fra SSB.

SSB har publisert makroøkonomiske prognoser i mer enn 30 år. I Konjunkturtendensene beskrives den økonomiske situasjonen i Norge og utlandet og det gis anslag for økonomiske hovedstørrelser for inneværende og tre påfølgende år.

Prognosene utarbeides i hovedsak av forskere i forskningsavdelingen. Det legges stor vekt på å være åpen om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prognosene. Prognosene utarbeides ved hjelp av den empiriske makroøkonomiske modellen Kvarts. Den ivaretar regnskapsmessige forhold og økonomisk atferd, og blir løpende oppdatert med nye data. Ved å bruke en slik makroøkonomisk modell sikrer man at prognosene for de mange variablene er konsistente med hverandre og med økonomisk teori. Som en del av Konjunkturtendensene utføres ofte sensitivitetsanalyser som beskriver hvordan endrete forutsetninger påvirker prognosene. Prognosevirksomheten bidrar dermed også til å kaste lys over økonomiens virkemåte.

Hvert år, i publikasjonen Økonomisk utsyn, gjennomgås treffsikkerheten til prognosene for foregående år. I tillegg gjøres det en analyse av usikkerheten i anslagene for BNP-Fastlands Norge, konsumprisindeksen og arbeidsledighetsraten målt ved AKU, basert på prognosene SSB har publisert siden 1991. 

Kvalitetssikring av statistikken

Prognosevirksomheten bidrar også til at statistikken blir bedre. Arbeidet med å lage prognosemodellen Kvarts startet parallelt med at SSB utviklet et nytt kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) på 1980-tallet (Halvorsen m.fl. 2011). At regnskapsstrukturen i Kvarts er lik strukturen i KNR gjør at den løpende konjunkturovervåkingen bidrar til å kvalitetssikre statistikken.

I tillegg har hensynet til prognosevirksomhetens behov vært med på å utforme nasjonalregnskapets oppstillinger av data i form av detaljgrad og spesielle aggregater.

Et eksempel på et aggregat som er særegent for det norske nasjonalregnskapet, og som har fremkommet i dialog mellom nasjonalregnskapsseksjonen og prognosevirksomheten, er begrepet «Fastlands-Norge», som er hyppig brukt i analyser av norsk økonomi. 

Nyttig for andre deler av SSBs samfunnsoppdrag

Den løpende konjunkturovervåkingen er nødvendig for at også andre deler av SSBs samfunnsoppdrag blir ivaretatt. Regjeringen bruker Kvarts blant annet i arbeidet med Nasjonalbudsjettet, og Finansdepartementet får oversendt oppdatert modell og prognoser etter hver publisering av Konjunkturtendensene. Finansdepartementet utvikler så sine egne prognoser for norsk økonomi.

Siden 1990-tallet har SSB, etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet, påtatt seg å utføre makroøkonomiske beregninger for partiene på Stortinget av deres alternative statsbudsjett, se for eksempel SSBs beregninger av Frps forslag til statsbudsjett for 2013.

SSB bistår også det Tekniske Beregningsutvalget for inntektsoppgjørene med å lage anslag for den årlige veksten i konsumprisindeksen. I tillegg tar SSB på seg oppdrag fra departementer og Norges Offentlige Utredninger (NOU-er) for å analysere norsk økonomi. Alle disse delene av samfunnsoppdraget baserer seg på at SSB har en oppdatert bane for utviklingen i norsk økonomi.