Konjunkturbunnen er nådd, oppgangen blir i krabbegir

Vekstutsiktene internasjonalt er blitt lysere

Norges handelspartnere har passert konjunkturbunnen og vi anslår nå at konjunkturoppgangen i OECD området blir sterkere enn tidligere antatt. De bedrede internasjonale konjunkturene ventes også å lede til høyere vekst i de framvoksende økonomiene. Nedsiderisikoen knyttet til de internasjonale konjunkturutsiktene er imidlertid fortsatt tilstede, men synes å være noe redusert, i hvert fall på kort sikt. 

Svak konjunkturoppgang framover

Vi står overfor en moderat konjunkturoppgang. Noen av de positive impulsene som bidro til å snu konjunkturutviklingen, som kronekursen, finanspolitikken og utviklingen i boliginvesteringene, vil ikke fortsette å gi like positive impulser i årene som kommer. Rentene forblir derimot lave i lang tid og bidrar dermed til oppsvinget. Etter hvert vil også petroleumsinvesteringene bidra positivt. I tillegg har veksten internasjonalt tatt seg opp. Det borger for vekst over trendvekst, men vi venter at oppgangen vil være en av de svakeste konjunkturoppgangene siden syttitallet. 

Petroleumsinvesteringene flater ut før ny oppgang

Konjunkturnedgangen ble drevet fram av fallet i oljeprisen andre halvår 2014. Ved inngangen til 2016 var oljeprisen nede i 30 dollar fatet, men gjennom 2016 steg oljeprisen tilbake til rundt 50 dollar fatet. I tillegg indikerte framtidsmarkedet at oljeprisene skulle videre oppover. I takt med denne økningen i oljeprisen har fallet i petroleumsinvesteringer bremset opp og i de siste to kvartalene er det registrert en liten oppgang. Framover venter vi at oljeprisen vil stige til i overkant av 60 dollar fatet i 2020 og det vil bidra til at petroleumsinvesteringene kan ta seg opp mot slutten av 2018. Fram til da venter vi nokså stabile investeringer. 

Svak styrking av kronen framover

Kronekursen svekket seg kraftig i takt med fallet i oljeprisen. For de delene av næringslivet som direkte eller indirekte konkurrerer mot utenlandske bedrifter representerte denne svekkelsen en kraftig konkurranseevneforbedring. Med lavere kostnader ble det også lettere å omstille seg mot nye markeder for bedrifter som tidligere leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen. Fra starten av 2016 og til inngangen av september i år har imidlertid krona styrket seg noe mot euro, og vi venter at valutakursen vil styrkes moderat til om lag 9,0 kroner i slutten av prognoseperioden.

Lønnsveksten tar seg noe opp

Utviklingen i konkurranseevnen har også blitt forbedret gjennom moderate lønnsoppgjør etter 2014. I 2016 var årslønnsveksten 1,7 prosent, som var lavere enn både inflasjonen i samme år og lønnsveksten hos handelspartnerne. Framover vil bedret lønnsomhet og generell konjunkturoppgang føre til noe høyere lønnsvekst. Årslønnsveksten ventes å stige til 2,4 prosent i 2017, økende til 4,0 prosent i 2020. 

Nøytral finanspolitikk framover

Gjennom de siste årene har finanspolitikken vært meget ekspansiv. Framover ser det knapt ut til å være rom for ekspansiv finanspolitikk med handlingsregelens nye krittstrek på tre prosent av oljefondets verdi. Men behovet er heller ikke til stede for en like ekspansiv finanspolitikk med det konjunkturbildet vi ser for oss. Vi legger derfor til grunn en nøytral finanspolitikk i 2018. Deretter venter vi en svak tilstramming og SOBU som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge ventes å holde seg om lag konstant fram til 2020. 

Lav rente lenge

Pengepolitikken har også bidratt til å dempe konjunkturnedgangen. Fram til våren 2016 ble styringsrenta gradvis redusert og nådde 0,5 prosent. Deretter har den vært uendret. Rammelånsrenta regner vi med vil falle litt og komme ned i 2,4 prosent i begynnelsen av neste år. Vi venter at rammelånsrenta holder dette lave nivået lenge, men at den vil øke med om lag et halvt prosentpoeng i slutten av prognoseperioden. 

Boligprisene fortsetter å falle en stund

De lave rentene bidro til at boligprisene i løpet av de tre siste årene økte med hele 20 prosent. Gjennom årets første åtte måneder har veksten snudd til nedgang, og prisene var i august lavere enn ved inngangen til året, ifølge statistikk fra Eiendom Norge. Omslaget må både sees i sammenheng med det rekordhøye nivået på boligbyggingen de siste årene, endringer i boliglånsforskriften og ikke minst det høye nivået prisene var kommet opp på. Framover venter vi at den svake utviklingen i boligprisene vi har sett hittil i år vil fortsette ut året og gjennom 2018 for deretter å flate ut. I 2020 ventes boligprisene å være om lag på samme nivå som i 2016. Den lave renten og et ventet fall i boliginvesteringene bidrar til at reduksjonen i boligprisene ikke blir større. 

Mer fart i konsumet

Konsumveksten har tatt seg opp i det siste. I 2. kvartal 2017 vokste konsumet med hele 4,2 prosent, målt som årlig rate, etter klar vekst også i de tre foregående kvartalene. Selv om vi er inne i en konjunkturoppgang venter vi bare en moderat høy konsumvekst framover. Den svake utviklingen i boligprisene virker dempende på konsumet, men med fortsatt lave renter og noe økende inntektsvekst ventes konsumveksten å komme opp mot 3 prosent i slutten av prognoseperioden. 

Næringsinvesteringene på fastlandet vil snart ta seg opp

De lave rentene og mer optimistiske framtidsutsikter ventes å bidra til et moderat oppsving i næringsinvesteringene på fastlandet. Den høye veksten i kraftforsyning ventes å fortsette og industriinvesteringene vil trolig ta seg opp etter en kraftig nedgang gjennom første halvår. Men næringsinvesteringene samlet, som ofte har vært kjennetegnet av tosifrede vekstrater i konjunkturoppganger, vil ha en adskillig svakere utvikling i inneværende oppgang. Investeringsveksten ventes å ta seg opp til om lag 5 prosent i 2018 for deretter å ligge rundt 4 prosent årlig ut prognoseperioden. 

Lavere arbeidsledighet

Arbeidsledighetsraten økte med om lag halvannet prosentpoeng i takt med konjunkturnedgangen fra 2014. I midten av 2016 var ledigheten kommet opp i 5 prosent ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Siden da har ledigheten falt og er kommet ned i 4,3 prosent. En stor del av nedgangen skyldes at personer har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, som følge av både konjunkturelle forhold og en aldrende befolkning. Framover venter vi at konjunkturutviklingen bidrar til at sysselsettingen øker, men arbeidsstyrken vil også trolig ta seg opp og dermed legge en demper på nedgangen i arbeidsledigheten. Beregningene våre gir en arbeidsledighet på 3,9 prosent i 2020. 

Lav inflasjon

Etter en vekst i konsumprisindeksen (KPI) i 2016 på hele 3,6 prosent, med en inflasjonstopp i juli, er prisveksten blitt stadig lavere. Framover vil økt produktivitetsvekst kunne nøytralisere prisvirkningene av økt lønn. Vi legger til grunn en moderat internasjonal prisvekst på ferdigvarer. Med en viss styrking av krona ligger det dermed an til små negative prisimpulser fra importerte konsumvarer. Våre beregninger viser at den underliggende prisveksten vil holde seg lav og med reduserte impulser fra energiprisene venter vi at veksten i KPI kommer opp i 2,1 prosent i 2017 for deretter å falle til i underkant av 2 prosent i resten av prognoseperioden. 

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2005-2020. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen