Konjunkturomslaget etter oljenedturen nærmer seg

Oljeprisen har kommet klart opp fra svært lave nivåer tidlig i 2016, men de negative impulsene fra petroleumsvirksomheten er fortsatt store. Oljeprisfallet startet sommeren 2014 og forsterket nedgangen i petroleumsnæringens investeringer, en nedgang som begynte alt mot slutten av 2013. Dermed gikk norsk økonomi inn i en konjunkturnedgang vi nå kanskje ser enden på. Svakere krone, rentenedgang til lave nivåer og ekspansiv finanspolitikk har motvirket effektene av etterspørselsfallet fra norsk og internasjonal petroleumsvirksomhet. Våre beregninger antyder at arbeidsledigheten har nådd toppen, men at den bare vil gå svakt ned de neste årene.

Noe høyere vekst internasjonalt

Den økonomiske veksten avtok hos Norges handelspartnere inn i 2016. Vi legger til grunn for våre prognoser at veksten framover vil ta seg litt opp slik at Norges handelspartnere samlet sett kan passere konjunkturbunnen rundt kommende årsskifte. I svært mange land er det høye nivået på gjelden i husholdningene og offentlig sektor en faktor som ligger bak den svake veksten og som også demper vekstutsiktene på mellomlang sikt. Den dype og langvarige lavkonjunkturen i mange OECD-land, med høy arbeidsledighet og lav inflasjon, peker i retning av lave internasjonale renter gjennom hele prognoseperioden.

Økt eksport

Til tross for kraftig bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, har den tradisjonelle vareeksporten falt gjennom årets første halvår. Nedgang i etterspørselen fra petroleumsnæringen i utlandet har trolig – sammen med noen midlertidige faktorer – bidratt til dette forløpet. Tidsforsinkede effekter av forbedringen i kostnadsmessig konkurranseevne, forsterket av en litt høyere vekst i verdensøkonomien, trekker eksporten opp framover. Den bedrede konkurranseevnen stimulerer også aktiviteten i Norge ved å dempe importen til fordel for norsk produksjon.

Investeringsfallet i petroleumsnæringen bremser opp i 2017

Investeringene i petroleumsnæringen har så langt gått ned med 34 prosent fra toppen i 2013. Nedgangen i 2. kvartal i år var på 3,7 prosent etter at fallet gjennom de fire foregående kvartalene i gjennomsnitt var på over 5 prosent. I våre beregninger legger vi til grunn at oljeprisen gradvis vil øke fra knappe 50 dollar per fat i første halvdel av september til 60 dollar per fat ved utgangen av 2019. Kostnadskutt i kjølvannet av oljeprisfallet innebærer isolert sett til at flere feltutbygginger blir lønnsomme. Flere utbygginger trekker etterspørselen fra næringen opp, mens kostnadsbesparelsene isolert sett trekker etterspørselen ned. Vi regner med at nedgangen i petroleumsinvesteringene regnet i volum vil dempes klart gjennom 2017, og at investeringsvolumet kan komme til å øke litt i 2018 og 2019.

Stabil lav rente

Styringsrenta har vært rekordlav det siste året og ble sist satt ned i mars til 0,5 prosent. Vi tror nå at rentebunnen er nådd og at Norges Bank ikke vil endre renta før i 2019. Boliglånsrentene har falt litt gjennom første halvår, men vil neppe endres noe særlig framover, slik at rente på rammelån med pant i bolig som årsgjennomsnitt blir 2,5 prosent i 2017 og 2018, ned fra 3,2 prosent i 2015.

Svak krone

Målt med den importveide kursen er krona per 13. september styrket med 5 prosent siden nyttår. Den er likevel 23 prosent svakere enn toppnivået i februar 2013 og 15 prosent svakere enn gjennomsnittet i tiåret før oljeprisfallet. Litt økende oljepris framover trekker i retning av en sterkere krone, mens relativt høy inflasjon i Norge trekker i motsatt retning. Renteforskjellen til euroområdet ventes å holde seg som den er i dag, og samlet sett gir våre beregninger en om lag uendret kronekurs framover.

Ekspansiv finanspolitikk også i 2017

Det har vært en markert økning i budsjettunderskuddet de to siste årene. For 2017 legger vi til grunn en litt lavere vekst i offentlig etterspørsel enn i år, når man ser bort fra kjøp av kampfly, men veksten i realverdien av stønadene til husholdningene vil øke klart. Det antas at omfanget av netto skattelettelser blir på om lag 6 milliarder kroner i begge disse årene. Dermed blir finanspolitikken om lag like ekspansiv i 2017 som i 2016. For 2018 og 2019 legger vi til grunn en svak innstraming i finanspolitikken.

Midlertidig høy prisvekst

Kronesvekkelsen har bidratt til å heve prisstigningen i lang tid. En unormal økning i elektrisitetsprisene etter februar i år har trukket opp veksten i konsumprisindeksen (KPI) ytterligere, og i august var prisveksten oppe i hele 4,0 prosent. Vi regner nå med at årsveksten i KPI blir på 3,4 prosent i år. Kronesvekkelsen får gradvis mindre betydning, og sammen med lav lønnsvekst vil det få den underliggende prisstigningen til å falle. Vi legger til grunn at energiprisene samlet sett vil vokse om lag som andre priser framover, og med en viss økning i miljøavgifter, regner vi med en KPI-vekst på rundt 2,0 prosent i de neste årene.

Markert reallønnsnedgang i 2016

Konjunkturnedgangen har bidratt til at lønnsveksten har avtatt. Fra en årslønnsvekst på 3,9 prosent i 2013, var den i 2015 kommet ned i 2,8 prosent. Vi regner nå med at sysselsettingsnedgangen i høytlønnede oljerelaterte næringer vil bidra til at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir på 2,3 prosent i år, noe som er litt lavere enn rammen for industrien på 2,4 prosent. Gjennomsnittlig reallønn faller dermed ifølge våre beregninger med 1,1 prosent. Bedring av konjunkturene og klart lavere KPI-vekst vil deretter bidra til en positiv og svakt økende reallønnsvekst.

Moderat konsumvekst

Redusert sysselsetting og reallønnsfall vil bidra til en svært beskjeden vekst i disponibel realinntekt for husholdningene i år, til tross for reduserte renter og noe skattelette. Endringer i inntekt slår langsomt ut i konsumet. Vi venter derfor en konsumvekst på 1,9 prosent i år, noe som kun er marginalt lavere enn veksten i fjor. Når inntektsveksten bedres de neste årene, øker veksten i konsumet noe og kommer opp i 2,6 prosent i 2019.

Høy aktivitet i boligmarkedet

Godt hjulpet av stadig lavere renter, som ventes å vedvare, har boligprisene steget markert også i 2016. Med utsikter til bedrede konjunkturer regner vi med at boligprisene vil øke også framover, men i et litt lavere tempo. Som årsgjennomsnitt ligger det an til at prisveksten kommer opp i vel 7 prosent i år og litt over 5 prosent neste år. Den kraftige boligprisveksten gjennom 2014 og 2015 har bidratt til en markert vekst i boligbyggingen gjennom fjoråret og så langt i år. Det økte tilbudet av boliger som følger av dette, vil dempe veksten i boligprisene i 2018 og 2019.

Våre prognoser er generelt beheftet med usikkerhet, ikke minst gjelder det boligprisene. Hvis rentene skulle øke eller kredittgivningen strammes kraftig til, vil prisene kunne falle. Ifølge våre beregninger – som i dette tilfellet er basert på stiliserte forutsetninger – vil en tenkt økning i rentene husholdningene står overfor på 2 prosentpoeng i begynnelsen av 2017 føre til at boligprisene i 2019 vil være rundt 14 prosent lavere enn i vår prognose. Det impliserer et fall fra 1. kvartal 2017 til 4. kvartal 2019 på nær 11 prosent.

Moderat økning i fastlandsnæringenes investeringer

Det har vært små bevegelser i investeringene i fastlandsnæringene gjennom det siste halvannet året. Veksten i 2. kvartal er så langt registrert til 2,1 prosent. Vi tror dette representerer starten på et meget forsiktig oppsving, men det er først i 2018 at veksten blir av noe særlig omfang. I år er det spesielt investeringene i industri og kraftforsyning som trekker opp. Etter hvert vil veksten i tjenesteytende næringer gi klarere bidrag til oppgangen.

Forsiktig økning i aktivitetsveksten gir beskjeden nedgang i arbeidsledigheten

To år med konjunkturnedgang har økt arbeidsledigheten målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) med 1,5 prosentpoeng til 4,8 prosent. Det meste av ledighetsøkningen kom tidlig i nedgangskonjunkturen, og økningen inneværende år har så langt bare vært på 0,2 prosentpoeng.

Den økonomiske veksten har tatt seg opp gjennom inneværende år, og fra tidlig i 2017 venter vi at BNP Fastlands-Norge vil øke mer enn trendveksten som er anslått til om lag 2 prosent.

Våre beregninger viser at sysselsettingen, som har falt litt gjennom de tre siste kvartalene, vil ta seg litt opp allerede inneværende halvår. Arbeidsledigheten ser som årsgjennomsnitt ut til å bli 4,7 prosent i 2016, men deretter vil den gå litt ned etter hvert som sysselsettingen tiltar. Nedgangen i AKU-ledigheten ventes imidlertid å stoppe opp mot slutten av 2017 når også arbeidstilbudet begynner å ta seg opp. I beregningene er arbeidsledighetsraten da på rundt 4,3 prosent, og der vil den bli liggende ut perioden. 

 

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2004-2019. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen