Konjunkturtendensene

Det var særlig utviklingen i husholdningenes forbruk som holdt veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge oppe i 1. kvartal i år. Den sterke konsumveksten kan peke i retning av at husholdningene raskt valgte å tolke økningen i rentenivået i annet halvår i fjor som forbigående. Den fortsatte oppgangen i husholdningenes etterspørsel og i produksjonen i enkelte tjenesteytende næringer kan imidlertid også henge sammen med at det tar tid før svekkede vekstimpulser fra eksport- og investeringer forplanter seg til resten av økonomien. Disse etterspørselskomponentene viste ifølge de nye nasjonalregnskapstallene avtagende vekst gjennom fjoråret og inn i 1999. Tall frem til og med mars i år antyder dessuten at sysselsettingen nå flater ut. Det ser videre ut til at nedgangen i arbeidsledigheten har stoppet opp. Dette kan være en indikasjon på at den brede oppgangen gjennom perioden 1993-1998 likevel er i ferd med å rundes av.

Den sterke veksten i sysselsettingen gjennom flere år har ført til svært høy yrkesaktivitet og tiltakende press i arbeidsmarkedet. I årene fremover vil derfor produktivitetsutviklingen trolig sette en klar grense for veksten i fastlandsøkonomien. Flere forhold tyder imidlertid nå på at utviklingen i etterspørselen vil bidra til at norsk økonomi inneværende år vil ha vekst godt under sitt langsiktige gjennomsnitt. Svakere vekst hos Norges viktigste handelspartnere i år enn i fjor og svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom flere år trekker i retning av fortsatt svak vekst i eksporten av tradisjonelle varer. I tillegg vil innretningen av finans- og pengepolitikken virke kontraktivt på norsk økonomi i 1999, samtidig som betydelig nedgang i oljeinvesteringene gir en negativ etterspørselsimpuls til norsk økonomi både i år og særlig neste år.

Etter flere år med et relativt høyt investeringsnivå og avslutning av flere store innenlandske investeringsprosjekter ligger det videre an til nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien inneværende år. Det er dermed først og fremst husholdningenes forbruk som bidrar til vekst i samlet innenlandsk etterspørsel og produksjon fra 1998 til 1999. Sysselsettingen vil trolig endre seg lite inneværende år, men vi venter en viss oppgang i ledigheten gjennom året. Mindre omfattende ubalanser i arbeidsmarkedet fremover enn gjennom de siste årene, og redusert lønnsomhet i deler av næringslivet tilsier noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Oppslutningen om anbefalingene i Arntsen-utvalgets innstilling så langt i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning. Det ligger videre an til at veksten i konsumprisene inneværende år vil bli litt høyere enn i fjor, og vel ett prosentpoeng over konsumprisveksten i euro-området. Med en viss nedgang i importen og en oljepris på rundt 14 dollar per fat gjenom resten av 1999, vil utenriksøkonomien igjen vise overskudd.

For neste år regner vi med noe sterkere vekst i husholdningene inntekter, først og fremst som følge av en forventet nedgang i rentenivået gjennom inneværende år. En viss oppgang i BNP-veksten hos våre europeiske handelspartnere trekker i retning av moderat høyere vekst i den tradisjonelle delen av vareeksporten. Sammen med tendenser til utflating i investeringene bidrar dette til at veksten i fastlandsøkonomien tar seg litt opp. BNP for Fastlands-Norge vil imidlertid også i 2000 øke klart langsommere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene, som er rundt 2,5 prosent. På årsbasis kan ledigheten bli noe høyere enn i 1999. Lønnsveksten vil gå ytterligere ned, og prisveksten vil bevege seg i retning av prisveksten i euro-området. Økt petroleumseksport bidrar til ytterligere bedring av utenriksøkonomien, og til at offentlige regnskaper vil vise store overskudd.