Økonomiske analyser, 6/1999

Konjunkturtendensene

Publisert:

Nye nasjonalregnskapstall frem til og med 2. kvartal i år underbygger bildet av at konjunkturoppgangen i fastlandsøkonomien er over. Etter en vekst på 3,5 prosent per år gjennom fem-seks år, har BNP for Fastlands-Norge endret seg lite gjennom de siste fire kvartalene. Sysselsettingen ser ut til å ha stabilisert seg og nedgangen i ledigheten har stanset opp. Konsumprisene har så langt i år økt i om lag samme tempo som gjennom 1998, mens lønnsveksten ser ut til å bli noe lavere enn i fjor. Markert fall i importen og sterk oppgang i oljeprisene har bidratt til at driftsbalansen igjen viser overskudd, og norske kroner har styrket seg betydelig overfor euroen.

På samme måte som konjunkturoppgangen tidligere på 1990-tallet ble båret frem av en bredt basert vekst i etterspørselen, er det en rekke forhold som nå bidrar til avmatning:

  • Investeringene er på vei ned, etter sterk vekst gjennom flere år
  • Lavere vekst hos Norges viktigste handelspartnere og redusert kostnadsmessig konkurranseevne gir svakere impulser til tradisjonell eksport.
  • Finanspolitikken er blitt forsiktig strammet til inneværende år
  • Pengepolitikken er blitt lagt om i kontraktiv retning gjennom oppjustering av rentenivået.

Virkningene av renteoppgangen er imidlertid nå i ferd med å bli reversert, i takt med en gradvis nedgang i rentenivået. Det ligger dermed an til at husholdningenes etterspørsel vil ta seg noe opp neste år, samtidig som nedgangen i fastlandsinvesteringene kan stanse opp. På den annen side ligger det an til en betydelig sterkere nedgang i petroleumsinvesteringene i 2000 enn i 1999. Samlet sett trekker utviklingen i etterspørselen i retning av tilnærmet nullvekst i Fastlands-Norges BNP inneværende år, og forholdsvis moderat økning neste år. Med utflating av petroleumsinvesteringene, stabilisering av rentenivået og litt sterkere eksportvekst ligger det imidlertid an til at veksten i Fastlands-Norges BNP igjen kan nærme seg et normalt nivå i 2001.

De mange investeringsprosjektene som er gjennomført de siste årene vil trolig bidra til en sterkere produktivitetsvekst i norsk økonomi i de neste to årene enn det vi opplevde gjennom de foregående tre. Sysselsettingen vil dermed bare øke beskjedent. Med en viss demografisk betinget vekst i arbeidstyrken ligger det derfor an til en moderat økning i ledigheten. Noe mindre press i arbeidsmarkedet vil bidra til en noe svakere lønnsvekst de neste to årene enn gjennom de foregående tre. Redusert lønnsvekst og relativt stabile importpriser trekker i retning av en konsumprisvekst ned mot nivået i euro-området i løpet av de neste par årene. Sterk økning i petroleumsproduksjonen som følge av omfattende utbygging i Nordsjøen gjennom de siste årene vil bidra til meget betydelige overskudd i driftsregnskapet overfor utlandet, selv om oljeprisen ikke vil holde seg helt på dagens høye nivå.

De forventet store overskuddene i utenriksøkonomien de neste årene gjenspeiler at vi nå kommer inne i en høstningsfase i Nordsjøen, med en historisk sett svært høy produksjon og relativt lave investeringer. Anslagene for utenriksøkonomien er derfor svært følsomme for endringer i oljeprisen. Utviklingen gjennom det siste året understreker at svingninger i denne prisen lett smitter over på kronekursen, og dermed kan få uventede følger for utviklingen i fastlandsøkonomien.

Også andre forhold bidrar til at det knytter seg usikkerhet til den skisserte utviklingen i norsk økonomi. Ifølge våre anslag vil Norge begynne det neste tusenåret med en arbeidsledighet som er lavere enn i 1997, en historisk sett høy yrkesaktivitet og tilnærmet full kapasitetsutnytting. økonomien vil dermed fortsatt være følsom for uventet sterk vekst i etterspørselen, for eksempel fra petroleumssektoren eller husholdningene. Arbeidsmarkedet kan også raskt strammes til, dersom produktivitetsveksten ikke igjen kommer opp på et historisk normalt nivå.

Kontakt