Rapporter 2015/10
Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2014
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal
- Publikasjonen er en del av serien
- Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal
De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge kommer inne i en periode med svakere vekst etter at oljeprisen falt dramatisk gjennom andre halvdel av 2014 og inn i 2015.
De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge kommer inne i en periode med svakere vekst etter at oljeprisen falt dramatisk gjennom andre halvdel av 2014 og inn i 2015. Etter nærmere fire år med en oljepris på over 100 dollar fatet, falt den ned mot 45 dollar i første halvdel av januar 2015, før den snudde og kom litt over 60 dollar midt i februar 2015. Lavere oljepris gir lavere aktivitet på norsk sokkel, noe som har ringvirkninger for fastlandsøkonomien med svakere sysselsettingsutvikling, økt arbeidsledighet og lavere reallønnsvekst.
Internasjonalt er konjunkturene fortsatt svake i mange land, og etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer er fortsatt merkbare. Det er imidlertid tendenser til noe bedre utvikling hos noen av våre handelspartnere, især Storbritannia og USA, samtidig som man kan forvente at konjunkturutsiktene internasjonalt kan bedre seg noe som følge av fallet i oljeprisen. Veksten i norske eksportmarkeder økte noe i fjor og ventes i 2015 også å holde seg over den lave veksten i 2011 og 2012. I 2016 og 2017 ventes veksten internasjonalt å ta seg ytterligere litt opp.
Oljeprisfallet bidrar til å svekke verdien av norske kroner i forhold til andre valutaer. Svakere krone trekker isolert sett husholdningenes kjøpekraft ned, som følge av høyere priser, mens oljeprisnedgangen i seg selv trekker i motsatt retning. Det noe svakere vekstbildet vi ser for oss i 2015 drives mye av fallende olje¬investeringer og lavere konsumvekst. En svekket krone vil imidlertid styrke norsk kostnadsmessig konkurranseevne og gi impulser til høyere vekst innenfor konkur¬ranseutsatte næringer både blant eksportørene og for de som produserer for hjemmemarkedet. Lavere renter vil virke positivt på innenlandsk etterspørsel.
Vi regner med at arbeidsstyrken øker noe mer enn sysselsettingen inneværende år og neste år, slik at arbeidsledigheten går noe opp. En svakere konjunktursituasjon gjør at befolkningsveksten forventes å reduseres noe gjennom litt lavere innvand¬ring og noe økt utvandring sammenliknet med hva som ellers ville ha vært tilfelle. Økningen i arbeidsledigheten vil dempes av dette og at også enkelte bosatte trekker seg ut av arbeidsmarkedet når jobbmulighetene reduseres.
Etter en klar produksjonsvekst i primærnæringene i fjor, ventes det små endringer i produksjonen i år. Industriproduksjonen for landet som helhet ventes å gå litt ned i år, så også i Møre og Romsdal, mens produksjonsutviklingen i bygge- og anleggs¬virksomhet fortsatt ventes å bli positiv. Produksjonen i markedsrettet tjenesteyting ventes å gå svakt opp, men klart mindre enn i fjor, mens produksjonen i offentlig forvaltning øker omtrent på linje med i fjor.
Møre og Romsdal hadde oppgang i sysselsettingen i 2014, med økt sysselsetting i alle hovednæringene bestående av primærnæringene, industri, bygge- og anleggs¬virksomhet og markedsorientert og offentlig tjenesteyting. Anslagene viser en svak sysselsettingsvekst i år, målt som årsgjennomsnitt, og klart svakere enn i fjor. Det ventes nedgang i industrisysselsettingen mens offentlig tjenesteyting bidrar mest til veksten.
Sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal ventes å bli svak, men positiv, også til neste år, med forventet oppgang omtrent som anslått for landet som helhet. Det ventes små endringer i sysselsettingen i primærnæringene og industrien, mens det ventes positiv utvikling i bygge- og anleggsvirksomhet og offentlig tjenesteyting.
Folketallet i Møre og Romsdal gikk klart opp i 2013, om enn ikke så mye som i rekordåret 2012. Tall for de tre første kvartalene av 2014 viser fortsatt klar økning i folketallet. Dette har sammenheng med et positivt fødselsoverskudd, at over¬skuddet i nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg oppe, samtidig som nettoutflyttingen til andre regioner i Norge er noe lavere enn i året før. Veksten i folketallet ventes å fortsette, men med noe dempet vekst i nettoinnvandringen. Det samme gjør antall personer i yrkesaktiv alder. Den anslåtte utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen indikerer en økning i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal både i år og til neste år, men fortsatt vil ledigheten i fylket være lavere enn på landsbasis.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal. Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2014
- Ansvarlige
-
Lasse Sigbjørn Stambøl, Torbjørn Eika, Håvard Hungnes
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2015/10
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Oppdragsgiver
-
Sparebanken Møre.
- Emne
-
Konjunkturer
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537-9111-1
- ISBN (trykt)
-
978-82-537-9110-4
- ISSN
-
1892-7513
- Antall sider
-
55
- Målform
-
Bokmål
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
Lasse Sigbjørn Stambøl
-
Torbjørn Eika
-
SSBs informasjonstjeneste