Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal

Den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge er inne i en periode med noe svakere vekst etter at landet opplevde en moderat konjunkturoppgang i 2011 og de tre første kvartalene av 2012. Utviklingen internasjonalt preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land, og vi kan ikke regne med noen drahjelp fra utlandet av betydning med det første. Det er imidlertid tendenser til at nedgangen internasjonalt er i ferd med å stoppe opp, og at man etter hvert kan forvente en moderat konjunkturoppgang hos våre handelspartnere, men da fra et lavt nivå. En styrket norsk kostnadsmessig konkurranseevne på grunn av svekket kronekurs kan ”isolert sett” gi impulser til litt høyere vekst innenfor konkurranseutsatte næringer.

En økning i veksten i norsk økonomi er trolig fortsatt betinget av at det blir positiv utvikling i innenlands etterspørsel. Lave renter vil fortsatt virke positivt på innen¬landsk etterspørsel. Fra neste år vil finanspolitikken gi litt større impulser til veksten som følge av høy vekst i stønadene og skattestimulanser, noe som øker hushold¬ningenes etterspørsel. Det forventes sysselsettingsvekst framover, men ikke så høy som i 2012.

Vi regner med at arbeidstyrken øker om lag på linje med sysselsettingen i årene framover. Høy innvandring fra nærliggende økonomier med ledighetsrater vesentlig over det norske nivået bidrar til at ledigheten ikke går mye ned, selv om veksten i sysselsettingen tiltar fram mot 2016. Økt yrkesdeltaking fra eldre arbeidstakere trekker i samme retning. En noe høyere ledighet i 2013 og framover enn vi har hatt de to foregående årene, bidrar til å dempe reallønnsveksten. Det samme gjør en noe høyere prisvekst som skyldes en litt svakere kronekurs. Veksten i husholdningenes realdisponible inntekt vil fortsette, men i et noe lavere tempo enn i de siste årene. Det vil dempe veksten i boligmarkedet de nærmeste årene. Investeringene i petroleumsvirksomheten er fortsatt høy, og vil trolig holde seg høy også de neste årene, dog med lavere vekstrater.

Industriproduksjonen for landet som helhet ventes å gå opp i år, så også i Møre og Romsdal. Byggeaktiviteten i fylket holder seg godt oppe. Produksjonen i privat tjenesteyting ventes å øke, men noe mindre enn i fjor, mens produksjonen i offentlig forvaltning øker omtrent på linje med i fjor.

Møre og Romsdal hadde oppgang i sysselsettingen i første halvår i år, med økt sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og i privat og offentlig tjenesteyting, mens sysselsettingen i industri og primærnæringene trekker noe ned. Anslag viser sysselsettingsøkning i år, målt som årsgjennomsnitt, men noe svakere vekst enn i fjor. Det foregår samtidig en vekst i arbeidsstyrken som er litt sterkere enn veksten i sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten på årsbasis ventes å ligge litt høyere i år enn i fjor, men fortsatt lavere enn på landsbasis.

Sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal ventes å bli positiv også til neste år og i 2015, med oppgang litt i underkant av anslått vekst for landet som helhet. Sysselsettingen i primærnæringene ventes fortsatt å trekke litt ned, mens det ventes positiv utvikling i bygge- og anleggsvirksomhet, i privat og offentlig tjenesteyting og i 2015 også i industrien.

Folketallet i Møre og Romsdal gikk klart opp i 2012. Vi må helt tilbake til 1953 for å finne et år med sterkere befolkningsøkning, målt i antall personer. Dette har sammenheng med et positivt fødselsoverskudd, at overskuddet i nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg høyt, samtidig som utflyttingen til andre regioner i Norge kun går moderat opp. Veksten i folketallet ventes å fortsette, men med noe dempet vekst i nettoinnvandringen. Det samme gjør antall personer i yrkesaktiv alder. Den anslåtte utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen indikerer en liten økning i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal til neste år men små endringer i ledigheten i 2015.