Kraftigere konjunkturnedgang i vente

Det har vært en kraftig nedbremsing av veksten gjennom de første tre kvartalene i år, og fra 2. til 3. kvartal var det et klart fall i husholdningenes konsum, boliginvesteringer og investeringene i fastlandsbaserte næringer. Sterk vekst i offentlig etterspørsel har bidratt til at produksjonen i fastlandsøkonomien likevel har økt, om enn ikke mye. Ifølge de siste tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap har BNP Fastlands-Norge i løpet av årets tre første kvartaler bare økt med 0,8 prosent regnet som årlig rate. Nesten fem år med kraftig vekst er dermed over.

Kraftig internasjonal nedgang

Konjunkturnedgangen internasjonalt er i full gang, og den ligger an til å bli kraftig. I mange OECD-land har BNP falt gjennom sommerhalvåret. I samme periode økte prisveksten og styringsrentene i mange land. Siden midten av september er den allerede tynnslitte tilliten i og til finansmarkedene blitt ytterligere svekket. Aksjekursene på verdens børser har gått kraftig ned. Banknæringen i mange land er i krise, og kredittmarkedene fungerer generelt dårlig. Dette fører til at produksjon og etterspørsel begrenses av en mer restriktiv utlånspraksis. Myndighetene i en rekke land har igangsatt – og varsler framtidige – stabiliseringspakker for kredittmarkedet samt penge- og finanspolitiske stimuleringstiltak i stor skala.

Strammere utlånspraksis forsterker nedgangen

Den internasjonale finanskrisen påvirker også utviklingen i norske finansinstitusjoner. Bankene har hatt problemer med å refinansiere sine markedslån både hjemme og internasjonalt. De har også hatt tap på sine verdipapirbeholdninger. Når det internasjonale tilbakeslaget i tillegg bidrar negativt til norsk økonomi, er det grunn til å tro at bankene vil slanke balansene og øke egenkapitalandelene ved å stramme inn utlånspraksisen overfor så vel næringslivet som husholdningene framover.

Fall i privat fastlandsetterspørsel

Husholdningene ventes å øke sin finansielle sparing i tiden framover, og deres etterspørsel vil fortsette å falle langt inn i 2009. Som årsgjennomsnitt anslås konsumet å falle med 1 prosent og boliginvesteringene med over 17 prosent i 2009. Fastlandsnæringene ventes også å redusere realinvesteringene kraftig fra i år til neste år. Den internasjonale konjunkturnedgangen vil videre bidra til en svak utvikling for eksportorientert virksomhet. Svikten i etterspørselen er bredt basert, og mange næringer må derfor vente fall i aktivitetsnivået en stund framover.

Positive impulser fra petroleumssektoren

Oljeprisen er kraftig redusert gjennom siste halvår, og oljeselskapenes forventninger til framtidige oljepriser er sikkert redusert betydelig. Det kan ha ført til at noen prosjekter legges på is. Vi legger til grunn at oljeprisene vil ta seg opp gjennom andre halvår 2009, og at investeringsaktiviteten i sektoren vil holde seg oppe og til dels øke noe. Dette vil dermed være et stabiliserende element i norsk økonomi.

Lavere renter og ekspansiv finanspolitikk

Norske myndigheter har bedre forutsetninger enn myndighetene i andre land for å begrense utslagene av krisen ved at man har opparbeidet seg et betydelig handlingsrom i den økonomiske politikken. Styringsrentene ble i løpet av oktober satt ned med 1 prosentpoeng. Dette har bidratt til at bankenes utlånsrente har kommet klart ned i løpet av de siste månedene. Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta raskt kommer ytterligere ned og når en bunn på 2,75 prosent rundt årsskiftet 2009-2010. Regjeringens finanspolitiske opplegg som vedtas i disse dager, innebærer klare stimulanser til økonomien, og det er varslet at finanspolitikken vil bli lagt om ytterligere i ekspansiv retning i 2009. Vi har lagt til grunn for beregningene en økning i offentlig forvaltnings produktkjøp på 15 milliarder kroner i 2009 og ytterligere 15 milliarder kroner i 2010.

Økt arbeidsledighet

Vi antar at stimuleringstiltakene vil bidra til at produksjonsnedgangen vil stoppe opp et stykke ut i neste år. Den internasjonale nedgangen vil også dempes utover i 2009 og slå om til konjunkturell oppgang mot slutten av 2010 eller begynnelsen av 2011. Arbeidsledigheten vil imidlertid trolig komme til å øke i lang tid. Vi tror at antall arbeidsledige personer vil komme over 100 000 i løpet av 2009, og at arbeidsledigheten vil nå 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2010, før den faller litt i løpet av 2011.

Fra høy til lav prisvekst

Prisveksten i Norge har tiltatt i det siste. Ikke minst har sterk vekst i energiprisene bidratt til at tolvmånedersveksten i konsumprisene, målt ved konsumprisindeksen (KPI), i oktober kom opp i 5,5 prosent. Gjennom de siste månedene har det vært et kraftig fall i energiprisene, og det vil trolig bidra til at veksten i KPI i november kommer under 4 prosent, for så å falle ytterligere i desember. På årsbasis regner vi med at KPI-veksten blir 3,9 prosent i 2008 og 2 prosent i 2009.

Redusert lønnsvekst

Høyt press i arbeidsmarkedet og de senere årenes høye lønnsomhet i næringslivet førte til store tarifftillegg i våres og bidrar til at lønnsveksten på årsbasis anslås til 5,9 prosent i år. Dette vil i så fall være den høyeste lønnsveksten siden 1998. Med et svakere arbeidsmarked framover, samt dårligere lønnsomhet, vil lønnsveksten avta kraftig neste år. Høyt overheng inn i 2009 bidrar likevel til at lønnsveksten kan komme opp i 4 prosent på årsbasis.