Nasjonalregnskapet

Kunnskapsbank for analyse av norsk økonomi

Publisert:

6. oktober 2004

I dag legger Finansdepartementet fram nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet for neste år. Nasjonalbudsjettet gir prognoser for norsk økonomi, og beskriver den økonomiske politikken som regjeringen ønsker å føre i 2005. Statsbudsjettet inneholder statens planlagte inntekter og utgifter neste år. Nasjonalregnskapet, som lages av Statistisk sentralbyrå, er den viktigste datakilden for nasjonalbudsjettet. Statsbudsjettet bygger på statsregnskapet, som er en del av nasjonalregnskapet.

Forfatter: Tor Skoglund

Stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet gir en analyse av konjunkturutviklingen, og inneholder anslag for utviklingen neste år i bruttonasjonalproduktet (BNP) og andre hovedtall for norsk økonomi. Utgangspunktet for anslagene er de siste publiserte tallene fra nasjonalregnskapet. Finansdepartementets vurderinger av utviklingen framover kan avvike fra vurderingene til Statistisk sentralbyrås og andre institusjoner som utarbeider prognoser for norsk økonomi. Faktagrunnlaget for prognosene er imidlertid felles, nemlig nasjonalregnskapet. Både Finansdepartementet, SSB og andre institusjoner bruker økonomiske modeller som er tallfestet ved hjelp av nasjonalregnskapstall. For å få en ryddig offentlig diskusjon av framtidsutsiktene for norsk økonomi, er det viktig at de ulike institusjonene bygger på det samme faktagrunnlaget når det gjelder fortiden.

Nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet viser regjeringens planer når det gjelder skatter og avgifter, hvor mye penger som skal brukes, og til hvilke formål. Regjeringens politikk påvirker i stor grad bedriftenes, husholdningenes og kommunenes økonomiske situasjon i 2005. Nasjonalregnskapstallene, og tolkningen av dem, vil derfor indirekte få betydning for folks hverdag neste år.

Hva er et nasjonalregnskap?

Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet viser hvordan varer og tjenester produseres, importeres og anvendes, og hvordan inntekter skapes, fordeles og brukes. Bruttonasjonalproduktet er et sentralt begrep i nasjonalregnskapet. BNP gir et sammenfattet uttrykk for den samlede verdiskapingen i samfunnet, og brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land.

Nasjonalregnskapet er en kunnskapsbank som bygger på tall fra de fleste av SSBs økonomiske statistikker. På enkelte områder kan annen statistikk utnyttes mer eller mindre direkte i nasjonalregnskapet, mens det på andre områder er nødvendig med omfattende beregninger. Nasjonalregnskapstallene skal tilpasses gitte definisjoner, bestemt av internasjonale anbefalinger og forpliktelser. Tallene skal dessuten være innbyrdes avstemte. For eksempel skal summen av lønnsutgiftene for alle bedrifter og stat og kommune tilsvare de samlede lønnsinntektene for landets husholdninger.

Grensen for hva nasjonalregnskapet omfatter er svært vid. Det gjøres blant annet anslag for uregistrert virksomhet (svart arbeid). Husarbeid i form av rengjøring, matlaging og barnepass som utføres av husholdningens egne medlemmer, er imidlertid ikke inkludert.

For å kunne analysere den økonomiske utviklingen, er det nødvendig å vite om økningen i produksjonsverdien i en næring skyldes at volumet har økt, eller at prisene på næringens produkter har økt. I nasjonalregnskapet tallfestes både bidraget fra volumendring og bidraget fra prisendring. Volumendringen benevnes som endringen målt i faste priser. En sentral størrelse i nasjonalregnskapet er den prosentvise veksten i BNP målt i faste priser.

Nasjonalregnskapet har en lang tradisjon

SSB startet arbeidet med å utvikle et nasjonalregnskap for Norge like etter krigen. Arbeidet ble ledet av tidligere forskningsdirektør Odd Aukrust. Også de første nasjonalbudsjettene ble offentliggjort på denne tiden. Allerede fra starten var de to systemene knyttet nært sammen, der det første gjaldt fortiden og det andre framtiden. Professor Ragnar Frisch, som i 1969 fikk den første Nobelprisen i økonomi, blir regnet som opphavsmann til begge betegnelsene. Frisch var også en av pionerene bak utviklingen av nasjonalregnskapet i Norge.

Også grunnlag for langsiktige analyser

Nasjonalregnskapet inneholder sammenhengende tall tilbake til 1970. Det finnes også enkelte hovedtall som strekker seg helt tilbake til 1865. Dette gir et godt grunnlag for å lage framskrivinger av norsk økonomi for et lengre tidsperspektiv enn ett år. Hvert fjerde år har Finansdepartementet utarbeidet et langtidsprogram som inneholder perspektivtall for norsk økonomi 40-50 år fram i tid. Slike beregninger bygger på økonomiske modeller som er tallfestet ved hjelp av tall fra nasjonalregnskapet.

Kvalitet

I nasjonalregnskapet innarbeides ny informasjon om norsk økonomi etter hvert som den foreligger. Kvartalsregnskapet, som publiseres vel to måneder etter utgangen av kvartalet, inneholder den mest oppdaterte informasjonen. De første årstallene offentliggjøres i Økonomisk utsyn, som publiseres i mars måned. For å få best mulig kvalitet på de endelige nasjonalregnskapstallene, er det viktig at SSB bruker nødvendig tid til å tilrettelegge grunnlagsstatistikken til nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet bruker man relativt lang tid på å bearbeide.

Noen endringer i nasjonalregnskapet er av en slik karakter at de ikke kan innarbeides direkte uten at det skaper problemer for sammenlignbarheten med publiserte tall for tidligere år. Eksempler på dette er nye definisjoner, basert på nye internasjonale retningslinjer, eller større omlegginger av viktig grunnlagsstatistikk. SSB foretar derfor med noen års mellomrom mer omfattende revisjoner av nasjonalregnskapstallene. Dette er omtalt som hovedrevisjoner eller tallrevisjoner.

Satellittregnskaper

For enkelte områder av økonomien kan det utarbeides såkalte satellittregnskaper som bygger på nasjonalregnskapets begreper og tall, men foretar spesielle tilpasninger eller inndelinger for å kunne belyse området mer inngående enn det ordinære regnskapet. Det fylkesfordelte nasjonalregnskapet viser hvordan bruttonasjonalproduktet og andre størrelser fordeler seg på fylker i Norge. Satellittregnskapet for miljø og naturressurser viser sammenhengene mellom økonomisk virksomhet og utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft. I satellittregnskapet for turisme belyses turisme og reiseliv i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Det arbeides nå med å utarbeide satellittregnskap for helse.