Låneopptaket på nivå med bruttorealinvesteringene

Mye av husholdningenes låneopptak er lån med pant i bolig. Husholdningenes låneopptak er derfor nært knyttet til verdiutviklingen på boliger og bruttorealinvesteringene som i hovedsak består av boliginvesteringer.

Høyere låneopptak før finanskrisen

Forskjellen mellom husholdningenes netto låneopptak og bruttorealinvesteringer var på kun 4 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode. I tidligere perioder har denne avstanden vært betydelig større – spesielt i perioden frem til og med 2008 da finanskrisen slo inn i norsk økonomi. I 2006 var låneopptaket hele 71 milliarder kroner høyere enn bruttorealinvesteringene. Denne avstanden holdt seg høy helt frem til 2. kvartal 2008 da boligprisene begynte å falle etter en lang sammenhengende vekstperiode. Både realinvesteringene og gjeldsopptaket falt i den etterfølgende perioden, men fallet i gjeldsopptaket var langt sterkere. I firekvartalsperioden frem til 2. kvartal 2009 var låneopptaket 4 milliarder kroner mindre enn bruttorealinvesteringene. I den siste treårsperioden har det vært jevn vekst i både låneopptak, bruttorealinvesteringer og boligpriser. I den samme perioden har låneopptaket ligget jevnt over bruttorealinvesteringene.

Sammensatte spareprodukter gav store utslag i statistikken før finanskrisen

I perioden frem til finanskrisen tok husholdningene opp lån for å investere i innskudd med indeksert avkastning. På det meste hadde husholdningene over 30 milliarder kroner i slike lån, og i 2006 var opptaket av slike lån på 15 milliarder kroner. Denne type investering tok brått slutt, og lånene ble raskt nedbetalt under og etter finanskrisen. Dette forholdet er også med på å forklare noe av de kraftige svingningene i husholdningenes låneopptak før og under finanskrisen.

Avvik mot inntektsregnskapet

Fortsatt er det slik at nettofinansinvesteringene er betydelig høyere i inntektsregnskapet enn i finansregnskapet fra 4. kvartal 2009 til 2. kvartal 2013. I denne versjonen av finsansregnskapet er nettofinansinvesteringene, summert gjennom denne perioden, revidert opp med 4,6 milliarder i forhold til forrige versjon som ble publisert i juni.

Revisjoner i forhold til finansregnskapet publisert i juni 2013

Revisjoner i husholdningenes finansregnskap skyldes vanligvis oppdatert primærstatistikk som inngår som input i beregningene. I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid med etterprøving og kvalitetssikring av beregningene som også kan skape revisjoner. Det eksisterer ikke regnskapsstatistikk for husholdninger og ideelle organisasjoner. Sektoren blir derfor tallfestet på basis av statistikk for sektorer med fordrings- eller gjeldsforhold til husholdningene, samt beregninger basert på andre kilder som for eksempel VPS, aksjonærregister og selvangivelser. I denne versjonen av finansregnskapet er husholdningenes skattefordringer på statsforvaltningen som følge av at deler av skatteinnbetalingen blir satt av til tilbakebetalinger revidert på grunn av endret bruk av kilde. Denne revisjonen slår først og fremst ut i endret kvartalsmønster. I hele perioden fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2013 er sum transaksjoner revidert opp med 3,3 milliarder kroner. Videre er husholdningenes investeringer i forsikringsreserver endret i 4. kvartal 2012 og 1. kvartal 2013, men revisjonene er omtrent like store med motsatt fortegn. Dette skyldes revidert primærstatistikk. Investeringer i unoterte aksjer er også revidert i 2012 på grunn av oppdaterte kilder.