Langsiktige virkninger på norsk makroøkonomi og næringsstruktur av en høyere internasjonal rente

Dette notatet har tre hensikter. Den første er å anslå kvantitativt langsiktige virkninger for Norge av et permanent høyere avkastningskrav på internasjonale investeringer. Dette gjøres ved hjelp av den generelle likevektsmodellen MSG6. Notatet vektlegger særlig mekanismer knyttet til følgende tre direkte følger av en renteoppgang: 1) Høyere kapitalkostnader forbedriftene; 2) økte rente- og andre kapitalinntekter fra fordringer på utlandet; 3) en positiv substitusjonseffekt på arbeidstilbudet når økte statlige kapitalinntekter brukes til å senke arbeidsgiveravgiften i den grad handlingsregelen for budsjettpolitikken gir rom for dette. De numeriske beregningene demonstrerer at inntektseffekten dominerer bildet for Norge. Denne effekten forsterkes etter hvert som overholdelse av handlingsregelen for bruk/sparing avløpende petroleumsinntekter innebærer at en stadig større del av petroleumsformuen konverteres til finansformue i utlandet. Målt som avvik fra en referansebane i 2050, vil en varig økning i den internasjonale renten og andre kapital avkastningsrater på ett prosentpoengøke netto nasjonalinntekten i faste priser med 12,4 %. Den tilsvarende økningen i privatkonsum beregnes til 2,8 %, mens utbetalt konsumreallønn per time stiger med 4,0 % og sysselsettingen reduseres med 0,4 %. Analysen viser videre at tunge omstillinger er nødvendig for at økonomien skal tilpasses inntektsøkningen og det nye forbruksmønsteret. Særlig eksportorientert industri må nedjusteres kraftig. Skjermet sektor opplever på sin side en økning i aktivitetsnivået som følge av konsumoppgangen.

Den andre hensikten med notatet er å gi en stringent analyse og forklaring av de simulerteeffektene. Dette gjøres ved å løse en analytisk modell som er en ”modell av MSG6-modellen” i den forstand at den er en forenkling, samtidig som den fanger opp noen av de viktigste virkningene i MSG6 av endringer i den internasjonal kapitalavkastningsraten. Denne analysen er ment å kaste lys inn i det som ellers kan fortone seg som en ”svart boks”. Målgruppen for denne analysen er forskere som ønsker dels en presisering av det teoretiske grunnlaget for sammenhengene i MSG6. I tillegg er analysen ment å kunne fungere som opplæring i å anvende grunnleggende mikroøkonomisk teori til å si noe om generelle likevektsvirkninger i anvendte sammenhenger.

Den tredje hensikten med notatet er å tallfeste bidragene til slutteffektene fra ulike generellelikevektsmekanismer. Dette gjøres ved å sammenlikne modellberegninger som forutsetter full generell likevekt i økonomien, med tilsvarende konsekvensanalyser i modellversjoner som neglisjerer flere likevektsmekanismer og koblinger mellom næringene. De numeriske beregningene viser at likevektseffekter er avgjørende for de endelige resultatene ved en renteøkning: For industrien og eksportorientert sektor er det særlig kravet om utenriksøkonomisk balanse som bidrar mye til de totale effektene. For skjermet sektor er konsekvensene av kryssløpseffekter også store. Derimot betyr ikke kravet om en begrenset tilgang på arbeidskraft mye for effektene ved et høyere internasjonalt kapitalavkastningskrav.

Notatet er noe redigert versjon av min masteroppgave avlagt ved Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo januar 2008. Oppgaven ble skrevet under et engasjement i Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og springer ut av prosjektet som er dokumentert i Holmøy og Kravik (2008); en rapport som analyserer virkninger på norsk næringsstruktur av endringer i generelle rammebetingelser. Rapporten ble skrevet på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet. Dette notatet går grundigere gjennom en av de beregningene som diskuteres i rapporten – spesielt gjelder dette den formelle analysen basert på den forenklede analytiske modellen.