Langvarig, men moderat lavkonjunktur

Finanskrisen, som slo inn med full tyngde høsten 2008, bidro til et meget kraftig fall i internasjonal økonomi og forsterket den norske konjunkturnedgangen. Kraftige politikkgrep i finansmarkedene og ekspansiv penge- og finanspolitikk begrenset imidlertid nedgangen. Både norsk og internasjonal økonomi har forlengst begynt å vokse, men det ventes ingen sterk vekst framover.

Høy eksportvekst i år

En markert økning i tradisjonell vareeksport gjennom andre halvår i fjor leder sammen med en viss økning i etterspørselen i norske eksportmarkeder, til at årsveksten kan bli relativt høy i år. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne vil imidlertid bidra til reduserte markedsandeler de påfølgende årene og dermed en meget moderat vekst i eksporten.

Mot høyere arbeidsledighet

Til tross for markert nedgang i antall utførte timeverk og en litt mindre nedgang i antall sysselsatte, har arbeidsledigheten så langt bare økt moderat. Fallet i sysselsettingen har blitt motvirket av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved økt tilstrømming til høyere utdanning og at flere eldre har gått over til å motta ulike typer pensjon. Sysselsettingen ventes å øke meget moderat de nærmeste årene, mens arbeidsstyrken kan komme til å ta seg litt mer opp. Målt med arbeidskraftsundersøkelsens sesongjusterte tall ventes arbeidsledigheten derfor å øke, fra 3,2 prosent i 4. kvartal i fjor, til et årsgjennomsnitt for 2011 på 3,9 prosent eller noe over 100 000 personer. En klar konjunkturoppgang kan bringe ledigheten litt ned i 2013.

Strammere finanspolitikk

Vekstimpulsene fra finanspolitikken blir klart mindre i år enn i fjor. Vi antar at finanspolitikken i årene deretter legges om i svak kontraktiv retning ved at veksten i offentlige utgifter vil bli mindre enn trendveksten i norsk økonomi, samtidig som skatter og avgifter inflasjonsjusteres. Høyere oljepriser og fortsatt bedring i norsk og internasjonal økonomi ventes å bidra til at Statens pensjonsfond Utland vokser klart. Dermed kan budsjettunderskuddet i 2012 komme nær handlingsregelens 4-prosentsbane.

Renta trekker opp

På bakgrunn av bedrede konjunkturutsikter satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng mot slutten av fjoråret. Rentebunnen i pengemarkedet ble dermed passert i begynnelsen av august, da renta var nede i 1,75 prosent. Det ligger an til at Norges Bank vil fortsette å sette styringsrenta gradvis opp. Vi har lagt til grunn en pengemarkedsrente på 2,9 prosent i 4. kvartal i år. I 2013 regner vi med at pengemarkedsrenta på årsbasis kommer opp i 5,2 prosent, mens bankenes utlånsrente vil ligge på 6,4 prosent.

Bedringen i boligmarkedet

Det markerte fallet i boligprisene gjennom andre halvår 2008 ble mer enn reversert gjennom fjoråret, og SSBs boligprisindeks har aldri vært høyere enn i andre halvår 2009. Vi regner med en mer moderat prisvekst framover. Det høye prisnivået bidrar til bedret lønnsomhet ved nybygging, og vi regner med at boliginvesteringene vil stige gjennom inneværende år, etter å ha falt gjennom to og et halvt år. Som årsgjennomsnitt må man likevel vente til 2011 for å finne en økning.

Vekst i konsumet

Ett års fall i husholdningenes konsum stoppet opp tidlig i fjor. Økt boligformue, lav rente og økte inntekter bidro sammen til omslaget. Konsumveksten anslås til hele 5,5 prosent i år. Lavere inntektsvekst og høyere renter ventes imidlertid å bidra til at konsumveksten deretter vil avta.

Fallet i næringsinvesteringene dempes

Fallet i investeringene i norske fastlandsnæringer, som har vart i halvannet år, ventes å flate ut gjennom inneværende år. Deretter regner vi med at disse investeringene vil ta seg opp. Investeringene i petroleumsvirksomheten nådde en topp i fjorårets 1. kvartal, etter nesten sju års vekst. Vi venter et moderat fall i år og neste år, som reverseres i 2012 og 2013. Det er lagt til grunn en underliggende vekst i oljeprisene i hele prognoseperioden slik at den i 2013 vil være oppe i 94 dollar per fat.

Lavere lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen bidrar til en kraftig reduksjon i lønnsveksten. Årslønnsveksten i fjor var på 4,1 prosent, ned fra 6,3 prosent i 2008. I år og neste år anslås lønnsveksten til 3,4 prosent, for deretter å stige noe. Prisveksten er imidlertid også antatt å bli redusert, til tross for økte strømpriser i år. En sterk krone, som er antatt å styrke seg ytterligere ut neste år, bidrar sammen med lav lønnsvekst og økt produktivitet til at vi anslår prisveksten til 1,7 prosent i 2010 og 1,3 prosent i 2011. Mot slutten av prognoseperioden regner vi med at krona vil svekkes noe, og inflasjonen vil øke. Reallønnsveksten vil i følge våre beregninger ligge nær 2 prosent i prognoseperioden.