Langvarig moderat konjunkturoppgang

Svake vekstutsikter internasjonalt virker dempende på utviklingen også i Norge. Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien ventes derfor å gi vesentlig mindre bidrag til denne oppgangen enn det som har vært vanlig. Etter hvert vil veksten i innenlandsk etterspørsel reduseres, men dette vil i noen grad motvirkes av at den internasjonale veksten tar seg litt opp.

Meget svake internasjonale konjunkturer

Veksten internasjonalt er meget svak, og preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land. Drahjelpen fra en del store framvoksende økonomier er også redusert. Fra et meget lavt nivå legger vi til grunn at veksten hos våre handelspartnere svært forsiktig vil ta seg opp fra neste år av. Først i 2015 er veksten kommet tilstrekkelig opp til at kapasitetsutnyttelsen vil øke og arbeidsledigheten falle. Svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne og svak vekst ute vil føre til svært beskjeden vekst i norsk eksport utenom petroleum, men eksportutviklingen tar seg litt opp framover. Tradisjonell vareeksport ventes først i 2015 å passere toppnivået fra før finanskrisen.

Lav norsk rente

Lave internasjonale renter og sterk krone har bidratt til lav norsk styringsrente. Pengemarkedsrenta er nå kommet ned mot 2,0 prosent, og vi legger til grunn at den vil holde seg om lag på dette nivået det nærmeste året. Fra sommeren 2013 og ut 2015 regner vi med at styringsrenta gradvis settes opp, og at pengemarkedsrenta kommer opp i 4,3 prosent mot slutten av 2015. Utlånsrenta anslås da til i overkant av 5 prosent.

Høy reallønnsvekst og lav inflasjon

Årslønnsveksten i 2012 er med 4,2 prosent antatt å bli som i fjor. Svak lønnsomhet i store deler av konkurranseutsatt industri antas å medføre noe lavere lønnsvekst neste år. Bedrede internasjonale konjunkturer og litt lavere ledighet vil deretter bidra til noe høyere lønnsvekst. Høy innvandring til Norge har trolig bidratt til å dempe kostnadsveksten i noen konsumorienterte bransjer, og sammen med en sterk krone har dette bidratt til lav inflasjon. Fallet i elektrisitetsprisene vi har sett så langt i 2012 bidrar til at årsgjennomsnittet for konsumprisindeksen ventes å øke med bare 0,9 prosent i år. De inflasjonsdempende effektene av sterkere krone vil etter hvert uttømmes. Når også prisimpulser fra utlandet etter hvert tiltar, og lønnsveksten tar seg litt opp, vil inflasjonen gradvis øke. I 2015 kan dette forsterkes av en litt svakere krone, og vi anslår da at inflasjonen kan bli nær 2,5 prosent. Reallønnsveksten vil likevel holde seg relativt høy i årene framover, om enn litt lavere enn i år.

Høy inntektsvekst i husholdningene bidrar til økt forbruk

Høy vekst i reallønn, sysselsetting og stønader bidrar til at husholdningenes realinntekter øker klart i 2012. En betydelig del av inntekten spares, og sparingen vil ifølge beregningene komme over 9 prosent av disponibel inntekt. Det vil likevel bli rom for en klar vekst i konsumet i år. Til neste år regner vi med at utlånsrentene i gjennomsnitt vil være lavere enn i år, og bidra til vekst i inntekt og konsum. Deretter vil økte renter virke dempende på veksten. Vi legger til grunn for våre anslag at usikkerheten omkring utviklingen i norsk og internasjonal økonomi etter hvert reduseres. Dette vil bidra til litt lavere sparing i husholdningene, slik at veksten i konsumet holdes oppe til tross for at inntektsveksten faller noe.

Fortsatt høy boligprisvekst

Boligprisene lå i 2. kvartal i år 23 prosent høyere enn nivået før finanskrisen. Prisveksten er først og fremst en følge av sterk befolkningsvekst, høy vekst i husholdningenes inntekter og lave renter. Utviklingen i prisen på brukte boliger har bidratt til en kraftig økning i boligbyggingen, og etter en liten vekstpause i 1. kvartal i år var det en kraftig vekst i boliginvesteringene i 2. kvartal. Utsiktene til en lang periode med lave renter og høy inntektsvekst medfører at veksten i boligprisene trolig fortsetter i om lag uforandret takt. Boliginvesteringene vil også fortsette å øke. Økningen dempes når vi kommer lenger ut i konjunkturforløpet som følge av økte renter og økte byggekostnader.

Kraftige konjunkturimpulser fra petroleumsvirksomheten

Investeringene i petroleumsvirksomheten økte med over 13 prosent i fjor, og veksten antas å bli den samme i år. Petroleumsinvesteringene vil trolig holde seg høye også de neste årene, men med langt lavere vekstrater. Vi anslår at veksten i petroleumsnæringens etterspørsel har økt veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,5 prosentpoeng i 2011, og at effektene i 2012 og 2013 vil bli av samme størrelsesorden.

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Veksten i offentlig etterspørsel ser ut til å være relativt beskjeden i år. Høy vekst i stønadene bidrar imidlertid til at finanspolitikken likevel vil være om lag konjunkturnøytral. I årene som kommer har vi lagt til grunn en litt høyere vekst i offentlig etterspørsel og fortsatt høy vekst i stønadene. Dermed kan finanspolitikken karakteriseres som moderat ekspansiv. Selv med et antatt fall i oljeprisen framover, er statens oljeinntekter betydelige. Statens pensjonsfond utland øker derfor, og finanspolitikken vi har forutsatt, vil innebære at oljepengebruken vil kunne komme ned mot 2,5 prosent av fondsverdien i 2015.

Vekst i sysselsettingen og lav ledighet

Sysselsettingen har økt med nær 100 000 personer fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2012. Arbeidsstyrken har økt nesten like mye slik at nedgangen i arbeidsledigheten har vært mer moderat, fra 3,6 prosent i 2010 til anslått 3,1 prosent i år. Konjunkturoppgangen vil føre til at sysselsettingen fortsetter å øke, men i ett litt lavere tempo. Høy befolkningsvekst og økende yrkesaktivitet er imidlertid antatt å føre til at arbeidsstyrken øker litt mer enn sysselsettingen det første året. Arbeidsledigheten kan dermed komme til å stige til 3,3 prosent neste år. Deretter ligger det an at arbeidsledigheten vil falle litt igjen.