Lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst

Internasjonale finansmarkeder har vært preget av uro siden i sommer, utløst av nedturen i det amerikanske boligmarkedet. Økt usikkerhet og redusert likviditet har bidratt til å trekke opp pengemarkedsrentene, både i Norge og internasjonalt. Vi legger til grunn for prognosene at veksten internasjonalt reduseres, men at nedgangen blir svært moderat. I Norge antar vi at veksten i produksjon og sysselsetting i Norge blir dempet i tiden som kommer. Dette skyldes en kombinasjon av renteøkninger, lite ledig kapasitet, svekket kostnadsmessig konkurranseevne og lavere vekst i norske eksportmarkeder. Fortsatt høy inntektsvekst i husholdningene, stor investeringsvekst i mange fastlandsnæringer og i oljesektoren, og fortsatt god vekst i etterspørselen fra offentlig forvaltning bidrar til at høykonjunkturen likevel fortsetter for norsk økonomi.

Høyeste vekst på over 20 år

Den sterke produksjonsveksten i norsk økonomi har fortsatt gjennom inneværende år, og det ligger an til at BNP Fastlands-Norge øker med over 5,5 prosent fra 2006 til 2007. Vi må tilbake til 1985 for å finne en høyere vekst. Produksjonen øker klart i de aller fleste fastlandsnæringene. Dette reflekterer at det også på etterspørselssiden er høy vekst i de fleste områder.

Ingen ytterligere renteøkninger?

God vekst i norske eksportmarkeder, sterk investeringsvekst, økt offentlig etterspørsel og lav rente, er de viktigste faktorene bak snart fem år med konjunkturoppgang. Etter sommeren 2005 har Norges Bank imidlertid dempet veksten ved gradvis å øke rentene. I slutten av september ble styringsrenta satt opp på nytt, og var da kommet opp i fem prosent. Påslaget på styringsrenta er imidlertid meget stort for tiden, og pengemarkedsrenta er kommet opp i 5,9 prosent. Dette, sammen med en relativt sterk krone, utsikter til lavere rente internasjonalt og at presset i økonomien ikke ligger an til å øke ut over dagens nivå, gjør at vi legger til grunn at styringsrenta ikke vil bli satt opp ytterligere i denne omgang. Renteforskjellen til euro har økt, og sammen med en fortsatt høy oljepris bidrar dette til at vi regner med at kronekursen styrkes noe framover.

Høy konsumvekst

Husholdningenes konsum har vokst meget sterkt. Til tross for en klart avtakende vekst gjennom året ligger konsumet an til å øke med over 7 prosent på årsbasis i 2007. Dette vil være den største årlige økningen siden 1985. Markert økning i kraftprisene neste år bidrar til noe lavere vekst i husholdningenes realdisponible inntekt i forhold til i år, hvis aksjeutbytte holdes utenom. Sammen med det økte rentenivået vil dette bidra til å redusere veksten i husholdningenes konsum. Vi antar at veksten i årene framover vil ligge på rundt 4 prosent. Dette er likevel noe høyere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Boliginvesteringene økte kraftig i begynnelsen av inneværende konjunkturoppgang og har fortsatt å øke, men med en klart avtakende tendens. Vi regner med at veksten i boliginvesteringene vil bli beskjeden framover, men nivået på boligbyggingen er likevel høyt. Vi antar at boligprisene framover vil vokse om lag i takt med den generelle prisstigningen.

Høy temperatur i arbeidsmarkedet

Konjunkturoppgangen har siden våren 2005 gitt en meget høy vekst i sysselsettingen. Dette slo ut i sterkt fallende arbeidsledighet som tidlig i år var kommet ned på det laveste nivået siden midten av 1980-tallet. Gjennom inneværende år har imidlertid arbeidstilbudet vokst like mye som etterspørselen etter arbeidskraft, slik at nedgangen i ledigheten, målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har stoppet opp. Sammen med god lønnsomhet i næringslivet har det meget stramme arbeidsmarkedet bidratt til at lønnsveksten har tatt seg opp. Vi regner med at lønnsveksten vil holde seg høy også framover. Inflasjonen målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har økt noe gjennom det siste året, men var i oktober fremdeles bare 1,4 prosent. Vi venter at den vil øke til 1,9 prosent som gjennomsnitt i 2008. Deretter antar vi at sterkere krone og litt lavere lønnsvekst vil redusere inflasjonen noe. Markert vekst i elektrisitetsprisene framover ventes å øke veksten i den samlede konsumprisindeksen, fra 0,6 prosent i år til 2,7 prosent neste år.