Lav rente får fart på norsk økonomi

Norsk økonomi har de siste årene vært inne i en periode med forholdsvis moderat vekst i innenlandsk etterspørsel. Produksjonen har utviklet seg enda svakere på grunn av svak internasjonal utvikling og tap av markedsandeler som følge av høy innenlandsk kostnadsvekst og sterk krone. Finanspolitikken har ikke gitt vesentlige vekstbidrag utover budsjettsvekkelsen som normalt følger av en lavkonjunktur. Pengepolitikken har bremset gjennom høye realrenter og ved at høy rentedifferanse mot utlandet bidro til den sterke krona.

Produksjonen stoppet opp

Det siste året synes produksjonsveksten å ha stoppet helt opp. Den stramme pengepolitikken har samtidig bidratt til at inflasjonen har falt markert. Underliggende inflasjon målt ved 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var i mai 1,2 prosent, godt under målet på 2,5 prosent. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke, og lønnsomheten i industrien er meget svak. Dette har bidratt til at også lønnsveksten har kommet klart ned.

Lavere rente og svakere kronekurs

Gjennom det siste halvåret har pengepolitikken blitt lagt vesentlig om. Norges Banks styringsrenter er redusert med 2 prosentpoeng, og pengemarkedsrentene har falt enda sterkere; det ventes ytterligere rentenedsettelser framover, med klart reduserte rentedifferanser i forhold til utlandet. I takt med dette har krona svekket seg markert, og målt mot euro nærmer krona seg nå nivået fra fastkurspolitikkens dager. Dollaren - og valutaer som mer eller mindre følger dollaren - har imidlertid samtidig falt markert mot euro, og den effektive kronekursen er dermed fortsatt sterkere enn før kronestyrkingen satte inn.

Økt konsumvekst kommende år

For den realøkonomiske utviklingen så langt i 2003 har omleggingen av pengepolitikken ikke betydd mye. Men utover i 2003 og for 2004 sett under ett vil den bidra til klart økt vekst i økonomien, både fordi rentenedgangen stimulerer innenlandsk etterspørsel, og fordi kronesvekkelse - sammen med lavere lønnsvekst - bidrar til å begrense norske bedrifters tap av markedsandeler. Veksten i husholdningenes konsum ventes å ta seg opp gjennom inneværende år, for så å avta igjen i 2005. For 2004 anslås konsumveksten til 4,0 prosent på årsbasis. Dessuten legges det til grunn at veksten internasjonalt skyter fart. Endelig vil fortsatt økte oljeinvesteringer gi sterke vekstimpulser inn i 2004.

Oppsving, men fortsatt lavkonjunktur

Alt i alt bidrar dette til et oppsving i norsk økonomi i de neste årene. Men selv om BNP-veksten tar seg klart opp, blir den ikke sterkere enn at norsk økonomi fortsatt vil preges av lavkonjunktur. Sysselsettingen vil falle markert i år, stabilisere seg i 2004 og først øke i 2005. Arbeidsledigheten vil dermed fortsette å stige gjennom resten av året og et stykke inn i neste år, men noe mindre enn tidligere lagt til grunn. Ledigheten ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen anslås å bli på 4,7 prosent neste år. Ledigheten vil deretter kunne falle tilbake igjen i 2005.

Lav, men tiltakende inflasjon

Den underliggende inflasjonen vil på kort sikt fortsatt holde seg relativt lav, men vil på to års sikt gradvis ta seg opp mot prismålet, først og fremst på grunn av økte importpriser som følge av kronesvekkelsen. En nedgang i styringsrentene på 1,5 prosent fram til 4. kvartal i år, slik at pengemarkedsrenta kommer ned på 3,7 prosent, antas derfor å bli reversert gjennom vinteren 2004-2005, for øvrig i takt med en antatt tilsvarende reversering av rentene internasjonalt. Kronekursen er forutsatt å holde seg på dagens nivå gjennom hele beregningsperioden.