Lavere gjeldsopptak ga positive nettofinansinvesteringer

Husholdningenes totale gjeldsvekst, når fire kvartaler summeres, er beregnet til 6,8 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2012 mot 7,3 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2012. Påsken falt innenfor firekvartalsperioden to ganger, i april 2012 og mars 2013, og dette kan ha redusert låneopptaket i perioden. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse for 1. kvartal 2013 rapporterte bankene om redusert låneetterspørsel fra husholdningene.

Tilbakeregning av husholdningssektoren

Husholdningssektoren er tilbakeregnet i finansregnskapet fra 1. kvartal 2012 for å få sammenlignbare tidsserier for sektoren, samtidig som det har gitt mer konsistens mellom husholdningenes finansregnskap og resten av nasjonalregnskapet. Tilbakeregningen er blitt utløst av ny institusjonell sektorstandard som ble implementert i viktig kildestatistikk for finansregnskapet fra og med 1. kvartal 2012. Dette medførte at det ble brudd i flere tidsserier i finansregnskapet. En rekke personlige foretak med ubegrenset ansvar ble flyttet til private ikke-finansielle foretak. Motsatt ble sparebankstiftelser flyttet til ideelle organisasjoner og dermed inn i husholdningssektoren. Disse flyttingene medførte vesentlige endringer i husholdningssektorens balanse. Tidligere var denne endringen i sektoromfang kun bruddjustert i 1. kvartal 2012, men beholdningene er nå tilbakeregnet i finansregnskapet for hele perioden fra og med 4. kvartal 1995. Tilbakeregningen sammen med innføring av næringsoppgaven som ny kilde for utlån til ikke-finansielle foretak har medført store revisjoner i finansregnskapet. Dette gjelder både på beholdninger og transaksjoner. Blant annet er husholdningenes nettofinansinvesteringer oppjustert i finansregnskapet fra og med 2007 til og med 2011, mens de ble nedjustert i 2012.

Sparebankstiftelsene er nå inkludert i ideelle organisasjoner i husholdningssektoren. Stiftelsene har lite gjeld, men store finansielle fordringer i form av aksjer, egenkapitalbevis og bankinnskudd. De personlige foretakene med ubegrenset ansvar som ble flyttet ut av husholdningssektoren har noe bankinnskudd, men mer gjeld. Nettoeffekten av disse flyttingene er dermed at husholdningssektorens nettofordringer øker. På grunn av ny kilde for husholdningenes utlån til private ikke-finansielle foretak er utlånsbeholdningen oppjustert fra og med 2004. Samlet har dette ført til en økning av husholdningenes nettofordringer i alle årene fra 1995. I perioden 2006-2011 beløper denne oppjusteringen seg til over 100 milliarder kroner. Disse revisjonene påvirker også nivåene på fordrings-, gjelds- og nettofordringsratene.

Avvik mot inntektsregnskapet

Tilbakeregningen av husholdningssektoren i finansregnskapet har medført en mer konsistent sektoravgrensningen i husholdningenes finans- og inntektsregnskap. Resultatet av tilbakeregningen viser at avviket er blitt mindre de fleste år, men at det også har ført til større avvik i enkelte perioder. Fortsatt er det slik at nettofinansinvesteringene er betydelig høyere i inntektsregnskapet enn i finansregnskapet fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2013.

Sammenligning av gjeldsvekst i finansregnskapet og kredittindikatoren K2

Husholdningenes gjeldsvekst i prosent er oppjustert fra og med 2. kvartal 2010 til og med 4. kvartal 2012 i den siste versjonen av finansregnskapet. Oppjusteringen kommer som følge av tilbakeregning av endret sektoromfang. Tilbakeregningen innebærer at finansregnskapet og K2 nå har ulike metoder for bruddjustering, som gir noe ulikt forløp i husholdningenes gjeldsvekst frem til og med 4. kvartal 2012. Fra og med 2. kvartal 2010 til og med 4. kvartal 2012 ligger vekstraten beregnet i finansregnskapet høyere enn tidligere publisert og høyere enn K2 for husholdningene. Kredittindikatoren K2 som er en korttidsstatistikk, blir ikke bearbeidet som tidsserie i samme omfang som finansregnskapet. K2 for husholdningene ble bruddkorrigert for endringer i sektoromfang i mars 2012, og denne bruddkorrigeringen påvirker vekstratene for alle perioder ett år frem i tid. Fra og med mars 2013 påvirkes ikke vekstratene lenger av denne effekten, og vekstratene i finansregnskapet og K2 for 1. kvartal 2013 er tilnærmet sammenfallende.

Det er usikkerhetsmomenter knyttet til sektoromleggingens effekt på vekstratene. Beregningen av størrelsen på bruddet for K2 bygger på tall fra næringsoppgaven til de personlige foretakene som byttet sektor i bankstatistikken, dette gjelder for banker og andre finansieringsforetak. Samtidig har sektoromleggingen medført utfordringer for bankene i forbindelse med ny koding av enheter i sine kunderegistre. Tilbakeregningen av husholdningssektoren i finansregnskapet er også heftet med usikkerhet. Her er først enhetene i den tidligere sektoren for personlige foretak med videre, medregnet borettslagene trukket ut av husholdningene. Deretter er et anslag på borettslagene lagt til igjen, ettersom borettslagene fortsatt er en del av husholdningene etter ny sektorstandard.

Beregning av reinvestert utbytte

Det er tidligere blitt publisert nettofinansinvesteringer justert for skattemotivert reinvestert utbytte frem til og med 2005, og også reversering av disse investeringene etter 2005. Disse beregningene og justeringene blir ikke lenger oppdatert da nivået på reverseringene i 2013 er beregnet til å være såpass lite og slik at usikkerheten er stor. Det foreligger derimot ingen ny informasjon som tilsier at nivået på reinvestringene og/eller reverseringene som allerede er publisert bør justeres. Ny kilde for utlån peker derimot i retning av at reinvesteringene ble gjort mer i utlån og tilsvarende mindre i aksjer. Denne omfordelingen er likevel ikke tallfestet.

Revisjoner i forhold til finansregnskapet publisert i januar 2013

Revisjoner i husholdningenes finansregnskap skyldes vanligvis oppdatert primærstatistikk som inngår som input i beregningene. I tillegg pågår det et kontinuerlig arbeid med etterprøving og kvalitetssikring av beregningene som også kan skape revisjoner. Det eksisterer ikke regnskapsstatistikk for husholdninger og ideelle organisasjoner. Sektoren blir derfor tallfestet på basis av statistikk for sektorer med fordrings- eller gjeldsforhold til husholdningene, samt beregninger basert på andre kilder som for eksempel VPS, aksjonærregister og selvangivelser. I denne versjonen av finansregnskapet er det først og fremst tilbakeregningen av endringen av husholdingssektoren, og ny kilde for å beregne utlån til private ikke-finansielle foretak som har revidert tallene. I tillegg har oppdatert regnskapsstatistikk for 4. kvartal 2012 ført til en nedjustering av husholdningenes investeringer i verdipapirfond og andre fordringer mot kommuneforvaltningen på 3,2 milliarder kroner.