Lavere vekst framover

Veksten internasjonalt er på vei ned. Sammen med svakere kostnadsmessig konkurranseevne på grunn av sterkere krone og høy lønnsvekst vil det medføre en klart dempet eksportvekst framover. Renteøkningene gjennom de tre siste årene begynner nå for alvor å påvirke husholdningenes etterspørsel. Høye energipriser trekker i samme retning. Boliginvesteringene har falt de fire siste kvartalene, og veksten i konsumet har gått kraftig ned. Investeringsveksten i fastlandsnæringene viser ennå ingen tegn til omslag, men vi antar det er like om hjørnet.

Internasjonal nedgang

Amerikansk økonomi er inne i en markert konjunkturnedgang, mens veksten i Europa så langt har holdt seg overraskende godt oppe. Mange indikatorer peker imidlertid i retning av at en konjunkturnedgang er nært forestående i euroområdet. Også høyvekstøkonomier som Kina og India antas å bli påvirket av nedgangen i OECD-området, men veksten der ventes likevel å holde seg relativt godt. Sterk etterspørselsvekst fra disse landene har bidratt til å presse prisen på olje og andre råvarer opp mot stadig nye rekordnivåer. Vi legger til grunn for våre prognoser at begrenset økning i den samlede oljeutvinningen vil føre til at oljeprisen blir liggende om lag på dagens høye nivå.

Lavere renter i 2009

Mens den amerikanske sentralbanken har redusert styringsrentene kraftig, har den europeiske sentralbanken (ESB) signalisert at de ikke vil senke rentene av frykt for tiltakende inflasjon. Vi venter imidlertid at lavere internasjonale mat- og råvarepriser og lavere kapasitetsutnyttelse vil redusere inflasjonen i euroområdet fra slutten av inneværende år. Vi legger derfor til grunn at ESB reduserer styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i første halvår 2009. Uro i internasjonale finansmarkeder har lenge medført et unormalt høyt påslag på styringsrenter til pengemarkedsrentene. En normalisering av finansmarkedene fram mot neste sommer vil innebære at pengemarkedsrenta i euroområdet da vil ha falt med om lag 1 prosentpoeng fra dagens nivå. Vi legger til grunn en liknende utvikling for norske pengemarkedsrenter, men her vil nedgangen kunne komme litt senere. Dermed øker renteforskjellen til euroområdet noe fram mot neste sommer. Dette bidrar sammen med de høye oljeprisene til at kronekursen ventes å bli sterkere i denne perioden.

Bunnen i arbeidsledigheten nådd?

Oppgangen i norsk økonomi har gitt en rekordhøy vekst i sysselsettingen de to siste årene, og svært lav arbeidsledighet. Nedgangen i arbeidsledigheten gjennom det siste året har imidlertid vært svært beskjeden. En svakere konjunkturutvikling vil medføre at sysselsettingen framover ikke lenger vil vokse så mye. Den store arbeidsinnvandringen vi har hatt i de senere årene vil trolig reduseres. Dermed vil arbeidsledigheten framover bare øke litt.

Lavere lønnsvekst framover

Høy lønnsomhet i næringslivet og press i arbeidsmarkedet har bidratt til en klar økning i lønnsveksten gjennom oppgangsperioden. Vi regner med at lønnsveksten når sitt høyeste punkt nå i etterkant av konjunkturtoppen, og at veksten i år blir på 6,0 prosent. Til neste år regner vi med at lønningene vil øke med under 5 prosent.

Økt inflasjon

Inflasjonen målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har økt gjennom nesten to år og var i april i år kommet opp i 2,4 prosent. Økte lønnskostnader og lavere produktivitetsvekst er viktige faktorer bak denne utviklingen, og bidrar sammen med økte matvarepriser til at inflasjonen kan øke ytterligere. I samme retning trekker også økte energipriser. Halvannet år med en markert styrking av krona, som vi også regner med vil fortsette ennå en tid, vil imidlertid dempe inflasjonsoppgangen. Dersom det ikke kommer nye impulser fra økte energipriser, og internasjonale råvarepriser faller, vil inflasjonen reduseres noe etter kommende årsskifte.

Prisene på framtidige leveranser av kraft peker i retning av en kraftig økning i elektrisitetsprisene utover høsten og inn i 2009. Vi har heller ikke sett de samlede effektene av høyere oljepris. Vi anslår nå at konsumprisveksten i år kommer opp i 3,9 prosent som gjennomsnitt, og 3,1 prosent til neste år. I 2010 og 2011 regner vi med at konsumprisene vil stige med i overkant av 2 prosent.