Levetid og verdifall på varige driftsmidler

Det å ha inngående empirisk kunnskap om økonomisk depresiering er relevant av flere grunner, blant annet i tilknytning til nasjonalregnskapsberegninger og utforming av avskrivningsregler i samband med selskapsbeskatningen. I Norge og mange andre vestlige land har det vært vanlig å skjele til undersøkelser i land som USA, Canada og Nederland i samband med verdifallsberegninger i nasjonal sammenheng. Dette gjelder spesielt anslag for levetider for ulike kapitalobjekter. Økonometriske undersøkelser av økonomisk depresiering byr på en rekke metodemessige utfordringer, og i denne rapporten går vi gjennom en del av disse.

Rapporten dokumenterer en utvalgsundersøkelse om norske foretaks oppfatning av forventet levetid for ulike varige driftsmidler og hvordan depresieringsprofilen til driftsmidlene ser ut. Undersøkelsen ble gjennomført som en internettundersøkelse. Det ble også samlet inn data for anskaffelses- og salgspriser for varige driftsmidler i tillegg til informasjon om alderen på kapital når den selges i bruktmarkedet. Svarprosenten på undersøkelsen var 78, et forholdsvis høyt tall.

Den empiriske delen av rapporten består av ulike deler. For det første har vi samlet en del informasjon om forventede levetider og depresieringsrater fra utenlandske undersøkelser som tjener som en referanseramme som vi kan sammenligne de norske resultatene med. For det andre gjennomføres det en deskriptiv analyse av den innsamlede informasjonen knyttet til hva foretakene har rapportert om forventede levetider og depresieringsprofiler. Den deskriptive analysen omfatter ulike næringer og ulike typer driftsmidler. Når det gjelder forventede levetider, fokuserer vi både på gjennomsnittsverdier og på spredningen over observasjons¬enheter. Opplysningene om mest realistiske depresieringsprofil viser at flere depresieringsprofiler har relevans. For det tredje gjennomføres det en enkel økonometrisk analyse med utgangspunkt i to type kapitalarter der det finnes annenhåndsmarkeder. I estimeringene er det relative verdifallet siden kapital¬objektet ble anskaffet som responsvariabel, mens antall år siden anskaffelsen er forklaringsfaktor. De to artene som betraktes er hhv. (i) Maskiner og utstyr til bergverk og industri og (ii) Redskaper, instrumenter, inventar mv. For den førstnevnte gruppen estimerer vi den forventede levetiden til mellom 9 og 10 år, mens den for Redskaper, instrumenter, inventar mv. estimeres til rundt 8 år. Ifølge den deskriptive analysen er de tilsvarende oppgitte gjennomsnittlige forventede levetidene hhv. 10,1 og 7,2 år. Den økonometriske analysen er basert på en antagelse om geometrisk økonomisk depresiering. Ifølge den deskriptive statistikken oppgir flertallet av respondentene som bruker denne typen kapital¬objekter, at lineær depresiering er mer vanlig enn geometrisk depresiering.

De økonometriske resultatene knyttet til forventet levetid avviker ikke nevneverdig fra de som følger av den deskriptive statistikken. Vi finner også at det i stor grad er samsvar med det som er funnet i utenlandske studier og resultatene fra vår undersøkelse basert på norske data.