Macroeconomic modelling in developing countries

Makroøkonomisk modellbygging i utviklingsland har pågått i mer enn femti år. De fleste modeller har blitt laget av utviklingspartnere for å hjelpe land med makroøkonomisk styring. Statistisk sentralbyrås modellprosjekt i Malawi følger langs samme linje, men inkluderer to andre dimensjoner; en nær kobling til et parallelt prosjekt for å lage et nasjonalregnskap, og en sterk vekt på kapasitetsbygging. En viktig del av strategien for å øke kapasiteten har vært daglig opplæring på arbeidsplassen. En aggregert modell for den malawiske økonomien ble gradvis implementert som et første skritt mot en mer disaggregert modell. Ved bruk av den disaggregerte modellen ble det klart at den nye metodikken var en stor forbedring i forhold til tidligere forsøk.

Valget av hvilken type modell vi skulle utvikle ble basert på tiltenkt bruk og en vurdering av tilgjengelige data. Siden Malawi har gjennomgått IMF-programmer i lang tid, var et av designkriteriene at modellen måtte være nyttig for prognoser og analyser knyttet til slike programmer. Et annet kriterium var at modellen måtte være nyttig i utarbeidelsen av de offentlige budsjetter, et område hvor den allerede har vist seg verdifull.

Makroøkonomiske modeller innenfor Klein-Tinbergen tradisjonen har blitt brukt til å forklare etterspørselsbaserte svingninger og for å håndtere kortsiktig ustabilitet i produksjon og sysselsetting hovedsakelig ved hjelp av stabiliseringspolitikk. Modellen har imidlertid blitt kritisert for ikke å ta hensyn til tilbudssiden og å innlemme produktfunksjoner. Heller ikke pengemarkedets rolle, relative priser eller forventninger fanges opp i tilstrekkelig grad. De fleste regjeringer aksepterer nå at styrking av tilbudssiden er nøkkelen til å oppnå bærekraftig økonomisk vekst uten økning i inflasjonen. For å kunne forutsi konsekvensene av tilbudssidepolitikk, må samlet tilbud og faktormarkedet vektlegges. I modellen for Malawi (kalt MalawiMod), er faktoretterspørselen modellert etter næring innenfor et klassisk Cobb-Douglas rammeverk hvor innsatsvarer, arbeid og kapital brukes som innsatsfaktorer for produksjonen.

Hvorvidt en bør lage en ”stor” modell eller en “liten og enkel” er et tilbakevendende tema. Når prosjektet for Malawi startet bestemte vi oss for en ”stor” modell, hovedsakelig fordi vi ønsket at den skulle dekke hele økonomien, herunder offentlig og monetær sektor, men også fordi kryssløpstabellen skulle være kjernen i modellen for å holde strukturen nært det som brukes i nasjonalregnskapet.

Økonomier i utviklingsland har særtrekk en må ta hensyn til. I Malawi er for eksempel husholdninger og bedrifter utsatt for kreditt- og valutarasjonering. Et annet særtrekk er det store antallet småbønder som praktiserer en "sikkerhet først" strategi, det vil si å produsere nok mat til eget forbruk og først da iverksette en profittmaksimerende strategi. Slike særtrekk må settes på dagsordenen, og man må tenke igjennom hvordan man innlemmer konsekvensene av dette i husholdningenes og bedriftenes adferdsrelasjoner. Også de offentlige budsjetter krever oppmerksomhet, der spesielt sammensetningen skiller seg fra industrilandene. MalawiMod beregner offentlige inntekter og utgifter, og eventuelle underskudd finansieres av en økning i innenlandsk kreditt.

Et av de mest alvorlige problemer for utviklingsland er å stabilisere sine eksterne balanser. Det er rimelig å anta at utviklingsland som Malawi har liten innflytelse på prisene på de varer de handler internasjonalt, og at de ofte står overfor eksogent bytteforhold. Vi har knyttet sammen utenlandssektoren og monetær sektor via identitet for driftsbalansen, og antar at et eventuelt underskudd blir utlignet av og akkumulert i netto fordringer på utlandet.

Graden av utvikling av det finansielle systemet er viktig for hvordan man skal modellere monetær sektor. Malawi er, som de fleste utviklingsland, preget av umodne finansinstitusjoner, noe som gjør det vanskelig å modellere sammenhengen mellom valutakurs, renter og kapitalmobilitet. Dette er særlig relevant når det gjelder å tiltrekke seg utenlandsk kapital for å jevne ut eventuelle underskudd på driftsbalansen og for å tiltrekke seg utenlandske investeringer