Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid for skift- og turnusarbeidere

Ekspertutvalget for vurdering av arbeidstidsordninger knyttet til skift- og turnusarbeid (skift/turnusutvalget) har bedt Statistisk sentralbyrå om å analysere de makroøkonomiske konsekvensene av både utvalgets og arbeidstakerorganisasjonenes forslag til arbeidstidsreform. I denne rapporten presenteres beregningene. Beregningene er også presentert som et vedlegg til skift/turnusutvalgets innstilling, NOU 2008:17.

Utvalgets forslag til arbeidstidsreform innebærer at 51 200 årsverk blir berørt av reformen, og at arbeidstiden for disse reduseres med 0,64 time per uke i gjennomsnitt fra og med 2010. Resultatene preges av at dette utgjør en svært liten andel av den samlede arbeidsinnsatsen i Norge. Forslaget innebærer at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger kun reduseres med 0,04 prosent i økonomien som helhet.

Selv om utslagene er små i makroøkonomien, innebar forslaget likevel større virkninger for næringer og for de offentlige finansene. Således avhenger resultatene av om det gis lønnskompensasjon til de som berøres av reformen og av om de økte offentlige utgiftene dekkes inn gjennom andre finanspolitiske tiltak. Derfor presenterer vi tre alternative beregninger av utvalgets forslag. I hovedberegningen gis det full lønnskompensasjon det samme året som reformen gjennomføres og den offentlige timeverksbruken holdes på samme nivå som i referansebanen. Det innebærer økt offentlig sysselsetting målt i antall personer. I en annen beregning gis det ingen lønnskompensasjon, og en tredje analyserer virkningene av reformen dersom det gis full lønnskompensasjon samtidig som offentlig sysselsetting i antall personer holdes på samme nivå som i referansebanen. Denne tredje beregningen innebærer redusert offentlig timeverksbruk og tjenesteproduksjon. Arbeidstakerorganisasjonenes forslag til reform analyseres under forutsetning om full lønnskompensasjon og uendret offentlig timeverksbruk, men vi vurderer reformen med og uten smitteeffekter til andre grupper.

Den reduserte arbeidstiden innebærer noe økt sysselsetting for å kompensere for bortfallet av arbeidsinnsats per sysselsatt. Det reduserer arbeidsledigheten og bidrar samtidig til en høyere lønnsvekst. De økte lønnskostnadene for næringslivet, samt noe økt arbeidstilbud, moderer utslaget på ledigheten. Et høyere lønnsnivå reduserer norske bedrifters internasjonale konkurranseevne og svekker offentlige budsjetter. Utslaget blir større dersom det gis lønnskompensasjon og dersom timeverksbruken i offentlig sektor opprettholdes. Arbeidstakerorganisasjonenes forslag til reform er av større omfang enn utvalgets forslag, slik at virkningene av denne er noe mer merkbare.

I 2050 innebærer utvalgets forslag til reform, med full lønnskompensasjon og uendret offentlig timeverksbruk, at ledighetsraten er 0,005 prosentpoeng lavere enn i referansebanen. Realtimelønnen er på samme tid 0,01 prosent høyere. Overskuddet i offentlig forvaltning reduseres med 194 millioner 2004-kroner det samme året som reformen gjennomføres. Dette utgjør 0,009 prosent av BNP, og overskuddet holder seg stabilt rundt 0,01 prosent lavere enn i referansebanen gjennom hele beregningsperioden fram til 2050.

Prosjektstøtte : Rapporten er skrevet på oppdrag fra Skift- og turnusutvalget, og er et utrykt vedlegg til utvalgets rapport NOU 2008:17.