Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Mer markert konjunkturnedgang framover

Publisert:

Den internasjonale finanskrisen vil gi klart svakere vekstimpulser fra utlandet enn tidligere antatt, og sammen med dagens høye pengemarkedsrenter vil det bidra til svak BNP-vekst i 2009. Arbeidsledigheten vil derfor øke framover. En mer markert konjunkturnedgang fører til at norske renter settes mer ned enn tidligere lagt til grunn.

Uroen i internasjonale finansmarkeder har ført til at forutsetningene for den prognosen for norsk økonomi som SSB publiserte i slutten av august, er vesentlig endret. På bakgrunn av den siste utviklingen har SSB derfor analysert utsiktene for norsk og internasjonal økonomi på nytt. Finanskrisen har ført til økt rentenivå og kursen på norske kroner har svekket seg betydelig, mens særlig dollaren har styrket seg. Allerede før krisen satte inn for alvor midt i september, hadde veksten i norsk økonomi blitt kraftig redusert. Arbeidsledigheten har så langt vært stabil og inflasjonen har økt markert.

Motstridende impulser

Mens norsk økonomi fortsatt stimuleres gjennom finanspolitikken og økte petroleumsinvesteringer, vil en klart svakere internasjonal konjunkturutvikling bidra til å svekke norsk eksport framover. På kort sikt vil høyere utlånsrenter og vansker med å få lån i private kredittinstitusjoner føre til lavere investeringsetterspørsel fra husholdningene og foretakene. I motsatt retning trekker en svakere kronekurs som gjør at konkurranseevnen bedres noe. På lengre sikt regner vi med at investeringene i fastlandsnæringene vil utvikle seg svakere og at en mer avdempet utvikling i husholdningenes konsum vil vare ved. Nedgang i igangsetting av nye boligbygg peker i retning av fortsatt fall i boliginvesteringene, en utvikling som vil fortsette lengre ut i tid enn tidligere anslått. Samlet sett gir dette en relativt svak vekst i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien gjennom neste år og inn i 2010. Bedrede internasjonale konjunkturer og økte stimulanser fra både pengepolitikken og finanspolitikken vil bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp i 2011.

Internasjonal nedgang

Internasjonalt er den økonomiske veksten nå svært lav og særlig i euroområdet har utviklingen blitt meget svak. I mange toneangivende land i EU falt BNP fra første til andre kvartal. Uroen i finansmarkedene ventes å forsterke konjunkturnedgangen. I USA er krisen i finanssektoren nå akutt, og det er vanskelig å anslå de realøkonomiske virkningene. Da IT-boblen sprakk i 2001, opplevde OECD tre år med svak vekst. Finanskrisen kan få mer alvorlige følger for den økonomiske utviklingen, men i våre analyser har vi lagt til grunn at myndighetene ganske raskt klarer å stabilisere finansmarkedene. Dermed vil produksjonen hos Norges handelspartnere ikke falle vesentlig, men veksten vil bli meget lav en stund framover. Lavere energi- og råvarepriser antas snart å dempe inflasjonen både i EU og i USA. Sammen med svakere konjunkturer ventes dette å bidra til at renta gjennom 2009 settes ytterligere ned blant annet i euroområdet. Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta i euroområdet reduseres med i overkant av tre prosentpoeng framover og kommer ned vel 22 prosent i 2010. Lavere renter og en normalisering av finansmarkedene antas å ville bidra til en ny internasjonal konjunkturoppgang mot slutten av 2011. Det er vel ett år senere enn tidligere antatt.

Lavere styringsrenter

Vi antar at pengemarkedsrenta i Norge vil endres om lag i takt med i euroområdet, men med et lite tidsetterslep. Våren 2010 regner vi med at den er nede på 3,5 prosent. Til tross for de høye rentene i Norge har finanskrisenf så langt bidratt til en svekkelse av kronekursen. En vedvarende høy norsk renteforskjell, sammen med en antakelse om at finanskrisen blir løst, bidrar til en forventet styrking av krona mot euro, til knapt 8 kroner i 2010 og 2011. Som årsgjennomsnitt ventes den importveide kronekursen å svekkes med 3 prosent fra 2008 til 2009 for så å bli styrket tilsvarende i 2010.

Noe høyere arbeidsledighet

Konjunkturnedgangen har så langt bare i beskjeden grad ført til økt ledighet. Sesongjusterte månedstall fra AKU viser ingen klare tegn til økt arbeidsledighet, men antall registrert ledige ifølge NAV antyder et omslag basert på tallene fra september. Etter hvert som den svake aktivitetsutviklingen forsterkes, vil sysselsettingsveksten avta markert og arbeidsledigheten vil øke. Redusert tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft vil kunne bidra til å begrense økningen i ledigheten som vi nå anslår blir 3,8 prosent i 2010 og 2011. Det er klart høyere enn tidligere anslått, men fortsatt lavt i forhold til forrige lavkonjunktur.

Lavere lønnsvekst framover

Høy lønnsomhet i næringslivet og press i arbeidsmarkedet har bidratt til høy lønnsvekst. Dette vil nå snu. Svakere utsikter internasjonalt og fallende priser på tradisjonelle norske eksportvarer bidrar til at lønnsveksten vil reduseres de neste årene ned til om lag 4,0 prosent i 2010 og 2011.

Økt inflasjon

Økt vekst i lønnskostnader, svakere produktivitetsvekst og økte råvarepriser har bidratt til økt inflasjon gjennom 2008. 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har økt gjennom nesten to år og var i september i år kommet opp i 3,1 prosent. Kraftig økning i elektrisitetsprisene bidro til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) da kom opp i 5,3 prosent. Vi regner med at prisveksten fortsatt vil ligge relativt høyt i den nærmeste tiden før reduserte internasjonale råvarepriser samt en utflating av strømprisene vil dempe prisstigningen. 12-månedersveksten i KPI vil trolig avta markert fra oktober til november, på grunn av utviklingen i elektrisitetsprisene gjennom fjoråret. Etter hvert vil også lavere innenlandsk lønnskostnadsvekst redusere inflasjonen i Norge. Vi anslår nå at konsumprisveksten i år kommer opp i 4,1 prosent som gjennomsnitt i år og 3,2 prosent til neste år. Dette er bare litt høyere enn tidligere anslått. I 2010 og 2011 venter vi at inflasjonen blir om lag 2 prosent.

Vår prognose forutsetter at myndighetene relativt raskt lykkes med å gjenopprette tilliten i kredittmarkedene

I skrivende stund er den økonomiske situasjonen ganske uoversiktlig, både internasjonalt og i Norge. Det er ikke lett å ha noen klar formening om hva utfallet av finanskrisen vil bli på litt lengre sikt. Myndighetene i mange land forsøker nå å stabilisere finansmarkedene med lavere styringsrenter, tilførsel av kreditt og i noen land gjennom å overta eierskap av finansinstitusjoner for at disse skal oppfylle krav til egenkapital. Vår reviderte prognose forutsetter at myndighetene relativt raskt lykkes i denne pengepolitiske stabiliseringen og at tilliten i markedene i stor grad gjenopprettes. Skulle myndighetene derimot mislykkes med sine bestrebelser, vil utsiktene for verdensøkonomien og dermed også norsk økonomi bli vesentlig svakere enn det vi har lagt til grunn her.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1998-2011. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006* 2007* Prognoser
  2008 2009 2010 2011
 
Realøkonomi                            
Konsum i husholdninger mv. 2,8     3,7     4,2     2,1     3,1     2,8     5,6     4,0     4,7     6,4     2,3     1,8     2,0     3,4
Konsum i offentlig forvaltning 3,4 3,1 1,9 4,6 3,1 1,7 1,5 0,7 2,9 3,6 3,8 3,4 3,3 3,2
Bruttoinvestering i fast realkapital 13,6 -5,4 -3,5 -1,1 -1,1 0,2 10,2 13,3 7,3 9,3 3,9 -2,7 1,0 2,1
Utvinning og rørtransport 22,2 -13,0 -22,9 -4,6 -5,4 15,9 10,2 18,8 2,9 5,5 6,2 9,2 5,9 4,9
Fastlands-Norge 9,4 0,2 -1,4 3,9 2,3 -3,6 9,3 12,7 7,6 9,4 2,8 -5,5 -0,1 2,5
Næringer 10,4 -1,0 -0,4 2,5 4,0 -11,6 8,4 19,2 7,3 12,5 8,6 -7,1 -3,1 -0,8
Bolig 7,7 3,0 5,6 8,1 -0,7 1,9 16,3 10,8 6,6 5,5 -9,4 -8,8 -1,3 6,7
Offentlig forvaltning 8,5 0,4 -11,2 2,7 1,7 10,4 2,5 1,3 10,1 7,8 6,2 2,8 8,3 4,9
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 4,2 2,9 2,6 3,0 3,0 1,4 5,0 4,6 4,8 6,2 2,8 0,8 2,0 3,2
Lagerendring2 0,4 -1,0 1,2 -1,3 0,1 -0,2 1,2 0,4 -0,1 -1,3 0,5 0,0 0,0 0,0
Eksport 0,7 2,8 3,2 4,3 -0,3 -0,2 1,1 1,1 0,4 2,8 2,1 0,9 -0,2 0,9
Råolje og naturgass -5,8 0,4 3,8 6,6 2,4 -0,6 -0,5 -5,0 -6,6 -2,8 -1,5 2,5 -0,1 0,0
Tradisjonelle varer 5,5 2,3 3,3 1,8 0,6 2,9 3,4 5,0 6,2 9,0 7,0 -1,8 -0,6 2,2
Import 8,8 -1,6 2,0 1,7 1,0 1,4 8,8 8,7 8,1 8,7 5,1 -0,3 2,0 2,5
Tradisjonelle varer 9,3 -1,9 2,5 4,5 3,0 5,2 10,9 8,1 9,6 8,1 4,5 -0,7 1,7 4,0
Bruttonasjonalprodukt 2,7 2,0 3,3 2,0 1,5 1,0 3,9 2,7 2,5 3,7 2,4 1,4 1,1 2,2
Fastlands-Norge 4,1 2,6 2,9 2,0 1,4 1,3 4,4 4,6 4,8 6,2 3,0 1,1 1,3 2,8
Industri og bergverk -0,9 0,1 -0,6 -0,5 -0,4 3,0 5,7 4,2 7,1 4,7 2,4 0,5 -0,9 1,3
Arbeidsmarked                            
Utførte timeverk i Fastlands-Norge 2,5 0,8 -0,7 -0,9 -0,9 -2,1 1,7 1,4 2,6 4,1 3,4 0,5 1,0 0,9
Sysselsatte personer 2,7 0,9 0,6 0,4 0,4 -1,0 0,5 1,2 3,4 4,0 2,6 0,8 0,6 0,8
Arbeidstilbud3 1,7 0,9 0,9 0,5 0,7 -0,4 0,5 1,4 2,2 3,1 2,8 1,4 1,3 0,8
Yrkesandel (nivå)4 73,9 74,2 74,4 74,5 74,6 73,8 73,6 74,0 74,7 75,9 76,8 76,6 76,4 75,8
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,2 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,7 3,2 3,8 3,8
Priser og lønninger                            
Lønn per normalårsverk 6,5 5,4 4,6 5,3 5,4 3,7 4,6 3,8 4,9 5,6 6,0 4,7 4,0 3,7
Konsumprisindeksen (KPI) 2,2 2,3 3,1 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,3 0,8 4,1 3,2 1,7 1,9
KPI-JAE5 .. .. .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,0 0,8 1,4 2,7 2,7 1,8 2,0
Eksportpris tradisjonelle varer 1,9 -0,5 11,8 -1,8 -9,1 -0,9 8,5 4,1 11,4 2,2 1,4 -4,3 -2,7 3,8
Importpris tradisjonelle varer 0,7 -2,9 6,5 -1,6 -7,2 -0,4 4,0 0,5 4,7 3,4 1,6 -2,0 -1,9 2,3
Boligpris6 9,7 9,4 14,1 7,1 4,0 1,6 10,1 7,9 12,9 12,3 -0,4 -0,6 1,9 6,3
Inntekter, renter og valuta                            
Husholdningenes realdisponible inntekt 5,3 2,4 3,4 -0,3 7,9 4,1 3,5 7,5 -6,5 6,4 3,3 1,3 4,5 4,1
Husholdningenes sparerate (nivå) 5,8 4,7 4,3 3,1 8,4 9,1 7,4 10,2 0,1 -0,4 0,9 0,8 3,3 4,0
Pengemarkedsrente (nivå) 5,8 6,5 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 3,1 5,0 6,4 5,5 3,7 3,6
Utlånsrente, banker (nivå)7 7,4 8,4 8,0 8,8 8,4 6,5 4,2 3,9 4,3 5,7 7,3 7,2 5,4 4,8
Realrente etter skatt (nivå) 3,1 3,7 2,7 3,3 4,8 2,2 2,5 1,3 0,7 3,3 1,2 1,9 2,2 1,5
Importveid kronekurs (44 land)8 2,5 -1,2 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 0,6 -1,7 -1,2 3,1 -2,8 -0,3
NOK per euro (nivå) 8,5 8,3 8,1 8,1 7,5 8,0 8,4 8,0 8,1 8,0 8,1 8,2 7,9 7,9
Utenriksøkonomi                            
Driftsbalansen, mrd. kroner -3,6 69,5  222,4  247,5  192,3  195,9  221,6  316,6  373,4  350,7  485,1  471,5  441,0  436,7
Driftsbalansen i prosent av BNP -0,3 5,6 15,0 16,1 12,6 12,3 12,7 16,3 17,3 15,4 18,8 17,8 16,4 15,6
Utlandet                            
Eksportmarkedsindikator 8,3 6,9 11,7 0,8 2,4 3,5 8,3 6,9 8,9 5,4 3,7 0,0 0,9 3,0
Konsumpris ECU/euro-området 1,1 1,1 2,1 2,3 2,3 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 3,6 2,3 1,8 1,9
3 måneders rente ECU/euro (nivå) 4,2 2,9 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 3,1 4,3 4,8 3,4 2,3 2,6
Råoljepris i kroner (nivå)9 96  142  252  219  197  205  257  351  414  423  560  473  460  459
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet.
4  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet som andel av middelfolkemengden.
5  KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
6  Selveier.
7  Gjennomsnitt for året.
8  Positivt fortegn innebærer depresiering.
9  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Informasjon til og med 10. oktober er benyttet.