Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Mer markert konjunkturoppgang

Publisert:

Norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur, mens internasjonal økonomi kan bevege seg mot en ny konjunkturnedgang i løpet av neste år. I så fall vil rentene i Norge kunne forbli uendret i de neste årene. Dersom konjunkturoppgangen i industrilandene forsterker seg, vil imidlertid også norske renter øke.

Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn våren 2003 og har siden vært i markert oppgang. Den underliggende årsvekstraten i BNP for Fastlands-Norge har vært 3,4 prosent. I samme periode vokste amerikansk økonomi med hele 4,5 prosent, men eurolandene med bare 1,5 prosent. I tråd med tidligere analyser, anslås det at norsk økonomi kommer inn i en høykonjunktur tidlig i 2005. Vi må tilbake til 1970-tallet for å finne en like moderat lavkonjunktur som den norsk økonomi da vil ha vært igjennom.

Veksten i produksjonen fortsetter

Produksjonsveksten ventes å forsterke seg neste år, fordi investeringene i oljevirksomheten nå anslås å øke med hele 23 prosent. Dette kommer på toppen av stimulansene fra lave renter og en litt ekspansiv finanspolitikk. Dermed blir konjunkturoppgangen i 2005 sterkere enn tidligere lagt til grunn, og høykonjunkturen forlenges fram til etter 2007. På den annen side er det antatt at internasjonal økonomi vil passere en konjunkturtopp i løpet av neste år, og dette – sammen med en forventet nedgang i oljeinvesteringene – bidrar til at produksjonsveksten vil svekke seg på nytt gjennom 2006 og 2007. Dermed vil vi ikke få en så markert høykonjunktur framover som på slutten av 1990-tallet.

Arbeidsledigheten ned

Arbeidsledigheten – som ventes å bli 4,4 prosent som gjennomsnitt for i år – vil falle til 3,7 prosent i 2006. Inflasjonen blir likevel lav, og det er neppe behov for – enn si rom for – økte renter for å holde inflasjonen i sjakk, forutsatt at den internasjonale konjunkturutviklingen svekkes og vi ikke får en renteoppgang i euroområdet. Inflasjonsmålet på 2,5 prosent kan nås i 2007 med uendrete nominelle renter. Med uendrete renter ligger det an til fortsatt sterk vekst i konsum og boliginvesteringer framover, med tilsvarende fall i husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer, og med økt finansiell sårbarhet som følge.

Mulig renteøkning

Hvis konjunkturoppgangen i utlandet derimot fortsetter i 2006 og 2007, slik at rentenivået i euroområdet heves, vil det være både behov og rom for økte norske renter. Sterkere vekst ute vil i utgangspunktet gi høyere inflasjonsimpulser til norsk økonomi, både på grunn av høyere internasjonal prisvekst og fordi bedret lønnsomhet i norsk industri innebærer at lønnsveksten tar seg opp. Dermed blir neppe inflasjonsmålet nådd i 2007 med mindre sentralbanken øker styringsrentene. I så fall kan pengemarkedsrentene i Norge bli fordoblet i forhold til dagens lave nominelle nivåer. Dette vil bidra til å dempe veksten i konsum og investeringer, og særlig boligmarkedet vil kunne bli kraftig berørt. BNP-veksten for Fastlands-Norge vil likevel holde seg oppe, men mer av veksten kommer i industrien og mindre kommer i den skjermede delen av norsk næringsliv. En slik utvikling forhindrer ikke at norsk økonomi fortsetter å være i en høykonjunktur fra 2005 til 2007.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1997-2007. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året
før der ikke annet fremgår
 
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003* Prognoser
  2004 2005 2006 2007
 
Realøkonomi                      
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 3,2 2,7     3,3 3,9 1,8 3,0 3,0 4,3 4,6 4,6 4,6
Konsum i offentlig forvaltning 2,5 3,3 3,2 1,3 5,8 3,7 1,4 1,7 1,9 1,4 1,7
Bruttoinvestering i fast realkapital 15,5 13,1 -5,6 -3,6 -0,7 -1,0 -2,0 7,8 10,7 1,9 -2,3
Utvinning og rørtransport 24,9 22,2 -13,1 -23,0 -4,1 -5,3 16,9 9,7 23,1 -2,6 -14,2
Fastlands-Norge 11,8 8,6 -0,1 -1,2 4,3 2,5 -2,2 5,0 5,2 3,4 2,0
Bedrifter 9,3 8,9 -1,6 0,1 2,5 4,7 -4,9 5,0 4,2 3,6 1,5
Bolig 12,1 7,8 3,0 5,6 8,2 -0,6 -5,3 11,6 11,1 5,4 4,1
Offentlig forvaltning 18,0 8,6 0,5 -11,4 4,2 1,0 9,2 -2,4 0,0 0,0 0,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 4,5 3,9 2,6 2,3 3,2 3,1 1,6 3,7 4,0 3,5 3,4
Lagerendring2 0,8 0,4 -0,5 0,8 -1,2 -0,2 -0,8 0,8 0,0 0,0 0,0
Eksport 7,7 0,6 2,8 4,0 5,0 -0,8 1,6 1,2 3,6 2,9 2,9
Råolje og naturgass 4,1 -5,8 0,4 4,1 8,8 1,9 -0,6 0,6 3,0 1,7 2,7
Tradisjonelle varer 7,6 5,4 2,2 5,1 1,5 0,4 5,1 3,0 5,0 2,5 0,6
Import 12,4 8,5 -1,8 2,7 0,9 0,7 2,2 8,4 7,4 4,8 3,0
Tradisjonelle varer 8,5 9,0 -1,9 3,8 3,6 3,4 4,3 10,3 7,2 5,4 3,9
Bruttonasjonalprodukt 5,2 2,6 2,1 2,8 2,7 1,1 0,4 2,8 3,9 2,5 2,4
Fastlands-Norge 4,9 4,1 2,7 2,5 2,1 1,4 0,7 3,5 3,6 2,3 2,0
Industri 3,6 -0,7 0,1 -0,8 -0,1 -0,1 -3,9 1,5 3,0 1,4 -0,9
                       
Arbeidsmarked                      
Utførte timeverk i Fastlands-Norge 2,5 2,3 0,6 -0,7 -1,2 -1,2 -1,2 1,6 1,4 0,5 0,1
Sysselsatte personer 2,9 2,5 0,8 0,4 0,2 0,1 -0,6 0,1 1,1 0,8 0,2
Arbeidstilbud3 2,1 1,6 0,8 0,7 0,3 0,4 0,0 0,0 0,6 0,6 0,5
Yrkesandel (nivå)4 72,7 73,6 73,8 74,0 73,9 73,8 73,3 72,8 72,6 72,4 72,1
Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,0 3,2 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,4 4,0 3,7 4,0
                       
Priser og lønninger                      
Lønn per normalsårsverk 4,8 6,5 5,3 4,5 5,1 5,3 3,9 3,8 3,7 3,8 4,0
Konsumprisindeksen (KPI) 2,6 2,3 2,3 3,1 3,0 1,3 2,5 0,5 1,2 2,0 2,5
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) .. .. .. .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,1 2,1 2,5
Eksportpris tradisjonelle varer -0,6 2,0 -0,4 9,9 -1,6 -8,9 -2,2 8,2 -0,4 -2,1 0,7
Importpris tradisjonelle varer -1,2 1,1 -2,9 5,1 -0,7 -7,5 0,4 3,6 -2,1 -0,4 1,8
Boligpris5 10,9 9,7 9,4 14,1 7,2 4,0 1,6 10,0 4,3 4,8 3,3
                       
Inntekter, renter og valuta                      
Husholdningenes realdisponible inntekt 4,0 5,9 2,8 3,7 -0,2 7,3 4,7 4,9 3,9 -0,5 2,0
Husholdningenes sparerate (nivå) 2,9 5,9 5,6 5,2 4,2 9,0 10,1 10,2 9,7 5,1 2,6
Pengemarkedsrente (nivå) 3,7 5,8 6,5 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,0 2,0 2,0
Utlånsrente, banker (nivå)6 6,0 7,4 8,4 8,1 8,9 8,5 6,6 4,3 4,2 4,2 4,2
Realrente etter skatt (nivå) 1,7 3,0 3,7 2,6 3,3 4,8 2,3 2,6 1,7 1,0 0,5
Importveid kronekurs (44 land)7 -0,4 2,5 -1,2 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -2,9 1,3 1,5
                       
Utenriksøkonomi                      
Driftsbalansen, mrd. kroner 70,5 0,5 66,4  228,9  235,2  193,9  200,3  237,8  246,8  212,3  212,2
Driftsbalansen i prosent av BNP 6,3 0,0 5,4 15,6 15,4 12,8 12,8 14,1 14,0 11,8 11,3
                       
Utlandet                      
Eksportmarkedsindikator 9,8 7,8 7,5 11,8 -1,2 2,4 3,9 4,8 5,1 2,8 0,5
Konsumpris ecu/euro-området 1,6 1,1 1,1 2,3 2,1 2,3 2,1 2,2 1,8 1,6 1,6
3 måneders rente ecu/euro (nivå) 4,2 4,2 2,9 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,1 2,1 2,1
Råoljepris i kroner (nivå)8  135 96  142  252  219  197  205  257  229  211  218
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet.
4  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet som andel av middelfolkemengden.
5  Selveier.
6  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. Gjennomsnitt for året.
7  Positivt fortegn innebærer depresiering.
8  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 14. desember 2004. Frigitt 16. desember 2004.