Miljømotiverte statlige overføringer

Dette notatet presenterer resultatet fra et prosjekt utført i 2010, hvor formålet har vært å undersøke om nasjonalregnskapet kan benyttes til å identifisere statlige overføringer til ikke-offentlig sektor hvor miljø er den eksplisitte hensikt (motivasjon) for bevilgningen, i henhold til definisjoner foreslått av Eurostats (Eurostat 2010).

Nasjonalregnskapet inneholder en klassifisering av alle postene i statsregnskapet etter formål og type overføring (subsidier, overføringer til drift av offentlige etater, kapitaloverføringer m.m.). I prosjektet er det gjort en vurdering av om nasjonal-regnskapets klassifisering av overføringer med miljø som formålskode, er egnet til å identifisere miljømotiverte overføringer i henhold til Eurostats definisjoner.

Overføringene grupperes, i tråd med Eurostats forslag, som henholdsvis subsidier til markedsaktører, andre former for driftsstøtte samt kapitaloverføringer til markedsaktører og offentlige institusjoner. I tillegg benyttes en kategori for ”sammensatte overføringer” hvor det inngår både elementer av subsidier/drifts-støtte og kapitaloverføringer.

Eurostats forslag til definisjon av miljømotiverte overføringer skiller seg først og fremst fra nasjonalregnskapets definisjon i forhold til hvor grensen trekkes mellom offentlig forvaltning og andre sektorer. I nasjonalregnskapet inngår kommune-forvaltningen i offentlig sektor, og overføringer til kommunene er dermed en intern overføring.

Statens overføringer begrunnes i departementenes budsjettproposisjoner. I hvilken grad miljø inngår i begrunnelsen varierer, og er ikke alltid like tydelig. Denne usikkerheten er illustrert ved at miljømotiverte overføringer i dette prosjektet er delt i tre kategorier:

1) Overveiende miljømotivert, hvor miljøhensyn har vært den viktigste begrunnelsen,

2) til dels miljømotivert hvor miljø har vært viktig, men ikke alene utslagsgivende årsak til overføringen

3) svakt miljømotivert hvor miljøhensyn er tilstede som begrunnelse, men er tydelig underordnet andre hensyn.

Denne inndeling har også gjort det mulig å identifisere tilfeller hvor nasjonal-regnskapets formålskoding kunne vært anderledes.

Denne detaljerte analysen i henhold til Eurostats definisjoner, hvor det også er tatt hensyn til usikkerhet i informasjonen om posteringene og nasjonalregnskapets formålskoding, anslår at Statsforvaltningen i 2007 foretok utbetaling av 1 138 millioner kroner i overveiende miljømotiverte overføringer. I tillegg ble det foretatt 714 millioner i til dels miljømotiverte overføringer og overføringer for til sammen 1 358 millioner hvor miljø har vært en underordnet motivasjonsfaktor (svakt miljø-motivert).

Nasjonalregnskapet viser statlige utgiftsposteringer til miljøformål på til sammen 2 738 millioner kroner. Av dette er 1 282 millioner miljømotiverte overføringer, fordelt på 137 millioner i subsidier og 1 145 millioner i andre løpende overføringer. Nasjonalregnskapets formålskoding anslår dermed miljømotiverte overføringer til å være 144 millioner (13 prosent) høyere enn de 1 138 millioner som er funnet å være overveiende miljømotivert etter en detaljert analyse med Eurostats definisjoner.

Dagens koding i nasjonalregnskapet synes dermed å være egnet til å gi et grovt anslag over de samlede miljømotiverte overføringer fra statsforvaltningen. Å benytte nedbrytingen av tallene på mottakere og type overføring til analyser av økonomiske virkemidler, er derimot mer problematisk. I nasjonalregnskapet utgjør for eksempel overføringer til markedsprodusenter (subsidier og kapitaloverførin-ger), kodet til miljøformål, 11 prosent av totale overføringer, mens analysen med Eurostats definisjoner anslår andelen overveiende miljømotiverte overføringer til 37 prosent.

For å kunne benyttes i sammenheng med uttrekk fra nasjonalregnskapet bør Eurostats retningslinjer og definisjoner videreutvikles, spesielt med tanke på praktiske retningslinjer for avgjøre hva som er (tilstrekkelig) miljømotivasjon, hvor sterkt den skal være eksplisitt formulert, samt for å avgjøre når en mottaker av overføringene kan regnes å være utenfor statsforvaltningen.