Konjunkturtendensene for Norge og utlandet
Moderat vekst
Publisert:
Det sterke aktivitetsfallet internasjonalt ser ut til å være over, og aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å ta seg opp. Kraftige politikktiltak i Norge og utlandet ligger bak utviklingen. Etterdønningene av finanskrisen gjør at arbeidsledigheten forventes å øke noe ut neste år.
- Artikkelen er en del av serien
- Konjunkturtendensene til Norge og utlandet
Norsk økonomi er inne i konjunkturnedgangen som startet tidlig i 2008, og som ble kraftig forsterket etter at finanskrisen traff verdensøkonomien med full tyngde i fjor høst. Nedgangen i BNP Fastlands-Norge gjennom sist vinter er imidlertid et tilbakelagt kapittel. Økningen i BNP Fastlands-Norge gjennom sommerhalvåret er likevel ikke sterk nok til å kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang. Vi venter at veksten vil fortsette å ta seg moderat opp framover. Først i 2011 kan vi komme inn i en konjunkturoppgang, og mot slutten av 2012 kan norsk økonomi være ute av lavkonjunkturen.
Mot høyere arbeidsledighet
Konjunkturnedgangen har bidratt til at sysselsettingen falt med 1,5 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. Til tross for dette har arbeidsledigheten økt lite i år, etter en klar oppgang gjennom 2. halvår i fjor. Fallet i sysselsettingen har blitt motvirket av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved økt tilstrømming til høyere utdanning. Den svake utviklingen i sysselsettingen ventes å fortsette i 2010, og da i større grad enn i år slå ut i økt arbeidsledighet. Som årsgjennomsnitt ventes arbeidsledigheten å komme opp i 94 000 personer i 2011 og holde seg om lag uendret til 2012. Dette utgjør vel 3,5 prosent av arbeidsstyrken.
Kraftfulle grep
Oppbremsingen av konjunkturnedgangen både i utlandet og i Norge kom etter kraftfulle politikkgrep både rettet direkte mot problemene i finansmarkedene og i form av generell ekspansiv penge- og finanspolitikk. Økt offentlig etterspørsel og ny vekst i husholdningenes konsum er viktige faktorer bak aktivitetsveksten vi nå ser. Bedringen internasjonalt har også bidratt til et markert omslag i eksporten av tradisjonelle varer. Økningen var på hele 6,6 prosent i 3. kvartal i år etter å ha falt med over 13 prosent gjennom de fire foregående kvartalene. Den sterke eksportveksten kan være en gjeninnhentingseffekt og ventes ikke å fortsette. Investeringsutviklingen i privat sektor virket fremdeles sterkt dempende på aktiviteten i fastlandsøkonomien i 3. kvartal.
Svakere impulser fra finanspolitikken
Finanspolitikken er i år meget ekspansiv, men impulsene i form av økt etterspørsel blir vesentlig mindre neste år. I takt med konjunkturbedringen antar vi at finanspolitikken i 2011 og 2012 legges om i svak kontraktiv retning. Offentlig etterspørsel vil da øke mindre enn den underliggende veksten i norsk økonomi. Høyere oljepriser og fortsatt bedring i norsk og internasjonal økonomi ventes å bidra til at Statens pensjonsfond – Utland vil vokse klart slik at budsjettunderskuddet i 2012 kan være om lag på handlingsregelens 4-prosentsbane.
Renta trekker opp
På bakgrunn av bedrede konjunkturutsikter satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng i oktober, fra rekordlave 1,25 prosent. Rentebunnen i pengemarkedet ble dermed passert i begynnelsen av august med 1,75 prosent, og det ligger an til at Norges Bank vil sette styringsrenta gradvis videre opp. Pengemarkedsrenta ventes å være kommet opp i 3,1 prosent i 4. kvartal neste år og videre til 5,4 prosent mot slutten av 2012. Bankenes utlånsrente påvirkes med et tidsetterslep av pengemarkedsrenta. På årsbasis anslås den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene til å nå en bunn i 2010 med 4,1 prosent, og at den deretter øker gradvis til knappe 6 prosent i 2012.
Konsumveksten opp i 2010
Økt boligformue sammen med lav rente, økte inntekter og lysere fremtidsutsikter var hovedårsakene til at konsumet snudde til oppgang i 2. og 3. kvartal etter ett år med fall. Som årsgjennomsnitt vil likevel konsumet i år knapt øke fra i fjor. Vi regner med ytterligere vekst i konsumet slik at veksten i 2010 kan komme opp i hele 5,5 prosent. Lavere inntektsvekst og høyere renter bidrar til at konsumveksten trolig avtar i 2011 og 2012.
Boliginvesteringene kommer etter
Etter kraftig fall gjennom andre halvår i fjor har boligprisene økt sammenhengende. I gjennomsnitt var boligprisene i 3. kvartal høyere enn noensinne. Vi regner med en mer moderat vekst framover. Det er samtidig tegn til at den langvarige nedgangen i boliginvesteringene nærmer seg slutten. Boligprisutviklingen bidrar til bedret lønnsomhet av nybygging, og vi regner med oppgang i boliginvesteringene gjennom neste år. Som årsgjennomsnitt må man likevel trolig vente til 2011 for å finne en økning.
Fallet i næringsinvesteringene dempes
Investeringsnedgangen i norske fastlandsnæringer som startet tidlig i fjor vil fortsette inn i 2010, men i et avtakende tempo. Gjennom 2011 og 2012 regner vi med at disse investeringene vil ta seg opp. Etter å ha økt helt fra 2002 og med sterk vekst i 1. kvartal i år har petroleumsinvesteringene gått klart ned gjennom siste halvår. Vi regner med at investeringene vil holde seg relativt stabile framover.
Lavere lønns- og prisvekst
Konjunkturnedgangen bidrar til en kraftig reduksjon i lønnsveksten. Lønn per normalårsverk steg i 2008 med 6 prosent, mens veksten i år ventes å komme ned i 3,9 prosent. I 2010 ventes lønningene i gjennomsnitt å øke med 3,5 prosent. Lavere nominell lønnsvekst trenger imidlertid ikke lede til redusert reallønnsvekst. Konjunktursituasjonen, elektrisitetsprisutviklingen og en sterkere krone ventes å bidra til at veksten i konsumprisindeksen (KPI), som i fjor var på hele 3,8 prosent, kommer ned i 2,1 prosent i år og 0,8 prosent i 2010. Reallønnsveksten kan dermed bli noe høyere i 2010 enn i 2008. Etter hvert som konjunkturene bedres og kronestyrkingen avtar, ventes både lønns- og prisveksten å øke, slik at KPI-veksten i 2012 kommer opp i 2,7 prosent.
1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008* | Prognoser | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2009 | 2010 | 2011 | 2012 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Realøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Konsum i husholdninger mv. | 3,7 | 4,2 | 2,1 | 3,1 | 2,8 | 5,6 | 4,0 | 4,8 | 5,4 | 1,3 | 0,2 | 5,5 | 4,7 | 4,0 | |||||||||||||||||||||||||
Konsum i offentlig forvaltning | 3,1 | 1,9 | 4,6 | 3,1 | 1,7 | 1,5 | 0,7 | 1,9 | 3,0 | 4,1 | 5,5 | 2,7 | 2,2 | 1,8 | |||||||||||||||||||||||||
Bruttoinvestering i fast realkapital | -5,4 | -3,5 | -1,1 | -1,1 | 0,2 | 10,2 | 13,3 | 11,7 | 12,5 | 1,4 | -7,1 | -2,6 | 0,1 | 5,7 | |||||||||||||||||||||||||
Utvinning og rørtransport | -13,0 | -22,9 | -4,6 | -5,4 | 15,9 | 10,2 | 18,8 | 4,3 | 6,3 | 3,7 | 4,7 | -2,5 | -0,3 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | 0,2 | -1,4 | 3,9 | 2,3 | -3,6 | 9,3 | 12,7 | 11,9 | 15,7 | 1,0 | -10,3 | -2,4 | 1,4 | 4,3 | |||||||||||||||||||||||||
Næringer | -1,0 | -0,4 | 2,5 | 4,0 | -11,6 | 8,4 | 19,2 | 17,1 | 25,5 | 6,1 | -13,8 | -4,8 | -1,0 | 2,6 | |||||||||||||||||||||||||
Bolig | 3,0 | 5,6 | 8,1 | -0,7 | 1,9 | 16,3 | 10,8 | 4,1 | 2,9 | -12,1 | -18,8 | -1,7 | 11,8 | 8,6 | |||||||||||||||||||||||||
Offentlig forvaltning | 0,4 | -11,2 | 2,7 | 1,7 | 10,4 | 2,5 | 1,3 | 11,6 | 9,6 | 4,7 | 9,9 | 2,4 | -2,1 | 3,7 | |||||||||||||||||||||||||
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 | 2,9 | 2,6 | 3,0 | 3,0 | 1,4 | 5,0 | 4,6 | 5,3 | 6,7 | 1,9 | -0,6 | 3,2 | 3,4 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||
Lagerendring2 | -1,1 | 1,2 | -1,3 | 0,1 | -0,2 | 1,2 | 0,4 | 0,0 | -1,4 | -0,4 | -1,5 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |||||||||||||||||||||||||
Eksport | 2,8 | 3,2 | 4,3 | -0,3 | -0,2 | 1,1 | 1,1 | 0,0 | 2,3 | 0,9 | -4,9 | 1,7 | 1,0 | 1,4 | |||||||||||||||||||||||||
Råolje og naturgass | 0,4 | 3,8 | 6,6 | 2,4 | -0,6 | -0,5 | -5,0 | -6,5 | -2,4 | -2,0 | -2,7 | -1,9 | -0,6 | -0,5 | |||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | 2,3 | 3,3 | 1,8 | 0,6 | 2,9 | 3,4 | 5,0 | 6,2 | 8,5 | 4,3 | -8,4 | 4,0 | 3,1 | 3,7 | |||||||||||||||||||||||||
Import | -1,6 | 2,0 | 1,7 | 1,0 | 1,4 | 8,8 | 8,7 | 8,4 | 8,6 | 2,2 | -9,5 | 4,8 | 4,0 | 5,7 | |||||||||||||||||||||||||
Tradisjonelle varer | -1,9 | 2,5 | 4,5 | 3,0 | 5,2 | 10,9 | 8,1 | 11,5 | 8,2 | -0,4 | -11,3 | 6,4 | 6,5 | 7,4 | |||||||||||||||||||||||||
Bruttonasjonalprodukt | 2,0 | 3,3 | 2,0 | 1,5 | 1,0 | 3,9 | 2,7 | 2,3 | 2,7 | 1,8 | -1,1 | 1,7 | 1,8 | 2,3 | |||||||||||||||||||||||||
Fastlands-Norge | 2,6 | 2,9 | 2,0 | 1,4 | 1,3 | 4,4 | 4,6 | 4,9 | 5,6 | 2,2 | -1,1 | 2,2 | 2,7 | 3,3 | |||||||||||||||||||||||||
Industri og bergverk | 0,1 | -0,6 | -0,5 | -0,4 | 3,0 | 5,7 | 4,2 | 3,1 | 3,2 | 2,3 | -4,7 | -0,5 | 0,5 | 2,7 | |||||||||||||||||||||||||
Arbeidsmarked | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utførte timeverk i Fastlands-Norge | 0,7 | -0,7 | -1,6 | -0,9 | -2,1 | 1,7 | 1,4 | 3,1 | 4,3 | 3,2 | -1,6 | 0,0 | 1,0 | 1,3 | |||||||||||||||||||||||||
Sysselsatte personer | 0,9 | 0,6 | 0,3 | 0,3 | -1,0 | 0,4 | 1,1 | 3,6 | 4,1 | 3,1 | -0,4 | -0,3 | 0,7 | 1,5 | |||||||||||||||||||||||||
Arbeidstilbud3 | 0,5 | 0,7 | 0,5 | 0,7 | -0,1 | 0,3 | 0,7 | 2,0 | 2,5 | 3,4 | -0,1 | 0,1 | 0,7 | 1,4 | |||||||||||||||||||||||||
Yrkesandel (nivå)3 | 72,3 | 72,5 | 72,5 | 72,5 | 71,9 | 71,6 | 71,4 | 72,0 | 72,7 | 74,0 | 72,7 | 71,7 | 71,2 | 71,3 | |||||||||||||||||||||||||
Arbeidsledighetsrate (nivå)3 | 3,2 | 3,4 | 3,6 | 3,9 | 4,5 | 4,5 | 4,6 | 3,4 | 2,5 | 2,6 | 3,1 | 3,5 | 3,6 | 3,5 | |||||||||||||||||||||||||
Priser og lønninger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lønn per normalårsverk | 5,4 | 4,6 | 5,3 | 5,4 | 3,7 | 4,6 | 3,8 | 4,8 | 5,5 | 6,0 | 3,9 | 3,5 | 3,8 | 4,6 | |||||||||||||||||||||||||
Konsumprisindeksen (KPI) | 2,3 | 3,1 | 3,0 | 1,3 | 2,5 | 0,4 | 1,6 | 2,3 | 0,8 | 3,8 | 2,1 | 0,8 | 1,7 | 2,7 | |||||||||||||||||||||||||
KPI-JAE4 | .. | .. | 2,6 | 2,3 | 1,1 | 0,3 | 1,0 | 0,8 | 1,4 | 2,6 | 2,5 | 0,7 | 1,5 | 2,5 | |||||||||||||||||||||||||
Eksportpris tradisjonelle varer | -0,5 | 11,8 | -1,8 | -9,1 | -0,9 | 8,5 | 4,1 | 11,4 | 2,7 | 2,4 | -5,1 | -0,9 | 4,5 | 4,1 | |||||||||||||||||||||||||
Importpris tradisjonelle varer | -2,9 | 6,5 | -1,6 | -7,2 | -0,4 | 4,0 | 0,5 | 4,0 | 4,1 | 4,7 | -1,2 | -3,4 | 1,5 | 2,8 | |||||||||||||||||||||||||
Boligpris5 | 11,2 | 15,7 | 7,0 | 5,0 | 1,7 | 7,7 | 9,5 | 13,7 | 12,6 | -1,1 | 2,1 | 6,6 | 4,0 | 6,7 | |||||||||||||||||||||||||
Inntekter, renter og valuta | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Husholdningenes realdisponible inntekt | 2,4 | 3,4 | -0,3 | 7,9 | 4,4 | 3,6 | 7,6 | -6,4 | 6,3 | 3,1 | 4,0 | 4,4 | 3,8 | 3,2 | |||||||||||||||||||||||||
Husholdningenes sparerate (nivå) | 4,7 | 4,3 | 3,1 | 8,4 | 9,1 | 7,4 | 10,2 | 0,1 | 1,5 | 3,4 | 6,8 | 5,8 | 5,1 | 4,4 | |||||||||||||||||||||||||
Pengemarkedsrente (nivå) | 6,5 | 6,8 | 7,2 | 6,9 | 4,1 | 2,0 | 2,2 | 3,1 | 5,0 | 6,2 | 2,5 | 2,7 | 3,8 | 4,9 | |||||||||||||||||||||||||
Utlånsrente, banker (nivå)6 | 8,4 | 8,0 | 8,8 | 8,4 | 6,5 | 4,2 | 3,9 | 4,3 | 5,7 | 7,3 | 4,9 | 4,1 | 4,8 | 5,9 | |||||||||||||||||||||||||
Realrente etter skatt (nivå) | 3,7 | 2,7 | 3,3 | 4,8 | 2,2 | 2,5 | 1,3 | 0,7 | 3,3 | 1,5 | 1,3 | 2,1 | 1,7 | 1,6 | |||||||||||||||||||||||||
Importveid kronekurs (44 land)7 | -1,2 | 2,9 | -3,1 | -8,5 | 1,3 | 3,0 | -3,9 | 0,7 | -1,8 | 0,0 | 3,4 | -6,6 | -1,2 | 0,2 | |||||||||||||||||||||||||
NOK per euro (nivå) | 8,31 | 8,11 | 8,05 | 7,51 | 8,00 | 8,37 | 8,01 | 8,05 | 8,02 | 8,22 | 8,74 | 8,13 | 7,95 | 7,90 | |||||||||||||||||||||||||
Utenriksøkonomi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen, mrd. kroner | 69,5 | 222,4 | 247,5 | 192,3 | 195,9 | 221,6 | 316,6 | 372,1 | 320,5 | 472,8 | 329,3 | 377,8 | 442,3 | 486,7 | |||||||||||||||||||||||||
Driftsbalansen i prosent av BNP | 5,6 | 15,0 | 16,1 | 12,6 | 12,3 | 12,7 | 16,3 | 17,2 | 14,1 | 18,6 | 13,7 | 14,9 | 16,5 | 16,9 | |||||||||||||||||||||||||
Utlandet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksportmarkedsindikator | 6,9 | 11,7 | 0,8 | 1,4 | 4,3 | 6,7 | 6,0 | 8,3 | 7,0 | 1,4 | -9,2 | 2,8 | 4,0 | 6,0 | |||||||||||||||||||||||||
Konsumpris euro-området | 1,1 | 2,1 | 2,3 | 2,3 | 2,1 | 2,1 | 2,2 | 2,2 | 2,2 | 3,3 | 0,3 | 1,1 | 1,4 | 1,9 | |||||||||||||||||||||||||
Pengemarkedsrente, euro (nivå) | 2,9 | 4,4 | 4,2 | 3,3 | 2,3 | 2,1 | 2,2 | 3,1 | 4,3 | 4,6 | 1,2 | 1,1 | 2,1 | 3,2 | |||||||||||||||||||||||||
Råoljepris i kroner (nivå)8 | 141 | 251 | 223 | 198 | 201 | 255 | 355 | 423 | 422 | 536 | 388 | 446 | 498 | 546 | |||||||||||||||||||||||||
1 | Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. |
2 | Endring i lagerendring i prosent av BNP. |
3 | Ifølge AKU. |
4 | KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. |
5 | Brudd i serien i 2004. |
6 | Gjennomsnitt for året. |
7 | Positivt fortegn innebærer depresiering. |
8 | Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. |
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Informasjon t.o.m. 1. desember er benyttet. |
Kontakt
-
Torbjørn Eika
-
Andreas Benedictow
-
Roger Bjørnstad
-
Roger Hammersland
-
SSBs informasjonstjeneste