Moderat vekst og inflasjon

Det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser at norsk økonomi vokste i moderat tempo i første halvår i år. For fastlandsøkonomien var veksten på om lag 1 prosent årlig rate regnet fra foregående halvår. En slik moderat vekst stemmer overens med tegn til en noe svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Det er imidlertid ikke rimelig å karakterisere situasjonen i norsk økonomi som en lavkonjunktur. Snarere har konjunkturnedgangen som startet etter at konjunkturtoppen ble passert i 1998, fortsatt i moderat tempo.

Utlandet på vei opp

Internasjonal økonomi er derimot kjennetegnet av å være på vei ut av en klar konjunkturnedgang. BNP-veksten hos våre handelspartnere - som var knapt 1,5 prosent i 2001 - kan bli litt høyere i år, men tendensen har gått i retning av nedjustering av vekstratene for inneværende og neste år. Fortsatt bygger anslagene på en antakelse om økt vekst i USA, men usikkerheten om dette synes å ha økt. Rommet for ytterligere ekspansjon av pengepolitikken i USA er begrenset, og tidligere store overskudd på føderale budsjetter er snudd til underskudd, dels på grunn av diskresjonære tiltak og dels som følge av konjunkturutviklingen.

Sterk krone bidrar til moderat inflasjon

Kombinasjonen av lav internasjonal vekst og stor usikkerhet i de internasjonale finansmarkedene om den videre utviklingen framover har sammen med et høyt norsk rentenivå ført til at den norske kronen har styrket seg kraftig det siste året. Dette har bidratt til at import- og eksportprisene har falt betydelig målt i norske kroner. Så langt har imidlertid gjennomslaget fra lavere importpriser til norske konsumpriser vært relativt beskjedent. Enda mindre gjennomslag har kroneappresieringen fått i lønningene. Regnet i felles valuta, har lønningene steget kraftig siste året.

Den importveide kronekursen har holdt seg sterk gjennom hele sommeren. I våre anslag for norsk økonomi framover, har vi lagt til grunn at norske kroner svekker seg noe i forhold til nivået i begynnelsen av september, men likevel ikke mer enn at den importveide kronekursen er vel 6 prosent sterkere i 2004 enn den var i 2001. At ikke svekkelsen blir sterkere, er en viktig forutsetning for at inflasjonsmålet skal kunne nås dette året, gitt den sterke innenlandske kostnadsveksten Norge er inne i for tiden.

Økende ledighet, rentene noe ned

Hovedbildet vi tegner av utviklingen i norsk økonomi framover, er preget av en fortsatt moderat produksjonsvekst som over tid vil føre til økende arbeidsledighet. Dette vil normalt bidra til lavere pris- og kostnadsvekst. I tråd med dette regner vi med - slik også markedsaktørene forventer - at pengemarkedsrentene kan synke noe gjennom 2003 fra dagens nivå. Det gjør det mulig ifølge våre beregninger å nå inflasjonsmålet etter 2004 uten vesentlige ytterligere endringer i kronekursen.