Myk landing?

For de to nærmeste årene framover ventes norsk økonomi å vokse om lag på linje med trendveksten i økonomien. En mer ekspansiv finanspolitikk, som følge av den nye handlingsregelen for bruk av avkastningen på Petroleumsfondet, balanseres med en forholdsvis stram pengepolitikk.

Aktivitetsveksten tar seg opp

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte BNP for Fastlands-Norge med 1,8 prosent i fjor, mens vårt anslag for inneværende år er 1,0 prosent. Høy produksjon av elektrisk kraft i fjor som følge av meteorologiske forhold, påvirker imidlertid disse vekstratene i betydelig grad. BNP for Fastlands-Norge eksklusive kraftsektoren økte med 0,9 prosent i 1999 og 1,4 prosent i fjor. Vi venter at aktivitetsveksten målt på denne måten tar seg ytterligere noe opp i år og i de to kommende årene med vekstrater økende fra 1½ i år til 2½ prosent i 2003. Økt innenlandsk etterspørsel fra både privat og offentlig konsum og investering trekker i denne retningen, mens tradisjonell eksport fortsett vil miste markedsandeler. Til tross for lav vekst i aktivitetsnivået har arbeidsledigheten holdt seg stabilt lav i de siste årene. Selv om aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien er antatt å ta seg opp, er arbeidsledigheten forventet å holde seg på dagens nivå i årene framover.

Høy prisstigning, men utsikter til snarlig nedgang

Etter at 12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) august i 1999 var nede i 1,9 prosent, har prisstigningstakten vært klart økende. I den siste målingen per 15. mai 2001, var stigningstakten kommet opp i 4,3 prosent, den høyeste på nesten 10 år. Utviklingen er i betydelig grad drevet av økte energipriser, men avgiftsøkninger, økte renter (gjennom økte husleier) og høy lønnsvekst har også bidratt. Den vanlige sesongmessige nedgangen i elektrisitetsprisene gjennom vårmånedene har så langt i år helt uteblitt. Konsumprisindeksen eksklusive energivarer var i mai 3,1 prosent høyere enn i mai 2001, og vi anslår at avgiftsøkningen har bidratt med om lag 0,6 prosentpoeng av denne veksten. Endringer i avgiftsopplegget i juli - herunder halvering av matmomsen - ventes å redusere konsumprisene med om lag 1 prosentpoeng. Vi regner med at KPI-veksten på 12-månedersbasis kan komme under 2 prosent mot slutten av året, og at den på årsbasis vil øke med 3,3 prosent. Både avgiftslette og utviklingen i energipriser kan bidra til at KPI-veksten på årsbasis kan komme ned i 1,8 prosentpoeng til neste år og at veksten i 2003 kan komme til å bli i området 2-2,5 prosent.

Konjunkturnedgangen i USA preger det internasjonale bildet

Internasjonal økonomi det siste halvåret blitt stadig sterkere preget av konjunkturnedgangen som satte inn i USA for snart ett år siden. Dette er helt i tråd med et normalt konjunkturmønster, der konjunktursvingningene i USA - i tillegg til større sjokk på tilbudssiden i oljemarkedet - er den vanligste allmenne faktoren bak endringene i produksjonsutviklingen i andre land. Normalt varer en amerikansk konjunkturnedgang 6 kvartaler, det vil si at amerikansk økonomi fortsatt kan ha igjen et par svake kvartaler med vekst under trenden - muligens med direkte fall i produksjonen gjennom sommerhalvåret - og ytterligere nedgang i rentene før tilbakeslaget er fullført. Basert på normalt etterslep skulle Vest-Europa nå konjunkturtoppen to kvartaler etter USA, altså i 4. kvartal i fjor. Foreløpige nasjonalregnskapstall fra viktige europeiske land for 1. kvartal og diverse korttidsstatistikk og konjunkturbarometre for de siste månedene viser da også en klar nedgang i veksten gjennom det siste halve året. For Norges handelspartnere sett under ett peker konsensusoppfatningen nå mot en BNP-vekst på 2,3 prosent i år, mot 3,5 prosent for 2000. Det er grunn til å vente at vekstanslaget for i år vil bli nedjustert i løpet av sommeren.