Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Myk landing for norsk økonomi?

Publisert:

To og et halvt år med moderat konjunkturoppgang har satt sine spor i form av tiltakende sysselsettingsvekst og nedgang i arbeidsledigheten. Det har derimot ikke vært tegn til økt inflasjon eller lønnsvekst. Noe høyere rente og kraftig reduksjon i vekstimpulsene fra oljeinvesteringene antas å bremse produksjonsveksten en tid framover. I 2007 venter vi at en svakere utvikling i norske eksportmarkeder bidrar ytterligere til stabiliseringen av norsk økonomi. Høykonjunkturen som vi er inne i kan dermed bli meget moderat sammenliknet med høykonjunkturene i de siste 25 årene.

Vi antar at den moderate internasjonale konjunkturoppgangen fortsetter inn i 2006, og styrker seg litt på kort sikt. Oljeinvesteringene vil trolig øke noe fra 2005 til 2006, men langt mindre enn året før. Litt sterkere vekst ute trekker i retning av litt høyere internasjonale renter som igjen legger grunnen for noe høyere norske renter, uten at kronekursen påvirkes vesentlig. Vi antar at Norges Bank setter opp signalrentene med 0,75 prosentpoeng i løpet av 2006, men at rentene gjennom resten av prognoseperioden ikke blir endret. Samlet sett peker disse momentene mot en klart lavere vekst i fastlandsøkonomien gjennom 2006 enn gjennom 2005.

Fortsatt høy konsumvekst i husholdningene - boliginvesteringene flater ut

Den underliggende inntektsveksten i husholdningene har vært forholdsvis høy, men ventes å gå noe ned i tiden framover. Veksten i konsumet i husholdningene inkl. ideelle organisasjoner, som var 3,8 prosent i 2005, antas å holde seg om lag på samme nivå i 2006, men bli litt lavere deretter. Boliginvesteringene økte med hele 14,5 prosent i fjor. Høy boligbygging gjennom flere år og utsikter til noe høyere rente bidrar sammen med inntektsutviklingen til et moderat fall i boliginvesteringene framover og om lag uendrede boligpriser.

To år med beskjedne impulser fra finanspolitikken

Vi legger til grunn beskjedne impulser fra finanspolitikken i 2006 og 2007. Et fortsatt høyt nivå på oljeprisen vil medføre en markert økning i størrelsen på Petroleumsfondet (Statens pensjonsfond - Utland). Vi antar at noe av mulighetene til mer ekspansiv finanspolitikk som følge av dette, vil bli benyttet. Dette vil kunne bidra til økt vekst i fastlandsøkonomien i 2008 og 2009. En antatt internasjonal konjunkturoppgang vil stimulere norsk økonomi ytterligere mot slutten av prognoseperioden.

Sysselsettingsvekst og lavere ledighet

Sysselsettingen økte gjennom fjoråret og arbeidsledigheten faller nå klart. Til tross for noe svakere produksjonsvekst framover, regner vi med at sysselsettingen vil øke gjennom hele prognoseperioden. Sysselsettingsøkningen antas å bli noe høyere enn tilstrømmingen til arbeidsmarkedet slik at arbeidsledigheten vil gå gradvis ned. I fjor var ledighetsraten målt ved arbeidskraftundersøkelsen 4,6 prosent, og denne raten ventes å komme ned til 3,8 prosent som årsgjennomsnitt i 2006 og falle videre til 3,4 prosent i 2009.

Kronekursen forblir sterk, inflasjonen lav

Elektrisitetsprisene har i de siste månedene steget kraftig og på årsbasis ligger de an til å øke med om lag 20 prosent i 2006. Dette bidrar til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) ventes å ta seg opp fra 1,6 prosent i fjor til 2,6 prosent i år. Avgiftsendringer bidrar til å øke KPI-veksten med om lag 0,4 prosent i år, om lag det samme som året før. Så lenge oljeprisen holder seg høy og rentene i Norge minst er på høyde med nivået i euroområdet, tror vi at kronekursen vil holde seg relativt sterk. Det gir utsikter til at vi får en inflasjon på linje med inflasjonstakten i euroområdet som antakelig kommer tilbake til om lag 2 prosent når effekten av høstens høye oljepriser er uttømt over sommeren 2006. Den underliggende prisstigningen målt ved KPI justert for energipriser og uten avgiftsendringer som økte med 1,0 prosent i fjor, ventes å ta seg opp gjennom inneværende år for deretter å stabilisere seg på om lag 2 prosent ut prognoseperioden.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1997-2009. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004* 2005* Prognoser
  2006 2007 2008 2009
 
Realøkonomi                          
Konsum i husholdninger mv.     3,2        2,7     3,3      3,9       1,8     3,0     2,9      4,7     3,8      3,9      3,6      3,1      3,2
Konsum i offentlig forvaltning 2,5 3,3 3,2 1,3 5,8 3,7 1,3 2,2 1,4 2,0 2,3 3,8 3,4
Bruttoinvestering i fast realkapital 15,5 13,1 -5,6 -3,6 -0,7 -1,0 0,2 8,1 10,8 6,6 -2,4 1,1 0,2
Utvinning og rørtransport 24,9 22,2 -13,1 -23,0 -4,1 -5,3 16,1 7,8 15,7 6,3 -5,1 0,0 0,0
Fastlands-Norge 11,8 8,6 -0,1 -1,2 4,3 2,5 -3,7 7,8 9,0 6,2 -1,0 1,5 0,3
Næringer 9,5 8,9 -1,5 0,1 2,6 4,6 -11,7 8,0 9,4 7,4 2,5 2,4 0,4
Bolig 12,1 7,8 3,0 5,6 8,2 -0,6 2,0 12,3 14,5 0,5 -2,8 -1,7 -2,2
Offentlig forvaltning 18,0 8,6 0,5 -11,4 4,2 1,0 10,5 1,9 0,7 11,7 -6,3 3,9 3,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 4,5 3,9 2,6 2,3 3,2 3,1 1,4 4,5 4,0 3,8 2,5 3,0 2,8
Lagerendring2 0,8 0,4 -0,5 0,8 -1,2 -0,2 -0,3 1,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0
Eksport 7,7 0,6 2,8 4,0 5,0 -0,8 0,2 0,6 0,5 -0,3 4,5 3,7 0,8
Råolje og naturgass 4,1 -5,8 0,4 4,1 8,8 1,9 -0,7 -0,7 -3,4 -3,2 6,6 5,6 -1,4
Tradisjonelle varer 7,6 5,4 2,2 5,1 1,5 0,4 4,4 3,4 5,6 3,0 3,1 2,0 3,2
Import 12,4 8,5 -1,8 2,7 0,9 0,7 1,1 8,9 6,7 7,1 3,1 4,0 3,9
Tradisjonelle varer 8,5 9,0 -1,9 3,8 3,6 3,4 5,1 10,2 8,3 4,4 2,8 3,3 3,4
Bruttonasjonalprodukt 5,2 2,6 2,1 2,8 2,7 1,1 1,1 3,1 2,3 1,3 2,5 2,7 1,4
Fastlands-Norge 4,9 4,1 2,7 2,5 2,1 1,4 1,4 3,8 3,7 2,3 1,9 2,4 2,2
Industri og bergverk 3,6 -0,7 0,1 -0,8 -0,1 -0,1 2,9 4,7 2,4 2,5 0,2 1,3 1,2
Arbeidsmarked                          
Utførte timeverk i Fastlands-Norge 2,5 2,3 0,6 -0,7 -1,2 -1,2 -1,7 2,0 1,0 0,9 0,7 1,2 0,6
Sysselsatte personer 2,9 2,5 0,8 0,4 0,2 0,0 -1,1 0,4 0,7 1,5 0,7 0,7 0,9
Arbeidstilbud3 2,1 1,6 0,8 0,7 0,3 0,4 -0,5 0,4 0,9 0,7 0,6 0,6 0,7
Yrkesandel (nivå)4 72,7 73,6 73,8 74,0 73,9 73,8 73,0 72,8 72,8 72,6 72,3 72,0 71,8
Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,0 3,2 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,5 4,6 3,8 3,7 3,6 3,4
Priser og lønninger                          
Lønn per normalsårsverk 4,8 6,6 5,3 4,5 5,1 5,3 3,9 4,3 3,5 3,8 4,0 4,2 4,0
Konsumprisindeksen (KPI) 2,6 2,3 2,3 3,1 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,6 1,9 2,0 1,9
KPI-JAE5 .. .. .. .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,0 1,3 2,0 2,0 2,0
Eksportpris tradisjonelle varer -0,6 2,0 -0,4 9,9 -1,6 -8,9 -2,3 8,4 3,2 1,2 -1,1 0,2 1,8
Importpris tradisjonelle varer -1,2 1,1 -2,9 5,1 -0,7 -7,5 -0,3 4,5 0,3 -0,3 -1,1 -0,7 -0,1
Boligpris6 10,9 9,7 9,4 14,1 7,2 4,0 1,6 10,1 7,9 3,4 0,6 1,8 0,4
Inntekter, renter og valuta                          
Husholdningenes realdisponible inntekt 3,8 5,6 2,7 3,5 -0,2 7,3 4,3 4,8 6,5 -6,0 3,7 3,1 3,1
Husholdningenes sparerate (nivå) 2,9 5,9 5,6 5,2 4,2 9,0 9,7 9,8 12,1 3,2 3,3 3,3 3,3
Pengemarkedsrente (nivå) 3,7 5,8 6,5 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 2,9 3,3 3,3 3,3
Utlånsrente, banker (nivå)7 6,0 7,4 8,4 8,1 8,9 8,5 6,6 4,2 4,0 4,3 4,8 4,8 4,8
Realrente etter skatt (nivå) 1,7 3,0 3,7 2,6 3,3 4,8 2,3 2,6 1,3 0,5 1,6 1,5 1,5
Importveid kronekurs (44 land)8 -0,4 2,5 -1,2 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 1,1 -0,2 0,1 0,0
Utenriksøkonomi                          
Driftsbalansen, mrd. kroner 70,5 0,5 66,4  228,9  235,2  193,9  204,3  233,0  319,7  333,7  314,2  315,9  301,3
Driftsbalansen i prosent av BNP 6,3 0,0 5,4 15,6 15,4 12,8 13,0 13,6 16,8 16,6 15,3 14,7 13,6
Utlandet                          
Eksportmarkedsindikator 9,4 8,6 7,0 11,7 0,8 1,3 2,6 7,1 4,9 5,7 4,2 1,8 3,0
Konsumpris ECU/euro-området 1,6 1,1 1,1 2,3 2,1 2,3 2,1 2,1 2,2 2,1 1,9 1,9 1,9
3 måneders rente ECU/euro (nivå) 4,2 4,2 2,9 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 2,7 3,0 3,0 3,0
Råoljepris i kroner (nivå)9  135 96  142  252  219  197  205  257  351  365  317  316  316
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet.
4  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet som andel av middelfolkemengden.
5  KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
6  Selveier.
7  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. Gjennomsnitt for året.
8  Positivt fortegn innebærer depresiering.
9  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 14. mars 2006. Frigitt 16. mars 2006.