Nær konjunkturbunnen?

De siste BNP-tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viste en litt lavere vekst i BNP Fastlands-Norge enn trendveksten i norsk økonomi. Vi regner med at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp ut over høsten og at investeringene i næringslivet vil øke. Svak utvikling i internasjonal etterspørsel og reduserte vekstimpulser fra finanspolitikken vil dempe aktivitetsveksten.

Svakt ute

Finanspolitiske tiltak for å motvirke konjunkturnedgangen i tilknytning til finanskrisen har skapt store statsfinansielle underskudd i mange land. Finansmarkedenes frykt for mislighold av statsgjeld har gitt økte renter på statsobligasjoner og mange europeiske land har varslet innstramminger i finanspolitikken. Disse innstrammingene har i liten grad påvirket de makroøkonomiske indikatorene vi hittil har observert, men i tiden framover vil innstrammingene og effektene av dem bli tydeligere. Den senere tids høye veksttall for noen EU-land kan derfor ikke tas som en indikasjon på et robust konjunkturomslag. I USA har den gryende oppgangen sist vinter blitt avløst av en ny konjunkturnedgang. Også i Asia er veksten på vei ned, om enn fra høye vekstrater. Vi legger derfor til grunn at veksten hos Norges handelspartnere blir beskjeden de neste par årene. USA ventes å være i konjunkturnedgang til et stykke ut i 2012, mens omslaget kommer året etter i euroområdet.

Moderat eksportvekst

Svak vekst internasjonalt sammen med en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne, gir en relativt beskjeden økning i eksporten de neste årene. Eksporten av tradisjonelle varer ventes først i 2012 å komme opp på nivået fra 2008.

Strammere finanspolitikk

Vekstimpulsene fra finanspolitikken blir klart mindre i år enn i fjor, og vi legger til grunn at tendensen fortsetter neste år og i 2012. Budsjettunderskuddet i 2012 antas å bli i tråd med handlingsregelens 4-prosentbane. Dermed kan det ligge til rette for en noe mer ekspansiv finanspolitikk i 2013.

Normalisering av rentenivået først i 2013

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået i fjor sommer. Tremåneders pengemarkedsrente har i løpet av det siste året økt noe mer enn det og har i det siste ligget i området 2,6-2,7. Utsikter til svært lavt rentenivå internasjonalt, moderat vekst i norsk økonomi og lav inflasjon ligger bak vårt anslag om at styringsrentene ikke vil bli endret før sommeren 2011. Vi ser for oss en gradvis økning i pengemarkedsrenta fra og med andre halvår neste år slik at den kommer opp i 5 prosent ved utgangen av 2013.

Økte næringsinvesteringer

Etter to år med nedgang var det en klar økning i fastlandsnæringenes investeringer i 2. kvartal. Vi regner med at disse vil fortsette å øke i tiden framover. Også investeringene i petroleumsvirksomheten har nå svingt oppover etter en tids nedgang, og en moderat økning ventes gjennom hele prognoseperioden fram til 2013.

Høye boligpriser stimulerer investeringene

Det markerte fallet i boligprisene gjennom andre halvår 2008 ble raskt reversert gjennom fjoråret, og realprisen på boliger er nå nær toppnivået i 2007. Vi regner med en mer moderat prisvekst framover. Nær tre år med nedgang i boliginvesteringene ble i forrige kvartal snudd til en svak økning. Høye boligpriser stimulerer nybyggingen, og vi regner med at boliginvesteringene vil ta seg klart opp i tiden framover.

Økt konsum framover

Fire kvartaler med høy vekst i husholdningskonsumet ble i 2. kvartal avløst av en liten nedgang. Vi regner med at dette var forårsaket av spesielle forhold, og at økt boligformue, lav rente og økte inntekter vil bidra til vekst i tiden framover. Konsumet anslås å øke med 3,3 prosent i år og deretter vokse med knappe 4 prosent årlig. Dette går sammen med en moderat nedgang i husholdningenes sparing, som i 2013 likevel vil utgjøre 5 prosent av disponibel inntekt.

Svakt økende arbeidsledighet

Ifølge sesongjusterte KNR-tall har sysselsettingen nå falt i nesten to år, men redusert vekst og tidvis nedgang i arbeidsstyrken har dempet økningen i arbeidsledigheten. Justert for normale sesongvariasjoner var arbeidsledigheten som andel av arbeidsstyrken 3,5 prosent i perioden mai-juli i år, en økning på 1,2 prosentpoeng fra bunnen i februar-april 2008. Til neste år regner vi med at aktivitetsvekst vil bidra til økt sysselsetting, men at arbeidsstyrken vil øke noe mer. I 2012 anslår vi at arbeidsledighetsraten vil være oppe i 3,8 prosent, og at den deretter reduseres.

Lavere lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen har bidratt til en klar avdempning i lønnsveksten. Årslønnsveksten i fjor var på 4,2 prosent, ned fra 6,3 prosent i 2008. I år og de neste to årene anslås lønnsveksten til rundt 3,5 prosent. Prisveksten anslås til 2,5 prosent i år slik at reallønnsveksten blir på 1 prosent. Lavere vekst i energipriser ventes å bidra til at konsumprisveksten reduseres til 1,5 prosent neste år. Dermed vil reallønnsveksten nær dobles i 2011.