Statistikk mot år 2000: 1952-1953

Nasjonalregnskapet - samfunnets bokholderi

Publisert:

Årene etter 2. verdenskrig var en periode med sterk økonomisk vekst i Norge. I 1946-1953 vokste bruttonasjonalproduktet (BNP) i gjennomsnitt med om lag 6 prosent, mens den gjennomsnittlige årlige veksten i perioden 1900-1939 var 3 prosent. I 1953 var BNP per innbygger 6 300 kroner. I dag er dette tallet nær firedoblet målt i faste priser.

Forfatter: Tor Skoglund

I 1952-1953 ga Statistisk sentralbyrå ut to omfattende publikasjoner med nasjonalregnskapstall for Norge. De viktigste tallseriene var ført helt tilbake til 1900. Med dette ble nasjonalregnskapet for alvor etablert som en del av den offisielle statistikken. Beregningsarbeidet ble påbegynt under okkupasjonen og betydelig utvidet i årene etter krigen. De siste 30 årene er nasjonalregnskapet bygget videre ut og tilpasset nye internasjonale retningslinjer. Gjennom hele etterkrigstiden har nasjonalregnskapet vært et viktig informasjonsgrunnlag for økonomisk analyse og økonomisk politikk.

På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde det private konsumet om lag 80 prosent av BNP, mens andelen er om lag 50 prosent i dag. I samme tidsrom har den andelen av BNP som disponeres til offentlig konsum økt fra 6 prosent til vel 20 prosent. Bruttoinvesteringene utgjorde i 1900 om lag 18 prosent av BNP. Frem til i dag har konjunkturene og andre forhold bidratt til at investeringsandelen har svingt fra 15 til nærmere 40 prosent.

Ved inngangen til dette århundret hadde Norge et importoverskudd som tilsvarte om lag 5 prosent av BNP. Under 1. verdenskrig bidro store skipsfartsinntekter til et overskudd i handelen med utlandet. I toppåret 1916 utgjorde eksportoverskuddet 10 prosent av BNP. I 1919 ble imidlertid dette snudd til et betydelig underskudd, om lag 17 prosent av BNP. I de første gjenoppbyggingsårene etter 2. verdenskrig og under oppbyggingen av oljevirksomheten i Nordsjøen på 1970-tallet, hadde vi også perioder med markerte underskudd på handelsbalansen. Etter 1978 har vi de fleste år hatt overskudd på handelsbalansen, takket være en betydelig eksport av olje og gass.

Norsk økonomi har i dette århundret gjennomgått store endringer når det gjelder de enkelte næringers bidrag til BNP. I 1910 utgjorde bruttoproduktet i jordbruk og skogbruk om lag 19 prosent av BNP, mens andelen i dag er nede i 1,5 prosent. Industrien hadde ved begynnelsen av århundret en BNP-andel på 21 prosent. I dag er denne andelen sunket til om lag 11 prosent. Foruten fremveksten av oljevirksomheten de siste 30 årene, har mange tjenesteytende næringer økt sin andel av landets verdiskaping. Både offentlige tjenester og en rekke private tjenester, blant annet finansvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, har fått sterkt økende økonomisk betydning. Samferdsel og varehandel hadde imidlertid større andeler av BNP ved begynnelsen av århundret enn de har i dag.

 

Kilder:

  • Nasjonalregnskap 1900-1929.
  • Nasjonalregnskap 1930-1939 og 1946-1951.
  • Norges offisielle statistikk XI. 109, 1952.
  • Norges offisielle statistikk XI. 143, 1953.

Kontakt