Norsk økonomi i moderat fart

Meget svake vekstimpulser fra internasjonal økonomi motvirkes av økt vekst i innenlandsk etterspørsel. Vi venter at rentene vil falle litt framover, og at de ikke kommer til å øke før i 2013, og da meget beskjedent.

Langvarig og kraftig internasjonal konjunkturnedgang

Det er stor usikkerhet i internasjonal økonomi, spesielt knyttet til hvordan EU håndterer gjeldskrisen som en del av medlemslandene nå opplever. Veksten er svak i hele OECD-området, og i de framvoksende økonomier ser veksten ut til å bli redusert. Vi legger til grunn for våre prognoser at gjeldskrisen ikke får utvikle seg til en ny global finanskrise, men at konjunkturnedgangen i OECD-området likevel vil vare til inn i 2014.

Svak eksportutvikling

Det ligger an til at norsk eksport vil vokse lite i tiden framover. Dette skyldes både en svært lav vekst i etterspørselen på verdensmarkedet, høyere lønnsvekst i Norge enn i konkurrentland og en sterkere krone. Verdensmarkedsprisene på viktige norske eksportprodukter antas også å gå ned.

Lavere rente

Styringsrenta ble sist satt opp i mai, til 2,25 prosent. Uro i internasjonale finansmarkeder har bidratt til at norsk tremåneders pengemarkedsrente har ligget langt over styringsrenta. På bakgrunn av dette høye påslaget, lav inflasjon, lave internasjonale pengemarkedsrenter og utsikter til en relativt beskjeden vekst i det norske aktivitetsnivået, regner vi med at Norges Bank setter ned styringsrenta med 0,5 prosentpoeng 14. desember og at pengemarkedsrenta i 2012 blir liggende på 2,8 prosent. Gjennom 2013 og 2014 regner vi med at styringsrenta settes opp og at pengemarkedsrenta gradvis øker til i overkant av 4 prosent i slutten av 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene anslås til 5,6 prosent i 2014.

Høy inntektsvekst i husholdningene

Kraftig inntektsvekst så langt i 2011 har i liten grad slått ut i økt konsum i husholdningene. Dette regner vi med kommer til å endre seg noe i tiden framover, blant annet hjulpet av lavere renter og renteforventninger. Inntektsveksten i husholdningene ventes å bli høy i årene framover, men neppe like høy som i år fordi reallønnsveksten trolig blir lavere. Konsumutviklingen vil i stor grad følge inntektsutviklingen. Regnet per innbygger innebærer anslagene at konsumveksten gradvis vil øke fra 1 prosent i år til i overkant av 3 prosent i 2014.

Lavere vekst i boligmarkedet framover

Etter at boligpriser og boliginvesteringer har økt klart en stund, var veksten lavere i 3. kvartal. Høy vekst i befolkningen og realinntektene, samtidig som rentene holder seg lave en god stund til, gir utsikter til fortsatt økning i priser og investeringer, men litt mer beskjedent enn det man så gjennom første halvår i år. Veksten i boliginvesteringene er ventet å bli nær 22 prosent i år, og deretter gå klart ned, slik at veksten i 2013 og 2014 blir rundt 4 prosent. Vi anslår at veksten i boligprisene blir 8,3 prosent i år, og at den kommer ned til rundt 6 prosent i de neste tre årene.

Økte investeringer i næringslivet

Investeringene i petroleumsnæringen antas å vokse med hele 15 prosent i år. Også til neste år ventes klar vekst, og investeringene vil trolig holde seg høye i 2013 og 2014. Investeringene i fastlandsnæringene har økt markert i år, men vi tror veksten vil gå klart ned i årene framover.

Mer ekspansiv finanspolitikk etter 2012

Finansdepartement anslår nå at oljepengebruken i 2011 vil utgjøre 3,2 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Dette tallet kan vise seg å bli enda lavere. Etterspørselsimpulsene fra finanspolitikken følger i våre beregninger i stor grad Nasjonalbudsjettets anslag fra oktober, men med noe høyere vekst i offentlig etterspørsel i 2012. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Med mindre internasjonal finansuro svekker fondets verdi betydelig, vil en finanspolitikk som følger handlingsregelens 4-prosentbane, gi svært ekspansive impulser i de påfølgende årene. En avveining mellom hensyn til blant annet konkurranseutsatt virksomhet, som ønsker lavt press i økonomien, og ønsker om økte velferdstjenester, bedret infrastruktur samt utfordringer fra eldrebølgen innebærer at vi tror at finanspolitikken blir mer ekspansiv i 2013 og 2014. Avstanden til 4-prosentbanen tror vi likevel øker med om lag 1 prosentpoeng fram til 2014.

Liten økning i arbeidsledigheten

Omslaget til vekst i BNP Fastlands-Norge høsten 2009 har etter hvert bidratt til en klar vekst i sysselsettingen, og arbeidsledigheten har gått litt ned fra slutten av fjoråret. Vi regner med at sysselsettingsveksten vil fortsette framover, men i en litt lavere hastighet. Arbeidsstyrken vil også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ønsker å arbeide og fordi befolkningen øker. Vi regner med at dette vil resultere i at arbeidsledigheten øker litt i det kommende året og deretter holder seg nær uforandret ut beregningsperioden.

Moderat lønnsvekst og lav inflasjon

Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn vil bli 4,2 prosent i år, mot 3,7 prosent i 2010. Litt økende arbeidsledighet, svak lønnsomhetsutvikling i industrien og lav prisvekst vil bidra til et klart fall i lønnsveksten, til 3,4 prosent i 2012. I beregningene tar lønnsveksten seg deretter gradvis litt opp slik at lønnsveksten i 2014 er oppe på 2011-nivå. Lav lønnsvekst, økt produktivitetsvekst, reduserte internasjonale råvarepriser og sterkere krone vil bidra til å holde inflasjonen lav framover. De prisdempende impulsene svekkes imidlertid etter hvert og inflasjonen tar seg derfor gradvis litt opp i årene framover, til nær 2 prosent i 2014.

---

Frigitt 8. desember 2011 © Statistisk sentralbyrå