Norsk økonomi i moderat konjunkturnedgang

Nedbremsing av veksten i husholdningenes etterspørsel og fastlandsnæringenes investeringer har bidratt til svak produksjonsvekst i fastlandsøkonomien gjennom første halvår. Nesten fem år med kraftig vekst er dermed over. Omslaget kom rundt siste årsskifte. Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at det fremdeles er en positiv underliggende vekst i økonomien, men at den nå er lavere enn det vi oppfatter som trendvekst. Oppgangen var bredt basert, og omslaget til lavere vekst gjelder også mange næringer, men ikke alle. Næringer med betydelige direkte eller indirekte leveranser til petroleumssektoren går fremdeles godt. En del industrinisjer likeså. Bygge- og anleggsnæringen er på den annen side den av de store næringene som har hatt det klareste omslaget til svakere vekst, men for denne næringen kom dette allerede for ett år siden.

Motstridende impulser

Norsk økonomi vil i tiden framover utsettes for motstridene impulser. Etterspørselen fra offentlig forvaltning vil fortsette å øke i likhet med petroleumsinvesteringene. På den annen side vil den svake internasjonale konjunkturutviklingen bidra til å svekke norsk eksport. Investeringene i fastlandsnæringene vil også utvikle seg svakt. Vi regner derimot ikke med at siste halvårs meget svake utvikling i husholdningenes konsum vil vare ved, selv om veksten i løpet av de tre kommende årene ikke kommer opp på nivåene vi hadde i konjunkturoppgangen. Nedgang i igangsetting av nye boligbygg peker i retning av fortsatt nedgang i boliginvesteringene, en utvikling vi tror vil fortsette ut neste år. Samlet sett gir dette en relativt svak vekst i aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien til inn i 2010. Bedrede internasjonale konjunkturer vil da bidra til at veksten i Norge tar seg opp.

Internasjonal nedgang

Internasjonalt er den økonomiske veksten nå lav, og særlig i euroområdet har utviklingen blitt meget svak. I mange toneangivende land i EU falt BNP fra 1. til 2. kvartal. I USA fortsetter den svake veksten, og krisen i finanssektoren ser ikke ut til å være over med det første. Vi legger til grunn at den økonomiske veksten blir lav hos våre handelspartnere en stund framover. Impulsene fra høye energi- og råvarepriser antas snart å bli dempet slik at inflasjonen synker. Dette, sammen med svake konjunkturer, ventes å bidra til at renta settes ned i euroområdet og i en del andre land gjennom 2009. Vi legger til grunn at pengemarkedsrenta i euroområdet reduseres med i overkant av ett prosentpoeng gjennom neste år, og kommer dermed ned i 3,8 prosent i 2010. Lavere renter og en normalisering av finansmarkedene vil bidra til ny internasjonal oppgang i 2010.

Rentetoppen nådd

Vi antar at pengemarkedsrenta i Norge vil endres i takt med euroområdet, men med et lite tidsetterslep. Våren 2010 regner vi med at den er nede på 5,25 prosent. Den høye og svakt økende rentemarginen bidrar til en forventet styrking av krona mot euro, til 7,75 som årsgjennomsnitt i 2010. Importveid ventes krona å styrkes med om lag 0,5 prosent årlig gjennom 2009, 2010 og 2011.

Noe høyere arbeidsledighet framover

I følge KNR har konjunkturnedgangen så langt bare i beskjeden grad dempet sysselsettingsveksten. Sesongjusterte månedstall fra AKU viser imidlertid at sysselsettingsveksten nå har stoppet opp, men det er så langt ingen klare tegn til økt arbeidsledighet. Etter hvert som den svake aktivitetsutviklingen fortsetter, regner vi med at arbeidsledigheten øker noe. Redusert tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft vil kunne bidra til å begrense økningen i ledighet, som vi anslår blir 3,1 prosent av arbeidsstyrken i 2010.

Lavere lønnsvekst framover

Høy lønnsomhet i næringslivet og press i arbeidsmarkedet har bidratt til en klar økning i lønnsveksten gjennom oppgangsperioden. Vi regner med at toppen vil komme nå i etterkant av konjunkturtoppen, med en lønnsvekst på 6,0 prosent i år. Vi regner med at lønnsveksten vil reduseres de neste årene, ned til om lag 4,5 prosent i 2010 og 2011.

Økt inflasjon

Økt vekst i lønnskostnader, svak produktivitetsvekst og økte råvarepriser har bidratt til økt inflasjon. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har økt gjennom nesten to år, og var i juli i år kommet opp i 2,9 prosent. Vi regner med ytterligere noe økning før reduserte internasjonale råvarepriser samt styrking av krona bidrar til å bremse prisstigningen. Etter hvert vil også lavere innenlandsk lønnskostnadsvekst og økt produktivitet redusere inflasjonen i Norge. Prisene på framtidige leveranser av kraft peker i retning av en kraftig økning i elektrisitetsprisene utover høsten og inn i 2009. Vi anslår nå at konsumprisveksten i år kommer opp i 4 prosent som gjennomsnitt og 3,1 prosent til neste år.