Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden

Norske og danske husholdningers finansielle balanser i nasjonalregnskapet er stilt opp i tabell 1. Balansene viser husholdningenes finansielle eiendeler og gjeld ved utgangen av 2015. Det er bankinnskudd, aksjer, verdipapirfondsandeler (fondsandeler) og forsikringstekniske reserver som dominerer på balansenes fordringsside, mens utlån fra finansielle foretak dominerer balansenes gjeldsside.

Dansker har høyest finansiell formue

Av tabellen fremgår det at den finansielle nettoformuen til danske husholdninger utgjorde 766 000 kroner per innbygger, mot 179 000 kroner per innbygger for norske husholdninger. Nettoformuen, eller nettofordringene, er differansen mellom fordringene og samlet gjeld. Forskjellen i nettoformuen skyldes i sin helhet fordringene til danske husholdninger som utgjorde 1 366 000 kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Dette er 588 000 kroner høyere enn norske husholdningers fordringer som utgjorde 788 000 kroner per innbygger.

Ulike pensjonsordninger skaper store forskjeller

De forsikringstekniske reservene forklarer i stor grad forskjellene i fordringene for husholdningene i de to landene. Ifølge tabell 1 hadde danske husholdninger fordringer i form av forsikringstekniske reserver for 675 000 kroner per innbygger, mot 254 000 kroner per innbygger for norske husholdninger. Reservene omfatter forhåndsbetalte premier og ikke-utbetalte erstatninger for inntrufne skadetilfeller i skadeforsikring, sparedelen i individuell livs- og pensjonsforsikringer og opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene. Reservene knyttet til tjenestepensjonene i det norske arbeidsmarkedet utgjorde 86 prosent av norske husholdningers samlede reserver i 2015. Det er rimelig å anta at pensjonsreservene som er opparbeidet gjennom ordningene i det danske arbeidsmarkedet, også har en dominerende andel av danske husholdningers forsikringstekniske reserver.

Tabell 1. Sammenligning av norske og danske husholdningenes balanse ved utgangen av 2015

Til tabellen

I nasjonalregnskapet er det bare fondsbaserte ordninger i livs- og pensjonsforsikring som skaper fordringsforhold for husholdningene overfor livsforsikringsselskapene og pensjonskassene. I fondsbaserte pensjonsordninger bygges det opp reserver gjennom innbetalte premier og inntekter fra de investerte fondsmidlene. Reservene danner det finansielle grunnlaget for utbetaling av pensjoner ved oppnådd pensjonsalder, og de inngår i forsikringstekniske reserver i husholdningenes balanser. Opptjente pensjonsrettigheter i ikke-fondsbaserte ordninger, som Statens pensjonskasse og folketrygden, skaper ikke fordrings- eller gjeldsforhold i finansregnskapet. I ikke-fondsbaserte ordninger finansieres de utbetalte pensjonene av ordningenes inntekter i den samme perioden («pay as you go»). Blant annet finansieres folketrygden av innbetalt arbeidsgiveravgift og trygdepremier. I tillegg dekker statskassen det løpende underskuddet.

Etter reformene av det danske pensjonssystemet på slutten av 1990-tallet fikk de fondsbaserte pensjonsordningene i arbeidsmarkedet større betydning, og de omfatter i dag det store flertallet av de yrkesaktive. I særlig grad har de avtalebaserte pensjonsordningene (tjenestepensjonene) blitt viktigere. Dette er innskuddsbaserte ordninger som har bidratt til å bygge opp betydelige pensjonsreserver for danske husholdninger. Innskuddene utgjorde om lag 15 prosent i gjennomsnitt av bruttolønnen i 2015. Arbeidsgiverne betaler to tredjedeler av innskuddene, mens arbeidstakerne betaler resten.

I Norge utgjorde opptjente rettigheter i fondsbaserte tjenestepensjoner i kommuneforvaltningen og næringslivet om lag 12 prosent av de totale rettighetene i livs- og pensjonsforsikring ved utgangen av 2015. I 2006 ble obligatorisk tjenestepensjon innført for alle ansatte i næringslivet. De norske ordningene er i likhet med de danske tjenestepensjonene innskuddsbaserte pensjonsordninger, men innskuddene er vesentlig lavere enn i de danske ordningene. Om lag 50 prosent av kontraktene i 2015 var basert på den laveste satsen for innskuddene, det vil si 2 prosent av bruttolønnen.

Nordmenn har høyest boligformue

De høye danske fordringene forklares også av børsnoterte verdipapirer og unoterte aksjer. Av tabell 1 fremgår det at danske husholdninger eide noterte aksjer og fondsandeler for 181 000 kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Til sammenligning eide norske husholdninger børsnoterte verdipapirer for 48 000 kroner per innbygger. Danske husholdninger har over tid investert mer i noterte aksjer og fondsandeler enn norske husholdninger. I tillegg er det rimelig å anta at beregnede markedsverdier for ikke-børsnoterte aksjer i det danske finansregnskapet skaper forskjeller. I Norge er ikke-børsnoterte aksjer foreløpig verdsatt til bokført verdi. Dette verdsettingsprinsippet gir trolig lavere beholdningsverdi for aksjene enn beregnede markedsverdier. Ved utgangen av 2015 eide norske husholdninger unoterte aksjer og eierandeler for 159 000 kroner per innbygger, mens verdien av finansobjektene på de danske husholdningenes balanse totalt utgjorde 279 000 kroner per innbygger.

Et utfyllende bilde av husholdningenes formue får vi først når verdien av fast eiendom legges til den finansielle nettoformuen. Tabell 1 inkluderer tall for fast eiendom. Av tabellen fremgår det at fast eiendom utgjør den største komponenten i husholdningenes formue, både i Danmark og Norge. Ved utgangen av 2015 hadde de norske husholdningene den høyeste boligformuen, regnet per innbygger 1 161 000 kroner. Dette er 295 000 kroner høyere enn eiendomsverdiene på danske husholdningers konto, 866 000 kroner per innbygger.

Sammensetningen av bruttoformuen er illustrert i figur 1. Bruttoformuen er summen av alle eiendelene før fratrekk for gjeld. Det er i figuren skilt mellom ikke-finansielle eiendeler (fast eiendom mv), forsikringstekniske reserver og andre finansielle eiendeler. Andre finansielle eiendeler omfatter blant annet bankinnskudd, aksjer og fondsandeler. De danske husholdningene hadde de høyeste finansielle beholdningene i disse finansobjektene ved utgangen av 2015. De norske husholdningene hadde derimot de høyeste registrerte eiendomsverdiene, og holder vi forsikringstekniske reserver utenfor, hadde de norske husholdningene den høyeste formuen. Ved utgangen av 2015 utgjorde summen av andre finansielle eiendeler og fast eiendom 1 685 000 kroner per innbygger for norske husholdninger, mot 1 557 000 kroner per innbygger for danske husholdninger.

Norske husholdningers gjeldsrate har steget gjennom hele perioden

Den finansielle stillingen til husholdningene ved utgangen av 2015 sammenlignet med situasjonen i 2000 er påvirket av mange hendelser i løpet av 16-årsperioden. I figurene 2 og 3 er utviklingstrekkene for hovedstørrelsene på balansene til de norske og danske husholdningene illustrert. Figurene viser utviklingen i henholdsvis fordringer, gjeld og nettofordringene som prosentvise andeler av disponibel inntekt og illustrerer at de beregnede ratene i denne perioden avviker til dels betydelig mellom de to landene.

I figur 2 er de norske husholdningenes fordrings-, gjelds- og nettofordringsrater illustrert. Hovedbildet viser jevnt stigende fordrings- og gjeldrater gjennom hele perioden med unntak av kriseåret 2008. Den norske fordringsraten falt med 15 prosentpoeng under finanskrisen og kom først i 2013 opp på samme nivå som før finanskrisen. Ved utgangen av 2015 ble fordringsraten beregnet til 299 prosent av inntektene. Gjeldsraten har derimot steget i hele perioden, også under finanskrisen. Utviklingen indikerer høy gjeldsvekst gjennom hele perioden, og ved utgangen av 2015 utgjorde gjelda til norske husholdninger 230 prosent av disponibel inntekt.

Nettofordringene er som forklart foran differansen mellom fordringer og gjeld, og nettofordringsraten oppsummerer derfor endringene i fordrings- og gjeldsratene. Norske husholdningers nettofordringsrate har beveget seg rundt et nivå på 65 prosent av disponibel inntekt gjennom hele perioden. Ved utgangen av 2015 var nettofordringsraten 69 prosent av disponibel inntekt mot 72 prosent ved utgangen av 2000. Nettofordringsraten underbygger hovedbildet i figuren: Fordringer og gjeld for norske husholdninger har i hovedsak utviklet seg i samme takt i forhold til disponibel inntekt i årene fra 2000 til 2015.

Danske husholdninger har konsolidert sin finansielle stilling

I figur 3 er de danske husholdningenes fordrings-, gjelds- og nettofordringsrater illustrert. Den danske fordringsraten har ligget på et betydelig høyere nivå enn den norske gjennom hele 16-årsperioden. Den danske fordringsraten viser også større volatilitet og svingningene skyldes blant annet at børsnoterte verdipapirer utgjør en større andel av de samlede fordringene. Under finanskrisen i 2008 falt fordringsraten til danske husholdninger med hele 81 prosentpoeng, men har så steget hvert år etter finanskrisen. Den hentet seg inn igjen i 2012, og ved utgangen av 2015 ble fordringsraten beregnet til 671 prosent av disponibel inntekt.

Den danske gjeldsraten viser et annet forløp etter finanskrisen enn den norske gjeldsraten. Danske husholdningers gjeldsrate steg raskt i første del av 16-årsperioden og nådde et toppunkt på nesten 344 prosent av disponibel inntekt i 2008. I årene etter finanskrisen har danske husholdninger konsolidert sin finansielle stilling. Gjeldsraten har som en følge av dette falt, og den har nærmet seg nivået til den norske raten. Ved utgangen av 2015 ble gjeldsraten for danske husholdninger beregnet til 295 prosent av inntektene, og den fallende raten reflekterer en svært moderat gjeldsutvikling.

Av figur 3 fremgår at nettofordringsraten steg kraftig i årene etter finanskrisen. Økende fordringer har bidratt til utviklingen, men den beskjedne gjeldsutviklingen forklarer i vesentlig grad utviklingen i nettofordringsraten. Danske husholdningers nettofordringsrate utgjorde 226 prosent av inntektene ved utgangen av 2000, og raten steg til 376 prosent av disponibel inntekt i løpet av 16-årsperioden. Nettofordringsraten har i særlig grad steget etter 2011.

Stort fall i dansk lånevekst etter finanskrisen

Husholdningenes gjeldsutvikling har vært i fokus i både Danmark og Norge i årene fra 2000 til 2015. I Norge har gjeldsraten, som er illustrert i figur 2, vært en sentral indikator for vurderingene av gjeldsutviklingen. Det er særlig gjeldsbyrden i form av renter og avdrag som skal betales av inntektene i framtida, som skaper bekymringer. Husholdninger med høy gjeld vurderes å være mer sårbare for hendelser som for eksempel stigende rentenivå, arbeidsløshet og samlivsbrudd. Slike hendelser, kombinert med høy gjeld, øker sannsynligheten for betalingsproblemer. I Norge har derfor bekymringene vært knyttet til det stadig stigende gjeldsnivået.

Husholdningenes gjeld består i hovedsak av lånegjeld til banker og kredittforetak. Veksten i lånegjelda til husholdningene i Danmark og Norge er illustrert i figur 4. Figuren viser at låneveksten i begge landene var høyest de siste årene før finanskriseåret 2008, med årlige vekstrater i underkant av 12 prosent. Etter finanskrisen falt låneveksten for husholdningene i begge land. Låneveksten har i særlig grad vært lav i Danmark, med vekstrater under 2 prosent per år i perioden etter 2011. Dette er også lavere enn økningen i de disponible inntektene, og utviklingen forklarer reduksjonen i danske husholdningers gjeldsrate. I Norge falt låneveksten til om lag 6 prosent i 2010, og veksttakten har holdt seg på dette nivået i hele perioden frem til og med 2015. Norske husholdningers lånevekst har vært høyere enn økningen i disponibel inntekt gjennom hele 16-årsprerioden. Dette forholdet forklarer den jevnt stigende gjeldsraten i perioden.

Boligprisfall i Danmark

Det store fallet i danske husholdningers lånevekst viser at dansk økonomi ble rammet hardt av finanskrisen, en utvikling som reflekteres av et stort fall i boligprisene årene etter 2008. Låneopptak og gjeld vil i stor grad være koblet til anskaffelser av og eierskap til boliger og fritidseiendommer. I Norge utgjør lån med pant i fast eiendom den største gjeldskomponenten i balansene til husholdninger, og ved utgangen av 2015 utgjorde boliglånene 78 prosent av total gjeld.

Gjeldsveksten og boligprisutviklingen vil derfor påvirke hverandre, og i figur 6 er endringene i boligprisene for eneboliger og leiligheter illustrert. Prisfallet i det danske boligmarkedet var betydelig i perioden fra 2007 til 2009. Prisene på danske eneboliger (enefamiliehuse) falt med 16 prosent, mens prisene på eierleiligheter falt med 22 prosent. I samme periode falt prisene på norske blokkleiligheter med 1 prosent, mens prisene på eneboliger steg med 2 prosent i de to årene fra 2007 til 2009. Boligprisene har fortsatt å stige i Norge. Fra 2007 til 2015 steg prisene på norske eneboliger og blokkleiligheter med henholdsvis 41 og 49 prosent. Danske boligpriser stod derimot stille i en lang periode, men fra 2013 har prisene økt svakt. I 2015 hadde boligprisene ennå ikke kommet opp på samme nivå som i 2007 for eneboliger (-8 prosent), mens indeksen for eierleiligheter lå 8 prosent over 2007-nivået.

Avslutning

Vi kan oppsummere drøftingen i denne artikkelen på følgende måte. Sammenligningen viser at de forsikringstekniske reservene forklarer mesteparten av forskjellen i den finansielle nettoformuen for husholdningene i Danmark og Norge. Forskjellene mellom landene skyldes i hovedsak ulike utforming av pensjonsordningene (lover og avtaler mv). De institusjonelle forskjellene reflekteres blant annet i husholdningenes finansielle balanse i form av forskjellig nivå på pensjonsreservene som er opptjent gjennom pensjonsordningene i arbeidsmarkedet.

Fondsbaserte tjenestepensjoner kan imidlertid betraktes som betinget sparing for husholdningene fordi tjenestepensjoner er knyttet til et ansettelsesforhold, og fordi nivået på de innbetalte premiene, som i stor grad betales av arbeidsgivere, vil være bestemt av pensjonsplanene til ordningene. Holder vi de forsikringstekniske reservene utenfor, viser drøftingen at danske husholdninger fortsatt har den største finansielle formuen, mens de høyeste eiendomsverdiene er registrert på norske husholdningers balansekonto. Disse strukturelle forskjellene i porteføljene mellom danske og norske husholdninger skyldes trolig både ulike investeringsstrategier og prisutviklingen for eiendeler på balansenes fordringsside. Disse saksforholdene er imidlertid ikke drøftet i detalj i denne artikkelen.

Innledningsvis henviste vi til danske og norske husholdningers gjeldsnivå ved utgangen av 2015. Danske husholdningers gjeld bygde seg opp til et historisk høyt nivå i 2008. Selv om opplåningen nesten stoppet opp i årene etter finanskrisen, viser drøftingen i artikkelen at det har tatt tid å redusere gjeldsnivået. Danske husholdningers gjeldsrate falt med nærmere 50 prosentpoeng i perioden etter finanskrisen, men danskene hadde fortsatt den høyeste gjeldsraten blant husholdningene i Norden ved utgangen av 2015. Årsaken er at lånekontraktene ofte har en løpetid opp mot 30 år, og at lånebeløpenes størrelse gjør det vanskelig å betale ned lånene på kort sikt.

Den generelle økonomiske utviklingen utgjør et viktig bakteppe for drøftingen av norske og danske husholdningers finansielle stilling fra 2000 til 2015. Det var særlig i årene etter finanskrisen at den økonomiske utviklingen tok forskjellig retning i Danmark og Norge. Begge landene opplevde fall i produksjonen under finanskrisen. Blant annet falt bruttonasjonalproduktet i faste priser i 2009 med henholdsvis 4,8 og 1,6 prosent i Danmark og Norge. Norsk økonomi hadde i stor grad hentet seg inn 2011, mens den danske økonomien har brukt mye lengre tid på å komme tilbake. Hovedbildet kan illustreres av sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. I Norge var det 2 756 000 sysselsatte personer i 2015, 136 000 flere enn i 2008. I Danmark hadde sysselsettingen i 2015 fortsatt ikke kommet opp på samme nivå som før finanskrisen. Antall sysselsatte personer var 2 877 000, 118 000 færre enn i 2008.

Kilder

Balansetallene i tabell 1 er hentet fra Eurostat database (EUs statistikk organ). Tabellen inkluderer også tall for boliger mv er hentet fra hjemmesidene til de to statistikkbyråene. Tallene omfatter alle typer fast eiendom som er eid av husholdningene, men inkluderer også konsumkapital (biler mv), driftsløsøre og andre eiendeler oppgitt i skatteligningen. Tallene for danske husholdninger er regnet om til norske kroner og for å gjøre balansestørrelsene sammenlignbare er makrotallene for husholdningene i begge landene regnet om til kroner per innbygger. (Beregnet på grunnlag av informasjonen i Eurostats database og antall innbyggere per 01.01.2016.)

Litteraturliste

Danmarks Statistik. (2016, 15.11). Finansielle konti, november-version 2015: Danskernes formue sætter ny rekord (Nyt fra Danmarks statistik, Nr. 478). Hentet fra http://www.dst.dk/Site/Dst/Udgivelser/nyt/GetPdf.aspx?cid=21891

Statistisk sentralbyrå. (2017). Økonomisk utsyn over året 2016 (Økonomisk analyser 1/2017). Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/1-2017