Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Visste du at det kan være gunstig å la NSB gå med underskudd, at arbeidsledighet ikke skyldes flere maskiner, kvinners inntog i arbeidslivet eller konkurranse fra Asia, at innføring av euro ville gjøre det lett for deg å ta boliglån i Frankfurt eller at pengepungen til det norske samfunnet er tre milliarder arbeidstimer? Fortvil ikke. Du er heller ikke den eneste som har stilt bokdebutant og SSB-forsker Erling Røed Larsen disse spørsmålene. De 65 forskerne i SSBs forskningsavdeling får stadig vekk spørsmål fra publikum om samfunnsendringer og fenomener.

- Boken tar utgangspunkt i de hyppigst stilte spørsmålene jeg har fått. Her svarer jeg på "Spørsmålenes ti-på-topp liste" for den allment interesserte leser. Jeg har lagt vekt på å skrive både enkelt og underholdende, og håper med boka å rydde mange samfunnsøkonomiske misforståelser av veien, sier Erling Røed Larsen. Han håper også at bokutgivelsen inspirerer andre forskerkolleger til å skrive annet enn for de prestisjetunge internasjonale tidsskriftene. - Det er viktig for samfunnet at vi når ut med vår forskning og kunnskap. Det kan vi blant annet gjøre på denne måten, sier Røed Larsen.

Inspirert av kronikkserie

Erling Røed Larsen har lekt med tanken på å skrive bok i lang tid. Larvikingen er en aktiv samfunnsdebattant, kronikør og foredragsholder som brenner for å formidle økonomiske tanker og teorier til folk flest. Han snakker på innpust og utpust, og har mye på hjertet. Endelig får han kombinere forskerrollen med sin drøm om å være forfatter.

- Da jeg kom hjem fra USA i 2000 var det en stor debatt i Norge om bruken av oljepengene. Jeg skrev en kronikk om dette temaet, og i etterkant kom det en drøss av henvendelser. Mest fra pensjonister og studenter som takket meg for at jeg hadde skrevet om dette temaet på en måte som de kunne forstå, sier bokforfatteren. - Da jeg litt senere skrev om renta, kom det spørsmål, også fra sparebanker, om obligasjoner. Etter en rekke kronikker i tidsskrift og aviser, ble det etter hvert mange spørsmål fra leserne, og jeg fant ut at det rett og slett var behov for en lettfattelig bok om viktige samfunnsøkonomiske spørsmål, sier han. Forsker Røed Larsen har solid faglig bakgrunn for sine svar. Han har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra University of California, Berkeley, og er cand. polit. med sosialøkonomi hovedfag fra Universitetet i Oslo. Boka er gjennomgått av en rekke av Gyldendals fagkonsulenter før den nylig ble sluppet ut på markedet.

Dyrt i kroner, billig i minutter

Lurer du på hvorfor Norges Bank ikke setter ned renten denne gangen, les kapitlet om rentenedsetting. Skriver media at arbeidsledigheten synker, les kapitlet om arbeidsledighet for å få en bedre forståelse av situasjonen. Kort sagt, er det noe du lurer på, eller synes er komplisert når det gjelder samfunnsøkonomiens verden, så finner du kanskje svarene her. Hvert av spørsmålene besvares i egne kapitler, og boken er lagt opp slik at man kan bla seg fram til enkelttemaer og lese stykkevis og delt.

Kapitlene inneholder både innledninger og korte oppsummeringer for dem med dårlig tid, og det finnes forklaringer på sentrale økonomiske begreper.

Røed Larsen har svart på spørsmålet om hvorfor det er så dyrt i Norge utallige ganger. Han sier at det er til en viss grad riktig når folk sier at det er dyrt i Norge. Men etter å ha lest det første kapittelet i boka til Røed Larsen skjønner vi at det først og fremst er dyrt for utlendinger.

- Nordmenn får mye for pengene sine. Det er dyrt i Norge fordi Norge har produktive arbeidere som kan brukes til arbeid som gir mange verdifulle varer på kort tid. Det gir høy lønn for en norsk arbeidstime. Fordi de fleste varer og tjenester innebærer bruk av arbeidskraft, blir lønnskostnadene høye i Norge. Da blir varer og tjenester som selges i Norge, dyre. En øl blir dyr fordi servitøren skal ha betalt for at hun ikke dro til Nordsjøen og begynte med oljeutvinning. Espresso blir dyrt fordi baristaen skal lokkes til å lage kaffe i stedet for å jobbe i Norsk Hydro. Norske varer er først og fremst dyre for utlendinger. For oss er de billige, målt i arbeidstimer, og sammenliknet med hva utlendingene må betale i arbeidstimer for tilsvarende varer i sine hjemland. I antall arbeidstimer må en italiener og en franskmann betale mer for en liter bensin og brød enn vi gjør. Dyrt i kroner er altså billig i minutter. Høye priser går hånd i hånd med høy levestandard, forklarer Erling Røed Larsen.

Hvorfor må vi spare oljepengene ?
- Du tar jo for deg mange sider av det norske samfunnet i boka di . Hvordan vil du si at det står til med landet i dag ?

- Norges økonomi er godt organisert, og vi gjør stadig store framskritt. Landet styres med kunnskap, og den politikken som legges fram, er gjennomtenkt. Vi er et av de få landene som har klart å hanskes med en gigantisk oljeformue, fastslår han og mener at vi har liten grunn til å sutre.

- Så hvorfor kan vi ikke bruke mer av oljepengene våre på å bygge nye sykehus , eldreomsorg og barnehager ?

- Noen politikere og mange velgere tror vi kan bruke formuen til å realisere alle ønskene våre. At vi kan bruke oljepengene til å kjøpe velstand. Men alle samfunnets ønsker om nye sykehus, bedre skoler, bredere veier og så videre krever at noen må bygge disse. Begrensningen på hva vi kan få kjøpt i Norge, er ikke penger, men de arbeidstimene vi har til rådighet. Vi har cirka tre milliarder arbeidstimer i året. Det vil si ca. to millioner arbeidstagere som jobber ca. 1500 timer hver i året. Det betyr sterk prioritering. Det blir ikke flere arbeidstimer om vi har mange penger, for vi kan jo ikke kjøpe arbeidstimer av hverandre hvis vi ikke vil jobbe mer. Det blir ikke flere arbeidstimer om vi kommer med hele Kuwaits statsbudsjett eller spann med dollar. Men vi kan bruke oljen til å handle i utlandet for der er det mange villige og ledige arbeidstimer. Oljen kan altså brukes til å kjøpe skoletavler og røntgenapparater, men noen må installere dem og betjene dem. Og det krever som regel norske arbeidstimer. Da betyr det at det er antall norske arbeidstimer som bestemmer hvor mye vi kan bruke av oljepengene her hjemme. Og i et land som Norge, med såpass lav arbeidsløshet, er det lite å hente i flere arbeidstimer, forklarer Erling Røed Larsen.

På pensum?

Energiske Erling Røed Larsen legger ikke skjul på at han mener boka bør bli skolepensum. I disse dager har forlaget sendt ut reklame for boka til alle norske videregående skoler, høyskoler og universitet.

- Jeg tror også alle stortingsrepresentanter har noe å lære i boka, og Norge som land har noe å hente på at stortingspolitikerne leser den, smiler han ubeskjedent. Målet har vært å være objektiv, hans egne meninger om innføring av euro, bruken av oljefondet skal synes minst mulig. - Jeg har forsøkt å være sjenerøs overfor andres standpunkter.

Der hvor mange forfattere bruker "han" har Røed Larsen konsekvent brukt ordet "hun". Og kvinnene i hans eksempler er økonomer, mens mennene er frisører og aktivister.

- Jeg er en feminist og idealist. Hvis språket kan bidra til endring på dette området, gjør jeg gjerne en liten innsats. Jeg vil jo være et moderne menneske, sier Røed Larsen.

Han arbeider allerede med en oppfølgingsbok: En avislesers guide til norsk økonomi. - Den skal bli enda mer populærvitenskaplig. Enda enklere og med flere mindre kapitler om blant annet boligpriser, barnehagepriser, bærekraftig utvikling og oljepriser.

SSB-forsker Erling Røed Larsen er en aktiv samfunnsdebattant, kronikør og foredragsholder som brenner for å formidle økonomiske tanker og teorier. Nå debuterer han med en bok om samfunnsøkonomi for folk flest.