Ny konjunkturoppgang først i 2015

Økt etterspørsel på fastlandet og internasjonalt ligger bak et forventet omslag til en beskjeden konjunkturoppgang fra 2015. Boliglånsrentene i private banker ventes først å øke i 2016.

Svak vekst i 2013, men med motstridende impulser

Konsumet i husholdningene og prisene på boliger i annenhåndsmarkedet har i det siste halve året hatt en svak utvikling. Det har mer enn motvirket de ekspansive impulsene som følge av svakere kronekurs siste halvår og en markert økning i petroleumsinvesteringene. BNP i Fastlands-Norge har dermed utviklet seg svakere så langt i 2013 enn det vi tidligere regnet med. På årsbasis anslår vi nå at veksten blir 1,8 prosent, altså klart under trendveksten som nå anslås til rundt 2,5 prosent.

Svak utvikling, men bedring i sikte internasjonalt

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere er fortsatt meget lav, men det er store forskjeller mellom land. I USA og Storbritannia har veksten tatt seg markert opp den siste tiden. Økonomien i eurosonen har så vidt begynt å vokse igjen de siste to kvartalene, etter seks strake kvartaler med nedgang. Styringsrentene har lenge ligget nær null i OECD-området. I en del perifere euroland medfører imidlertid kombinasjonen av svake statsfinanser og banker i trøbbel at næringsliv og husholdninger likevel står overfor høye markedsrenter.

I USA går økonomien bedre enn i Europa, og det er også utsikter til at de raskere kommer inn i en konjunkturoppgang. Vi legger til grunn et omslag til moderat konjunkturoppgang i 2015 blant Norges handelspartnere samlet sett. Med til dels svært høy arbeidsledighet ligger det likevel an til fortsatt lave renter i OECD-landene gjennom hele vår prognoseperiode, selv om vi venter at rentenivået vil øke noe fra 2015.

Bedre tider utenlands bidrar til omslag også i husholdningenes etterspørsel

Den økte veksten hos våre handelspartnere vil gradvis gi større stimulanser til eksportvirksomhet, spesielt når vi kommer til 2015 og 2016. I tillegg vil bedringen internasjonalt etter hvert bidra til å redusere noe av usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi og dermed i mindre grad dempe husholdningenes etterspørsel og investeringene i bedriftene. Fallet i boligprisene, som vi har sett denne høsten, vil trolig fortsette når man justerer for normale sesongvariasjoner, men stopper trolig opp i løpet av neste år. I 2015 og 2016 venter vi en økning i realprisen på boliger. Veksten i husholdningenes inntekter går i 2013 litt ned fra året før, men kommer til å ta seg noe opp framover, særlig i 2015 og 2016. Dette vil bidra til at konsumveksten tar seg klart opp.

Boliglånsrenta på stedet hvil

Norske pengemarkedsrenter falt markert gjennom 2012 og har falt litt videre i år. Til tross for dette har utlånsrentene steget noe, blant annet som følge av strengere egenkapitalkrav til finansinstitusjonene. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil holde seg om lag uendret i halvannet år framover, før den begynner å øke sommeren 2015. I slutten av 2016 antar vi at tremåneders pengemarkedsrente er økt med i overkant av ett prosentpoeng fra nivået høsten 2013. Etter hvert som høye inntekter i bankene medfører at bankene oppfyller kravene til egenkapital med god margin, tror vi påslaget på pengemarkedsrenta reduseres. Boliglånsrentene i private finansinstitusjoner vil derfor kunne holde seg om lag uendret ut 2015, før de begynner å øke. Vi anslår at typiske boliglånsrenter i slutten av 2016 vil ligge på 4,3 prosent, det vil si bare en beskjeden økning fra dagens nivå.

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Vi legger til grunn at finanspolitikken vil være svakt ekspansiv framover. For 2014 legges det vedtatte statsbudsjettet til grunn. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som neste år er anslått til 2,9 prosent av pensjonsfondet, er forutsatt å ligge i underkant av 3 prosent i hele prognoseperioden. Offentlig konsum forutsettes å øke om lag som BNP Fastlands-Norge i de to første årene, og litt mindre i 2016. Stønader til husholdningene vil imidlertid reelt vokse klarere, mens veksten i offentlige investeringer forventes å bli betydelig. For 2014 er det vedtatt skatteletter på om lag 8 milliarder kroner, og vi legger til grunn at det vil bli gitt ytterligere lettelser i personskattene tilsvarende om lag 6 milliarder hvert av de neste årene.

Fundamentale forhold tilsier økte boligpriser

Høy inntektsvekst og befolkningsvekst bidro, sammen med lave renter og gjeninnhenting etter nedgangen i finanskrisens kjølvann, til fire år med markert vekst i boligprisene. Bortsett fra at korreksjonen etter finanskrisen nå er unnagjort, har utviklingen i disse fundamentale faktorene i boligetterspørselen ikke endret seg mye i den senere tiden. Likevel har boligprisen gjennom denne høsten vist et klart fall. Strengere krav til egenkapital kan nok ha ført til en mer restriktiv utlånspraksis i bankene, og sammen med utsikter til en klar renteøkning i en del statsbanker, bidratt til utviklingen. Husholdningenes forventninger, i retning av mer pessimisme, spiller imidlertid også en viktig rolle. Vi antar at dette vil forsterkes ytterligere før de mer fundamentale faktorene igjen dominerer. Økt inntektsvekst og lave renter vil bidra til at boligprisene igjen begynner å stige fra årsskiftet 2014/2015. Mot slutten av prognoseperioden vil ny prisvekst bidra til at også boligbyggingen tar seg opp og understøtte konjunkturoppgangen.

Økt forbruksvekst fra 2015

Til tross for lave renter og kraftig vekst i husholdningenes formue har husholdningenes sparing økt de siste årene. Når nå fremtidstroen svekkes, boligprisene faller og inntektsveksten går litt ned, trekker det i retning av moderat vekst i etterspørselen. Vi tror likevel at den fundamentalt sett relativt gode utviklingen i husholdningenes økonomi gradvis slår igjennom. Spareatferden vil gradvis normaliseres, selv om spareraten også øker til neste år og deretter faller meget moderat. I våre beregninger vil veksten i husholdningenes konsum i 2014 på årsbasis være om lag som i år, men tar seg gradvis opp til et klart høyere nivå i 2015 og 2016.

Petroleumsinvesteringene nær toppen

Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har gitt kraftige vekstimpulser gjennom de tre siste årene. I tiden framover regner vi med en langt mer beskjeden utvikling. Investeringene i fastlandsnæringene ventes derimot å ta seg noe opp i tiden framover.

Bedring i arbeidsmarkedet fra 2015

Til tross for svak produksjonsvekst har sysselsettingen fortsatt å øke ganske klart. Vi venter imidlertid at veksten reduseres noe i tiden framover, og at den ikke vil holde tritt med økningen i arbeidsstyrken, slik at tendensen til økt arbeidsledighet gjennom siste halvannet år fortsetter. I etterkant av økt produksjonsvekst i 2015 vil sysselsettingsutviklingen ta seg litt opp, slik at ledigheten faller litt mot slutten av vår prognoseperiode.

Redusert reallønnsvekst og moderat prisstigning

Inflasjonsutviklingen vil en tid preges av den senere tids kraftige kronesvekkelse, og dra prisveksten opp. Hvor langt den kommer, vil avhenge av kronas videre forløp. Vi legger til grunn at krona på kort sikt styrkes klart og dermed begrenser økningen i prisstigningen. Veksten i konsumprisindeksen uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE) ventes å øke med 0,5 prosentpoeng fra i år til 2,1 prosent i 2014. Energiprisene er ventet å trekke konsumprisindeksen (KPI) samlet litt mer ned enn økte avgifter trekker den opp, slik at KPI-veksten i 2014 blir 2,0 prosent. Inflasjonen ventes på årsbasis deretter å holde seg om lag på dette nivået i de neste årene.

Situasjonen på arbeidsmarkedet trekker i retning av litt lavere lønnsvekst framover. Reallønnsveksten kommer med våre anslag under 2,0 prosent i år. I de kommende årene reduseres reallønnsveksten ytterligere, til rundt 1,5 prosent.