Offentlig forvaltning og avgrensning mot andre sektorer

Som omtalt i Evensen og Hedum (2010) avhenger avgrensning av offentlig forvaltning av svaret på to spørsmål:

• Driver enheten markedsproduksjon?
• Er enheten offentlig kontrollert?

Driver enheten markedsrettet, tilhører den foretakssektoren. Driver den ikke markedsrettet, tilhører den sektoren offentlig forvaltning hvis den kan regnes som offentlig kontrollert og sektoren ideelle organisasjoner hvis den ikke kan anses som offentlig kontrollert. Spørsmålene om markedsproduksjon og offentlig kontroll kan besvares ved å bruke pragmatiske kjennemerker. Hvilke pragmatiske kjennetegn som kan benyttes avhenger av hvor omfattende, eller hvilken, informasjon som er tilgjengelig, og av kjennetegn ved organisering og aktivitet i ulike næringer. Løsningen må også kunne følges opp i praksis i de ulike berørte statistikkene i Statistisk sentralbyrå uten at dette blir for ressurskrevende.

Fra tidligere har sektorplassering i stor grad vært basert på organisasjonsform. For eksempel er aksjeselskaper i Bedrifts- og foretaksregistertet (BoF) konsekvent plassert i foretakssektoren. I utgangspunktet vil det fortsatt være sammenheng mellom organisasjonsform og institusjonell sektor. Bruk av andre typer pragmatiske kjennemerker enn organisasjonsform innebærer ny institusjonell sektorplassering av spesielle enheter som befinner seg i gråsonen mellom offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og ikke-finansielle foretak.

For næringsområdene vann, avløp og renovasjon, eiendomsdrift og samferdsel er enheter i gråsonen mellom offentlig forvaltning og foretakssektoren i hovedsak kommunalt eide. Også innen kulturområdet og helsetjenester finnes kommunalt eide enheter i denne gråsonen. For kommunale enheter er det nødvendig å se sektorplassering i sammenheng med populasjonen i KOSTRA og regnskapsstatistikk for kommunal forvaltning.

For kommunale enheter organisert som KF, FKF eller IKS, skal hovedregelen være at de regnes som ikke-markedsrettede og inngå i kommunal forvaltning, dersom det ikke foreligger en klar vurdering om at de driver markedsrettet.

En enhet, organisert som KF, KFK eller IKS, som driver markedsrettet, vil i stor grad rapportere på funksjoner i KOSTRA som tidligere har blitt regnet som markedsrettet i Statistisk sentralbyrå. Slike enheter plasseres i foretakssektoren i BoF.

Det åpnes for at offentlig eide aksjeselskaper, eller andre typer organisasjonsformer som i dag faller utenfor populasjonen til KOSTRA¹, unntaksvis kan tas inn i offentlig forvaltning dersom den virksomheten de driver vurderes som forvaltningsoppgaver. Vurderingen av om enheten er markedsrettet eller ikke begrenses imidlertid til store enheter, mens det ikke bør legges ressurser i vurdering av små enheter. Det åpnes heller ikke for AS² i forvaltningen i det automatiske kontrollprogrammet. AS som etter en manuell vurdering vurderes som forvaltning unntaksmarkeres i BOF.

Driftsavtale og anbudskonkurranse brukes som pragmatiske kjennemerker på markedsproduksjon innen spesialisthelsetjenesten. Dersom en institusjonell enhet har driftsavtale med et regionalt helseforetak eller helseforetak og er unntatt anbudskonkurranse kan denne karakteriseres som ikke-markedsprodusent.

For institusjoner i barne- og ungdomsvern legges vurderingen til Barne- ungdomsog familiedirektoratet til grunn for sektorplasseringen. Innenfor kunst- og kulturnæringene karakteriseres enheter med spesielt store offentlige tilskudd som ikke-markedsprodusenter. NRK AS beholdes i sektoren ikke-finansielle foretak.