Økonomisk utsyn over året 2020

Økonomisk utsyn over året 2020 (PDF)

Perspektiver, side 3

Kapittel 3. Norsk økonomi gjennom 2020, side 46

Foreløpig nasjonalregnskap viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge falt 2,5 prosent i 2020, målt i faste priser1. Nedgangen i fastlandsøkonomien er den dypeste i etterkrigstiden, og bevegelsene gjennom året var langt større enn det som vises i årstallet. Oljeproduksjonen økte, men oljeprisene falt. Målt i løpende priser falt derfor samlet BNP langt mer, hele 4,5 prosent. Landets disponible realinntekt falt med 7,4 prosent, i hovedsak på grunn av nedgangen i produksjon på fastlandet og bytteforholdstapene knyttet til oljeprisen.

Temaboks 3.1. Hvordan skal sesongjusterte tall tolkes?
Temaboks 3.2. Tjenestenæringer dempet BNP-veksten i januar 2021
Temaboks 3.3. Få konkurser i 2020
Temaboks 3.4. Arbeidsmarkedstiltak
Temaboks 3.5. Boller, biler og bolig
Temaboks 3.6. Kompensasjonsordningen gjennom 2020: Fra bred dekning til høy konsentrasjon i noen få næringer

Kapittel 4. Nasjonalinntekt og økonomisk vekst, side 81

Norges nasjonalinntekt per innbygger er blant verdens aller høyeste, også etter et år med koronakrise. Imidlertid har nasjonalinntekten per innbygger nå variert rundt en svakt fallende trend helt siden 2008. Bak denne trenden ligger en svak vekst i samlet realinntekt som ikke har holdt tritt med en befolkningsvekst med høy innvandring etter 2004. Perioden har vært preget av fall i sysselsettingsandelen og gjennomsnittlig arbeidstid, samt en relativt svak produktivitetsvekst.

Temaboks 4.1. Sammenhengen mellom begrepet BNP og ulike nasjonalinntektsbegreper
Temaboks 4.2. Størrelse og sammensetning av realkapitalen

Kapittel 5. Befolkning, side 94

Koronaen førte til lav innvandring og lav befolkningsvekst i 2020. Likevel var det bare 34 kommuner som opplevde en nedgang i folketallet på mer enn 2 prosent. Samtidig ble aldringen forsterket, også i områder der den allerede er kraftig. Den økte aldringen og den relative nedgangen i arbeidsstyrken vil få implikasjoner for utviklingen i norsk økonomi.

Temaboks 5.1 Vedtaksutvandring
Temaboks 5.2 Nytt kommunekart og ny KOSTRAgruppering
Temaboks 5.3 Slik traff befolkningsframskrivingene

Kapittel 6. Arbeidsmarkedet, side 110

Koronaviruset og de medfølgende nedstengningene av økonomisk virksomhet har vært en utfordring for arbeidsmarkedspolitikken i året som gikk. Arbeidsmarkedet har i løpet av 2020 blitt kraftig svekket, men tiltakene som har blitt iverksatt har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av pandemien.

Kapittel 7. Offentlige finanser, side 118

I 2020 fikk offentlig forvaltning et underskudd på 115 milliarder kroner. Sammenlignet med året før ble de totale inntektene redusert, hovedsakelig som en følge av kraftig fall i petroleumsinntektene. Samtidig økte offentlige utgifter svært kraftig, blant annet på grunn av økonomiske tiltak rettet mot husholdninger og næringsliv i kjølvannet av pandemien. Likevel økte offentlig forvaltnings finansformue med 780 milliarder kroner i løpet av året på grunn av store kursgevinster i Statens pensjonsfond utland.

Temaboks 7.1 Klassifisering av støttetiltak rettet mot næringslivet

Kapittel 8. Husholdningenes finansielle stilling, side 125

En kraftig økning i sparingen har generert rekordhøye finansielle investeringer i 2020. Kortsiktig gjeld falt betydelig, blant annet på grunn av mindre bruk av kredittkort. Et redusert rentenivå har gitt husholdningene en lavere rentebelastning, men rentenivået har sammen med lettelser i boliglånsforskriften opprettholdt gjeldsveksten. Dette førte til at husholdningenes gjeldsrate fortsatte å øke også i fjor.

Temaboks 8.1 Opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene
Temaboks 8.2 Husholdningene etter viktigste inntektskilde
Temaboks 8.3 Forklaring av inntekts- og utlånsandelene

Begrepsdefinisjoner, side 134

Tabeller: Makroøkonomiske hovedstørrelser 2011-2024, side 143