Økonomisk utvikling gjennom Covid-19

Denne rapporten prøver å belyse spørsmålet ved å sammenligne de makro-økonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark. De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier i 2020: Mens Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mer forsiktig linje. Det gir oss noe som ligner på et naturlig eksperiment.

Pandemien ga betydelige kostnader i form av tapt verdiskaping i 2020. Tapt verdiskaping, målt som nedgang i BNP, er imidlertid ikke et fullstendig mål på velferdstapet ved pandemien. For det første er det avgrenset til tap av løpende verdiskaping, og ikke tap i senere perioder. Slike tap kan være betydelige, f.eks. dersom mange faller ut av arbeidsmarkedet. For det andre avgrenses det til tap knyttet til økonomisk aktivitet. Det sier ikke noe om kostnader i form av tapt helse eller død for de som blir syke av Covid-19, men heller ikke noe om tilsvarende helseeffekter for andre i samfunnet eller den reduksjon i livskvalitet smitte­verntiltakene kan gi. Tapt verdiskaping fanger likevel opp noen viktige kostnader, og kan være et utgangspunkt for en mer helhetlig vurdering.

I denne rapporten ser vi på den økonomiske utviklingen gjennom 2020. Det gir ikke et fullstendig bilde, siden pandemien fortsatt ikke er over. Vi mener likevel at forløpet så langt gir grunnlag for å trekke noen konklusjoner om hvilke konsekvenser ulike strategier hadde, i form av nedgang i økonomisk aktivitet.

Tallene for 2020 tyder på at strengere tiltak i Danmark og Norge hadde økonomiske konsekvenser, i form av ytterligere tap av verdiskaping særlig i tjenestenæringene. Sammenlignet med den nedgangen pandemien uansett utløste, var likevel konsekvensene av strengere tiltak begrenset. Fallet i BNP i 2020 var 0,3 prosent dypere i Sverige enn i Fastlands-Norge, og 0,5 prosent dypere i Danmark enn i Sverige. I 4. kvartal 2020, var bruttoproduktet i Danmark 2,6 prosent lavere enn 4. kvartal 2019, mens nedgangen var 2,2 prosent i Sverige og bare 1,3 prosent i Norge.

Sammenlignet med prognoser gitt før pandemien brøt ut, ble BNP mellom 4 og 5 prosent lavere, hvor resultatet i Sverige var om lag ¼ - ¾ prosent bedre enn i Danmark og Fastlands-Norge. Forskjellen kan også skyldes andre forhold enn ulik innretning av smitteverntiltak, men resultatene tyder på at nedgangen utløst av pandemien i seg selv var vesentlig større enn den ytterligere nedgangen strengere smitteverntiltak kan ha ført til.

Det bemerkes at rapporten som ble levert Koronakommisjonen ikke er oppdatert med reviderte tall fra det danske nasjonalregnskapet, som ble publisert 31. mars 2021. Revisjonen endrer ikke konklusjonene i denne rapporten.