Økt ledighet, lavere renter

Det er særlig to forhold som påvirker utviklingen i norsk økonomi for tiden. Det ene er den mer ekspansive finanspolitikken som følger av den nye regelen om bruk av forventet avkastning av petroleumsformuen. Det andre er den svake internasjonale økonomiske utviklingen. Den mer ekspansive finanspolitikken har bidratt til å øke muligheten for en etterspørselsdrevet økning i inflasjonen i Norge. Det har gjort at Norges Bank har opprettholdt et høyt rentenivå, mens rentene hos våre handelspartnere har falt. På tross av et betydelig fall i oljeprisen i høst, har det høye norske rentenivået bidratt til å opprettholde en sterk krone. Den internasjonale konjunkturnedgangen som har utviklet seg gjennom det siste året, har blitt forsterket av de dramatiske begivenhetene i New York 11. september og senere krigshandlinger. Dette har ført til et fall både i volumet og prisene på tradisjonell norsk eksport.

Rentefall

Utsiktene for internasjonal økonomi oppfattes nå som vesentlig mer usikre enn tidligere og mulighetene for å stimulere utviklingen gjennom en mer ekspansiv pengepolitikk settes på prøve i mange land. Et oppsving gjennom 2002 er således ikke garantert. I det siste har vi sett at arbeidsledigheten har økt også i Norge, noe som - sammen med svak lønnsomhetsutvikling i konkurranseutsatt virksomhet og lav importert prisvekst - trekker i retning av en reduksjon i den underliggende lønns- og prisveksten i tiden framover. Med den endrede internasjonale utviklingen og utsikter til lavere innenlandsk inflasjon, er det nå større grunn til å forvente at den kontraktive pengepolitikken i Norge legges om og at norske renter kan falle mer i tiden framover enn tidligere antatt. Selv om det fortsatt er slik at finanspolitikken også skal innrettes med sikte på å stabilisere konjunkturutviklingen, er det med utgangpunkt i den vedtatte finanspolitiske stimulans og det høye norske rentenivået, rimelig å anta at en videre konjunkturmessig stimulans i første omgang vil skje ved lavere renter.

Vekstutsiktene nedjustert

Med en sterkere vekst i husholdningenes konsum neste år og om lag uendrede investeringer, vil samlet etterspørsel fra husholdninger og fastlandsbedrifter kunne øke noe i tiden framover sammenliknet med veksten i 2001. Vi har imidlertid nedjustert veksten i innenlandsk etterspørsel betydelig i forhold til vår forrige konjunkturrapport. Det samme gjelder for produksjon og sysselsetting. Noe av nedjusteringen skyldes svakere internasjonale konjunkturer som har effekter både på eksport og innenlandsk aktivitet og etterspørsel. Dessuten har den økonomiske politikken fått en annen innretning enn vi antok i vår septemberrapport da vi måtte anta hvordan politikerne ville fordele det økte handlingsrommet i finanspolitikken mellom reduserte skatter og økt offentlig etterspørsel. Det vedtatte opplegget fra den nåværende Regjeringen, gir klart mindre etterspørselsimpulser innenlands enn det vi da forutsatte. Det skyldes at en politikk med vekt på lavere skatter og avgifter gir mindre etterspørselsimpulser på kort og mellomlang sikt enn en politikk med mer vekt på offentlig kjøp av varer og tjenester.