Økt sparing i husholdningene
Publisert:
Husholdningenes disponible inntekt økte med 1,8 prosent fra 2. kvartal 2019 til 3. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall. Det var blant annet økte lønnsinntekter som bidro til oppgangen.
- Tallene er hentet fra
- Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet
- Artikkelen er en del av serien
- Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet (arkiv)
Lønnsinntekter, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, økte med 2,1 prosent fra 2. kvartal 2019 til 3. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapets kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskap. Dette er en del høyere enn snittet for kvartalsveksten de siste to årene, som var på 1,3 prosent.
Figur 1. Disponibel realinntekt. Sesongjustert. 2009 = 100
1. kv. 2002 | 2.kv. 2002 | 3.kv. 2002 | 4.kv. 2002 | 1. kv. 2003 | 2.kv. 2003 | 3.kv. 2003 | 4.kv. 2003 | 1. kv. 2004 | 2.kv. 2004 | 3.kv. 2004 | 4.kv. 2004 | 1. kv. 2005 | 2.kv. 2005 | 3.kv. 2005 | 4.kv. 2005 | 1. kv. 2006 | 2.kv. 2006 | 3.kv. 2006 | 4.kv. 2006 | 1. kv. 2007 | 2.kv. 2007 | 3.kv. 2007 | 4.kv. 2007 | 1. kv. 2008 | 2.kv. 2008 | 3.kv. 2008 | 4.kv. 2008 | 1. kv. 2009 | 2.kv. 2009 | 3.kv. 2009 | 4.kv. 2009 | 1. kv. 2010 | 2.kv. 2010 | 3.kv. 2010 | 4.kv. 2010 | 1. kv. 2011 | 2.kv. 2011 | 3.kv. 2011 | 4.kv. 2011 | 1. kv. 2012 | 2.kv. 2012 | 3.kv. 2012 | 4.kv. 2012 | 1. kv. 2013 | 2.kv. 2013 | 3.kv. 2013 | 4.kv. 2013 | 1. kv. 2014 | 2.kv. 2014 | 3.kv. 2014 | 4.kv. 2014 | 1. kv. 2015 | 2.kv. 2015 | 3.kv. 2015 | 4.kv. 2015 | 1. kv. 2016 | 2.kv. 2016 | 3.kv. 2016 | 4.kv. 2016 | 1. kv. 2017 | 2.kv. 2017 | 3. kv. 2017 | 4. kv. 2017 | 1. kv. 2018 | 2. kv. 2018 | 3. kv. 2018 | 4. kv. 2018 | 1. kv. 2019 | 2. kv. 2019 | 3. kv. 2019 | |
Disponibel realinntekt | 79.03 | 79.88 | 83.48 | 82.04 | 81.62 | 83.87 | 86.28 | 87.05 | 86.04 | 87.90 | 87.61 | 88.71 | 90.78 | 97.48 | 93.76 | 97.26 | 88.02 | 87.11 | 89.60 | 90.10 | 93.45 | 92.44 | 95.60 | 95.26 | 94.95 | 96.30 | 97.45 | 98.65 | 96.15 | 98.78 | 101.44 | 103.63 | 101.36 | 102.71 | 103.73 | 105.20 | 105.86 | 106.03 | 108.70 | 110.43 | 112.24 | 110.91 | 112.94 | 114.32 | 114.10 | 117.04 | 118.57 | 118.87 | 115.28 | 118.50 | 121.81 | 121.76 | 122.91 | 126.07 | 125.71 | 125.61 | 122.70 | 122.46 | 122.44 | 124.86 | 124.19 | 124.34 | 126.6762974 | 126.64281 | 124.5669668 | 126.7544345 | 127.5265038 | 128.940786 | 127.6131989 | 129.8590834 | 133.678501 |
Figur 2. Sparerate sesongjustert
1. kv. 2002 | 2. kv. 2002 | 3. kv. 2002 | 4. kv. 2002 | 1. kv. 2003 | 2. kv. 2003 | 3. kv. 2003 | 4. kv. 2003 | 1. kv. 2004 | 2. kv. 2004 | 3. kv. 2004 | 4. kv. 2004 | 1. kv. 2005 | 2. kv. 2005 | 3. kv. 2005 | 4. kv. 2005 | 1. kv. 2006 | 2. kv. 2006 | 3. kv. 2006 | 4. kv. 2006 | 1. kv. 2007 | 2. kv. 2007 | 3. kv. 2007 | 4. kv. 2007 | 1. kv. 2008 | 2. kv. 2008 | 3. kv. 2008 | 4. kv. 2008 | 1. kv. 2009 | 2. kv. 2009 | 3. kv. 2009 | 4. kv. 2009 | 1. kv. 2010 | 2. kv. 2010 | 3. kv. 2010 | 4. kv. 2010 | 1. kv. 2011 | 2. kv. 2011 | 3. kv. 2011 | 4. kv. 2011 | 1. kv. 2012 | 2. kv. 2012 | 3. kv. 2012 | 4. kv. 2012 | 1. kv. 2013 | 2. kv. 2013 | 3. kv. 2013 | 4. kv. 2013 | 1. kv. 2014 | 2. kv. 2014 | 3. kv. 2014 | 4. kv. 2014 | 1. kv. 2015 | 2. kv. 2015 | 3. kv. 2015 | 4. kv. 2015 | 1. kv. 2016 | 2. kv. 2016 | 3. kv. 2016 | 4. kv. 2016 | 1. kv. 2017 | 2. kv. 2017 | 3. kv. 2017 | 4. kv. 2017 | 1. kv. 2018 | 2. kv. 2018 | 3. kv. 2018 | 4. kv. 2018 | 1. kv. 2019 | 2. kv. 2019 | 3. kv. 2019 | |
Sparerate | 6.2 | 8.4 | 11.3 | 7.3 | 7.3 | 8.9 | 10.2 | 9.1 | 5.9 | 7.5 | 6.4 | 7.9 | 7.7 | 12.9 | 7.7 | 10.8 | 0.7 | -2 | 0.3 | -1 | 0.8 | -0.4 | 2.3 | 0.5 | 0.5 | 1.7 | 4.1 | 6.6 | 3.2 | 4.8 | 5.8 | 5.9 | 2.6 | 5.6 | 5.4 | 3.5 | 6.4 | 5.4 | 7.4 | 6.6 | 7.8 | 6.5 | 7 | 8.1 | 7 | 8 | 7.7 | 8.5 | 7.6 | 8 | 9 | 8.6 | 9.8 | 11.1 | 10.2 | 9.3 | 6.4 | 7.6 | 6.6 | 8.3 | 6.7 | 6.3 | 6.8 | 6.4 | 6.5 | 5.7 | 4.5 | 6.2 | 6.9 | 7.2 | 8.5 |
Inntekter fra pensjoner og andre stønader økte med 1,2 prosent. Det var også en oppgang i formuesinntektene, gitt ved renteinntekter, aksjeutbytte mv. på 4 prosent, mens renteutgifter mv. gikk ned 0,4 prosent. Skatt av inntekt og formue økte med 2,4 prosent og trakk dermed ned disponibel inntekt.
Husholdningenes disponible inntekt var om lag 6,7 milliarder kroner, eller 1,8 prosent, høyere i 3. kvartal 2019 enn 2. kvartal 2019, viser sesongjusterte tall. Til sammenligning økte husholdningenes konsum med noe under 1,8 milliarder kroner i samme periode.
Noe av husholdningenes sparing måles gjennom endring i pensjonsrettigheter. Denne størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. Fra 2. kvartal til 3. kvartal 2019 trakk endring i pensjonsrettigheter sparingen opp. Husholdningenes sesongjusterte sparerate endte på 8,5 prosent i 3. kvartal, mot 7,2 prosent kvartalet før.
Oppgang i disponibel inntekt for Norge
Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) var 0,9 prosent høyere i 3. kvartal 2019 enn i 2. kvartal 2019, ifølge sesongjusterte tall. Økningen kan i sin helhet forklares av lavere utbytter til utlandet, mens det var en moderat økning i utbytter fra utlandet. Bruttonasjonalproduktet i løpende priser trekker isolert sett veksten i BNI ned i årets tredje kvartal. Den disponible inntekten, der man i tillegg tar hensyn til skatter og andre ytelser overfor utlandet, økte også med 0,9 prosent.
Samlet sparing for Norge var omtrent på samme nivå som i 2. kvartal 2019.
Revisjoner av tidligere publiserte tall
Det er gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, som ble publisert 29. august 2019. Nå publiseres også reviderte tidsserier for inntekts- og kapitalregnskapet. Revisjoner av årene opp til 2017 omtales i en egen artikkel. Disse revisjonene fører til endrede utgangsverdier for de foreløpige tallene for 2018 og 2019, og gir dermed revisjoner også for disse årene. I tillegg innarbeides ny informasjon om perioden etter 1. kvartal 2018.
Revisjonene fører til enkelte endringer. Veksten i husholdningenes disponible inntekt for 2018 samlet ble nedjustert med 0,9 prosentpoeng, fra 4,3 til 3,4 prosent.
Veksten i disponibel realinntekt for Norge ble derimot oppjustert med 0,3 prosentpoeng fra de første anslagene, til 5,1 prosent. Det største bidraget til økningen i realinntekten, kom fra endringer i bytteforholdet, og spesielt prisøkning på petroleum, som trakk opp realinntekten med 4,1 prosentpoeng. Også produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro positivt med 1,5 prosentpoeng.
Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Forrige hovedrevisjon var i 2014 og den siste blir publisert sammen med denne publiseringen i desember 2019. Foreløpige årstall er basert på summen av fire kvartaler fra det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet.
Faktaside
Kontakt
-
Nils Amdal
-
Dior Kurta
-
SSBs informasjonstjeneste