Økt sparing i husholdningene
Publisert:
Husholdningenes disponible inntekt økte med 5,2 prosent fra 2018 til 2019, viser foreløpige tall. Justert for prisvekst var økningen på 3,0 prosent.
- Tallene er hentet fra
- Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet
- Artikkelen er en del av serien
- Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet (arkiv)
Lønnsinntekter, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, var 5,4 prosent høyere i 2019 enn året før, viser tall fra nasjonalregnskapets kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskap. Dette er den høyeste lønnsveksten siden 2013, og bidro til å trekke opp disponibel realinntekt med 3,5 prosentpoeng i 2019.
Figur 1. Disponibel realinntekt. Sesongjustert. 2017=100
1. kv. 2002 | 2. kv. 2002 | 3. kv. 2002 | 4. kv. 2002 | 1. kv. 2003 | 2. kv. 2003 | 3. kv. 2003 | 4. kv. 2003 | 1. kv. 2004 | 2. kv. 2004 | 3. kv. 2004 | 4. kv. 2004 | 1. kv. 2005 | 2. kv. 2005 | 3. kv. 2005 | 4. kv. 2005 | 1. kv. 2006 | 2. kv. 2006 | 3. kv. 2006 | 4. kv. 2006 | 1. kv. 2007 | 2. kv. 2007 | 3. kv. 2007 | 4. kv. 2007 | 1. kv. 2008 | 2. kv. 2008 | 3. kv. 2008 | 4. kv. 2008 | 1. kv. 2009 | 2. kv. 2009 | 3. kv. 2009 | 4. kv. 2009 | 1. kv. 2010 | 2. kv. 2010 | 3.kv. 2010 | 4.kv. 2010 | 1. kv. 2011 | 2. kv. 2011 | 3. kv. 2011 | 4. kv. 2011 | 1. kv. 2012 | 2. kv. 2012 | 3. kv. 2012 | 4. kv. 2012 | 1. kv. 2013 | 2. kv. 2013 | 3. kv. 2013 | 4. kv. 2013 | 1. kv. 2014 | 2. kv. 2014 | 3. kv. 2014 | 4. kv. 2014 | 1. kv. 2015 | 2. kv. 2015 | 3. kv. 2015 | 4. kv. 2015 | 1. kv. 2016 | 2. kv. 2016 | 3. kv. 2016 | 4. kv. 2016 | 1. kv. 2017 | 2.kv. 2017 | 3. kv. 2017 | 4. kv. 2017 | 1. kv. 2018 | 2. kv. 2018 | 3. kv. 2018 | 4. kv. 2018 | 1. kv. 2019 | 2. kv. 2019 | 3. kv. 2019 | 4. kv. 2019 | |
Disponibel realinntekt | 62.99 | 63.66 | 66.53 | 65.39 | 65.05 | 66.84 | 68.76 | 69.38 | 68.57 | 70.06 | 69.82 | 70.70 | 72.35 | 77.70 | 74.73 | 77.52 | 70.15 | 69.43 | 71.41 | 71.81 | 74.48 | 73.67 | 76.19 | 75.92 | 75.68 | 76.75 | 77.67 | 78.63 | 76.63 | 78.73 | 80.85 | 82.59 | 80.78 | 81.86 | 82.67 | 83.84 | 84.37 | 84.50 | 86.63 | 88.01 | 89.46 | 88.39 | 90.01 | 91.11 | 90.94 | 93.28 | 94.50 | 94.74 | 91.88 | 94.44 | 97.08 | 97.04 | 97.96 | 100.48 | 100.19 | 100.11 | 97.81 | 97.63 | 97.61 | 99.46 | 99.06 | 99.10 | 100.8628838 | 100.9770553 | 99.38191747 | 100.9758691 | 101.5526571 | 102.834639 | 101.2911008 | 103.1979117 | 105.9780598 | 106.6491505 |
Figur 2. Sparerate sesongjustert
1. kv. 2002 | 2. kv. 2002 | 3. kv. 2002 | 4. kv. 2002 | 1. kv. 2003 | 2. kv. 2003 | 3. kv. 2003 | 4. kv. 2003 | 1. kv. 2004 | 2. kv. 2004 | 3. kv. 2004 | 4. kv. 2004 | 1. kv. 2005 | 2. kv. 2005 | 3. kv. 2005 | 4. kv. 2005 | 1. kv. 2006 | 2. kv. 2006 | 3. kv. 2006 | 4. kv. 2006 | 1. kv. 2007 | 2. kv. 2007 | 3. kv. 2007 | 4. kv. 2007 | 1. kv. 2008 | 2. kv. 2008 | 3. kv. 2008 | 4. kv. 2008 | 1. kv. 2009 | 2. kv. 2009 | 3. kv. 2009 | 4. kv. 2009 | 1. kv. 2010 | 2. kv. 2010 | 3. kv. 2010 | 4. kv. 2010 | 1. kv. 2011 | 2. kv. 2011 | 3. kv. 2011 | 4. kv. 2011 | 1. kv. 2012 | 2. kv. 2012 | 3. kv. 2012 | 4. kv. 2012 | 1. kv. 2013 | 2. kv. 2013 | 3. kv. 2013 | 4. kv. 2013 | 1. kv. 2014 | 2. kv. 2014 | 3. kv. 2014 | 4. kv. 2014 | 1. kv. 2015 | 2. kv. 2015 | 3. kv. 2015 | 4. kv. 2015 | 1. kv. 2016 | 2. kv. 2016 | 3. kv. 2016 | 4. kv. 2016 | 1. kv. 2017 | 2. kv. 2017 | 3. kv. 2017 | 4.kv. 2017 | 1. kv. 2018 | 2. kv. 2018 | 3. kv. 2018 | 4. kv. 2018 | 1. kv. 2019 | 2. kv. 2019 | 3. kv. 2019 | 4. kv. 2019 | |
Sparerate | 6.2 | 8.4 | 11.3 | 7.3 | 7.3 | 8.9 | 10.2 | 9.1 | 5.9 | 7.5 | 6.4 | 7.9 | 7.7 | 12.9 | 7.7 | 10.8 | 0.7 | -2 | 0.3 | -1 | 0.8 | -0.4 | 2.3 | 0.5 | 0.5 | 1.7 | 4.1 | 6.6 | 3.2 | 4.8 | 5.8 | 5.9 | 2.6 | 5.6 | 5.4 | 3.5 | 6.4 | 5.4 | 7.4 | 6.6 | 7.8 | 6.5 | 7 | 8.1 | 7 | 8 | 7.7 | 8.5 | 7.6 | 8 | 9 | 8.6 | 9.8 | 11.1 | 10.2 | 9.3 | 6.4 | 7.7 | 6.7 | 8.3 | 6.8 | 6.2 | 6.7 | 6.3 | 6.6 | 5.6 | 4.4 | 6.1 | 6.4 | 6.8 | 7.7 | 9 |
Husholdningenes inntekter fra pensjoner og andre stønader fra det offentlige utgjorde 513,4 milliarder kroner, en økning på 4,0 prosent. Sterkest vekst var det i uføre- og alderspensjoner med hhv. 7,4 prosent og 5,0 prosent. Veksten i uførepensjoner kan ses i sammenheng med sterk nedgang i arbeidsavklaringspenger, som igjen har sammenheng med regelverksendringene som ble innført fra 2018. Skatt på inntekt og formue økte med 4,5 prosent i 2019 og bidro til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,6 prosentpoeng.
Husholdningenes formuesinntekter økte med nesten 15 prosent i 2019. Det skyldes høyere renter på innskudd, økte aksjeutbytter og sterk vekst i avkastningen på husholdningenes bundne pensjonskapital. Formuesutgiftene økte med 6 prosent i 2019 og skyldes høyere renter og mer lån.
Husholdningenes disponible inntekt var dermed 76 milliarder kroner høyere i 2019 enn i 2018, en økning på 5,2 prosent. Disponibel inntekt har ikke økt så mye siden 2015.
Forbruket til husholdningene steg med 3,8 prosent i 2019. Det er en del mindre enn inntektsveksten og betyr at sparingen øker. Spareraten til norske husholdninger er foreløpig anslått til 7,8 prosent i 2019, opp fra 6,0 prosent i 2018.
Kvartalsvise tall viser at disponibel inntekt økte med 2,1 prosent i årets siste kvartal, justert for normale sesongsvingninger. Disponibel realinntekt økte med 0,6 prosent. Til sammenligning økte husholdningenes konsum med 0,8 prosent i samme periode.
Den største bidragsyteren til veksten i sesongjustert disponibel inntekt var lønnsinntektene, som økte med 1,2 prosent og dermed bidro med 1,3 prosentpoeng av den samlede inntektsveksten i 4. kvartal.
Inntekter fra pensjoner og andre stønader økte med 1,2 prosent. Disse bidro med 0,4 prosentpoeng av veksten i disponibel inntekt for 4. kvartal. Skatt på inntekt og formue økte med 0,7 prosent og trakk dermed disponibel inntekt ned.
Noe av husholdningenes sparing måles gjennom endring i pensjonsrettigheter. Denne størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. Fra 3. kvartal til 4. kvartal 2019 trakk endring i pensjonsrettigheter sparingen opp. Husholdningenes sesongjusterte sparerate endte på 9 prosent i 4. kvartal, mot 7,7 prosent kvartalet før.
Oppgang i disponibel inntekt for Norge
Norges disponible inntekt var 0,6 prosent høyere i 2019 enn året før. Det tilsvarer en økning på 18,7 milliarder kroner. Bruttonasjonalproduktet økte nominelt med 0,2 prosent fra 2018, mens Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) var 1,5 prosent høyere i 2019. Økningen i BNI skyldes i stor grad høy vekst i formuesinntektene fra utlandet som vokser med 8,9 prosent. Samtidig går formuesutgiftene til utlandet ned med 7,8 prosent i samme periode.
Justert for prisvekst gikk disponibel inntekt ned med 1,7 prosent fra 2018. Det er endring i bytteforholdet mot utlandet som drar ned veksten i disponibel realinntekt. Det trekker ned veksten med 3,9 prosentpoeng. Endringen i bytteforholdet skyldes særlig den sterke prisnedgangen på naturgass gjennom 2019.
BNI økte med 0,7 prosent i 4. kvartal 2019 fra 3. kvartal 2019, ifølge sesongjusterte tall. Den lave veksten forklares av sterkere reduksjon i utbytter fra utlandet. Den disponible inntekten, der man i tillegg tar hensyn til skatter og andre ytelser overfor utlandet, økte kun med 0,2 prosent i fjerde kvartal.
Samlet sparing for Norge var noe lavere enn i tredje kvartal 2019.
Revisjoner av tidligere publiserte tall
I forbindelse med frigiving av tall for 4. kvartal 2019 er ny informasjon innarbeidet for de tre første kvartalene i 2019. Både lønnsinntektene og formuesinntektene for husholdningene er oppjustert. På den andre siden er husholdningenes formuesutgifter og skatter oppjustert, noe som samlet førte til en nedjustering i disponibel inntekt i årets tre første kvartaler på over 2 milliarder kroner, viser ujusterte tall. Husholdningenes kjøp i utlandet er oppjustert med over 4,5 milliarder kroner i samme periode. Samlet førte disse til nedgang i husholdningenes sparing på 6,6 milliarder kroner i de tre første kvartalene i 2019.
Disponibel inntekt for Norge er revidert ned med 7 milliarder kroner for de tre første kvartalene i 2019. Dette skyldes nedjustering av nominell BNP og formuesinntekter fra utlandet.
Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2019.
Faktaside
Kontakt
-
Nils Amdal
-
Dior Kurta
-
SSBs informasjonstjeneste