Økte petroleumsinvesteringer løfter igjen norsk økonomi

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2006-2021. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Oppgangskonjunkturen i internasjonal økonomi styrkes

Den internasjonale oppgangskonjunkturen øker både i styrke og omfang. På bakgrunn av et globalt handels- og investeringsomslag, ekspansiv finanspolitikk i USA og gunstige finansielle forhold har vi derfor justert opp våre internasjonale vekstprognoser. På mellomlang sikt ser vi imidlertid fortsatt for oss at veksten gradvis vil avta, blant annet som følge av negative ettervirkninger av den ekspansive pengepolitikken som har vært ført siden finanskrisen, samt høy gjeld og en underliggende svak produktivitetsutvikling. 

Mot ny vekst for petroleumsinvesteringene

Petroleumsinvesteringene fortsatte å falle gjennom hele 2017, men nedgangen i disse investeringene ser ut til å være over for denne gang. Lavere investeringspriser og en oljepris som har variert rundt 65 dollar fatet denne vinteren gjør flere petroleumsinvesteringer lønnsomme. Operatørene på norsk sokkel planlegger å øke investeringene med 125 milliarder kroner de neste årene og en god del av denne økningen vil komme allerede i 2018. Det er anslagene innen feltutbygging og felt i drift som i hovedsak bidrar til veksten. Det ventede oppsvinget i petroleumsinvesteringer i 2018 blir markert og er igjen med å løfte norsk økonomi framover. 

Mer nøytral finanspolitikk

Finanspolitikken går fra å være ekspansiv til å bli om lag konjunkturnøytral. Siden 2014 er det blitt ført en markert ekspansiv finanspolitikk, men økningen i handlingsrommet i finanspolitikken ser ut til å bli betydelig mindre framover. Finanspolitikken som helhet ventes å bli om lag nøytral i den forstand at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge vil holde seg nær konstant gjennom prognoseperioden. 

Kronen styrkes

Valutakursen vil heller ikke virke like ekspansivt i årene som kommer. Svekkelsen av krona fra 2014, i takt med fallet i oljeprisen, har gitt positive impulser til norsk økonomi. Siden årsskiftet har krona blitt sterkere og vi legger til grunn at krona vil fortsette å styrke seg moderat i årene som kommer. Svekkingen av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom kronestyrkelsen gjør situasjonen for konkurranseutsatte virksomheter mindre gunstig og modererer konjunkturoppgangen. I 2021, som er det siste året i vår prognoseperiode, legger vi til grunn at en euro vil koste rundt 9,0 kroner. 

Rentene skal opp, men til et fortsatt lavt nivå

Regjeringen har nylig vedtatt å endre forskriften for pengepolitikken ved at inflasjonsmålet reduseres fra 2,5 prosent til 2,0 prosent. Inflasjonen, målt ved veksten i KPI, har variert rundt 2 prosent siden inflasjonsmålet ble innført i 2001. Norges Bank har signalisert at den nye forskriften ikke vil føre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken. I løpet av de neste fire årene ventes rentene å stige med rundt 1,25 prosentpoeng. Til tross for denne renteoppgangen vil realrentene være på historisk lave nivåer – det vil fortsatt nesten være gratis å låne penger, også når lavkonjunkturen er over. 

Bunnen i boligmarkedet er i sikte

I motsetning til mange tidligere konjunkturoppganger legger utviklingen i boligmarkedet nå en demper på oppgangen. Målt ved SSBs bruktboligprisindeks begynte boligprisene å falle i 2 kvartal 2017. Fallet har vært størst i Oslo-området. At boligprisene har falt skyldes i første rekke at tilbudet av boliger har vært høyt, prisene var kommet opp på et høyt nivå, lønnsveksten har vært moderat og innvandringen har avtatt. I tillegg kan nok boliglånsforskriften ha bidratt til omslaget, men det er utviklingen i de ovenstående mer fundamentale forholdene som gjør at vi tror at boligprisene også vil falle gjennom første halvår i år for så å flate ut gjennom andre halvår. Men fallet blir trolig beskjedent. Hvis våre prognoser slår til, vil boligprisene ved utgangen av 2018 være knappe 5 prosent lavere enn toppen i 1. kvartal 2017. 

Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien vil også ta seg opp

Oppgangen i 2018 ventes spesielt å komme innenfor oljeraffinering og kjemisk og farmasøytisk industri grunnet noen store enkeltprosjekter. Innen næringsmiddelindustrien, maskinindustri og annen verkstedindustri er det også ventet vekst. I kraftforsyning planlegges det ytterligere investeringer både gjennom intensivering av vindkraftutbyggingen og distribusjon av elektrisitet. Vi venter en vekst på rundt 6 prosent i inneværende år for næringsinvesteringene på fastlandet. Deretter ventes veksten å avta noe som følge av økte renter og at konjunkturutviklingen modnes. Sammenliknet med tidligere oppgangskonjunkturer, hvor veksttakten i næringsinvesteringene typisk har vært tosifret, regnet i prosent, er dette en meget moderat investeringsoppgang. 

Konsumveksten i husholdningene fortsetter å ta seg opp

I seks påfølgende kvartaler har konsumet gitt positive vekstimpulser til økonomien, og vi venter at konsumet vil ta seg videre opp framover. Fortsatt lave renter og økende realinntektsvekst bidrar til dette. Selv om den svake utviklingen i boligprisene demper konsumveksten, venter vi at den vil øke med 2,5 prosent, eller litt mer, hvert år framover. Dette bidrar til å holde veksten i fastlandsøkonomien over trendvekst. 

Lønnsveksten vil øke noe

I 2016 var årslønnsveksten kun 1,7 prosent, noe som innebar en reallønnsnedgang på 1,8 prosent. Dette var den laveste lønnsveksten i Norge på 70 år, og må delvis tilskrives at sysselsettingsnedgangen i petroleumsrelaterte næringer trakk veksten i gjennomsnittlig lønn ned. I 2017 tok lønnsveksten seg derimot opp igjen og økte både nominelt og reelt, om lag som forventet. Vi regner med at den nominelle lønnsveksten vil ta seg videre opp i takt med den bedrede konjunktursituasjonen. Med en relativt stabil inflasjon, i underkant av 2 prosent, tilsvarer dette en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst fra 2018 til 2020 på knappe 1,5 prosent. 

Antall ledige stillinger øker og arbeidsledigheten fortsetter å falle

Etter en topp på nesten 5 prosent i midten av 2016 er ledigheten nå kommet ned i 4,1 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Nedgangen i ledigheten gjelder for store deler av landet. Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten vil bli 3,9 prosent i 2018 for deretter å gå ytterligere ned til 3,7 prosent i 2019. Dette nivået holdes deretter i de neste to årene. I et historisk perspektiv må dette anses å være nært et normalt ledighetsnivå. 

Stabil inflasjon rundt 2 prosent

For 2018 som helhet ligger det an til at KPI-JAE vil stige med 1,7 prosent, mens veksten i KPI anslås til 2,0 prosent. Lønnsveksten tar seg noe opp gjennom konjunkturoppgangen og bidrar isolert sett til økt prisstigning mens sterkere krone trekker i motsatt retning. Etter 2018 anslår vi at veksten i KPI-JAE er stabil på nær 1,7 prosent. KPI-veksten varierer noe mer enn veksten i KPI-JAE i prognoseperioden med de forutsetningene som legges til grunn for utviklingen i særavgifter og energipriser, og øker fra 1,6 prosent i 2019 til 2,0 prosent i 2021.