Olje og rente bak konjunkturoppgangen

Svak etterspørselsutvikling internasjonalt bidrar til forskjellig produksjonsutvikling i ulike bransjer. Dette virker også dempende på fastlandsnæringenes investeringer. Likevel vil disse investeringene trolig øke en del i tiden framover, men mindre enn det som har vært vanlig i konjunkturoppganger. Veksten i innenlandsk etterspørsel vil samlet sett øke noe i 2013, men deretter gå litt ned. Dette vil motvirkes av at den internasjonale veksten da trolig tar seg litt opp.

Norges handelspartnere i langvarig periode med svak vekst

Euroområdet er nå inne i sin andre periode med fall i produksjonen siden 2008. En viktig årsak er meget stram finanspolitikk i forsøk på å demme opp for sterkt økende statsgjeld. Nye tiltak fra den europeiske sentralbanken har bidratt til å dempe uroen i finansmarkedene. Vi legger til grunn at den økonomiske veksten etter hvert tar seg opp. I USA er den økonomiske veksten noe bedre, men også her skaper en stadig økende statsgjeld problemer. Dersom demokrater og republikanere ikke blir enige om budsjettet innen årsskiftet, utløses automatiske store utgiftskutt og skatteøkninger som vil kunne sende den amerikanske økonomien inn i en ny resesjon. Imidlertid regner vi det som mest sannsynlig at partiene enes om en mer moderat innstramming i finanspolitikken. Også i en del framvoksende økonomier avtar veksten. Dette bidrar til å legge en ytterligere demper på utviklingen i OECD-området. Samlet sett ser konjunkturnedgangen hos Norges handelspartnere ut til å fortsette inn i 2014, og de er fortsatt i lavkonjunktur ved utgangen av 2015. Sammen med stadig tap av kostnadsmessig konkurranseevne i norske bedrifter bidrar dette til lav vekst i tradisjonell norsk vareeksport framover.

Boliglånsrenta skal ytterligere ned

Lave internasjonale renter, sterk krone, lav inflasjon og moderat press i arbeidsmarkedet har ført til svært lav norsk styringsrente. Sammen med redusert usikkerhet i rentemarkedet har dette bidratt til at pengemarkedsrenta har falt med godt over 1 prosentpoeng i løpet av ett år. I begynnelsen av desember 2012 var pengemarkedsrenta kommet ned til 1,9 prosent. Vi legger til grunn at den vil holde seg på om lag dette nivået ut hele 2013. Boliglånsrenta følger i stor grad pengemarkedsrenta med et tidsetterslep. Ifølge våre beregninger vil det nås en bunn i slutten av neste år, hvor den da ligger om lag 0,25 prosentpoeng lavere enn dagens nivå. Gjennom 2014 og ut 2015 regner vi med at styringsrenta gradvis settes opp, slik at pengemarkedsrenta kommer opp i vel 4 prosent i slutten av 2015. Boliglånsrenta anslås da til å være på i overkant av 5 prosent.

Høy reallønnsvekst og lav inflasjon

Årslønnsveksten anslås til 4,3 prosent i 2012, dette er om lag det samme som i fjor. Svak lønnsomhet i store deler av konkurranseutsatt industri, blant annet på grunn av en klar kronestyrking, antas å medføre noe lavere lønnsvekst neste år. Bedre internasjonale konjunkturer vil bidra til at lønnsveksten deretter tar seg litt opp igjen. Sterk krone, svake prisimpulser fra utlandet og moderat vekst i norske enhetskostnader har lenge bidratt til lav inflasjon. Lave elektrisitetspriser bidrar til at veksten i årsgjennomsnittet for konsumprisindeksen kan komme ned i bare 0,8 prosent i år. Økte elektrisitetspriser neste år vil føre til økt prisvekst, selv om en ytterligere kronestyrking vil virke dempende neste år og et stykke inn i 2014. Når også prisimpulser fra utlandet etter hvert øker noe, samt at lønnsveksten tar seg litt opp, vil inflasjonen gradvis øke. Dette vil forsterkes av en litt svakere krone, slik at prisveksten kan komme over 2 prosent i 2015. Reallønnsveksten vil med dette bli svært høy i år, for deretter å holde seg om lag på nivå med gjennomsnittet siste ti år, som er 2,6 prosent.

Høy inntektsvekst i husholdningene bidrar til økt forbruk

Høy vekst i reallønn, sysselsetting og stønader bidrar til at husholdningenes realinntekter øker klart både i 2012 og i de neste to årene. En betydelig del av inntekten spares , og sparingen vil, ifølge beregningene, stige til over 9 prosent av disponibel inntekt i 2014. Det vil likevel bli rom for en markert konsumvekst de neste årene. I 2015 vil økende renter bidra til å redusere inntektsveksten, men redusert sparing vil føre til at konsumveksten likevel holder seg høy.

Fortsatt høy boligprisvekst

Høy vekst i husholdningenes inntekter, lave renter og høy befolkningsvekst har vært viktige drivkrefter bak den kraftige veksten i boligprisene de siste årene. Dette har bidratt til at boligbyggingen tok seg kraftig opp høsten 2010, som isolert sett virker dempende på prisveksten. Utsikter til relativt lave renter, samt høy inntektsvekst framover, bidrar til at boligprisene trolig fortsetter å øke klart. Likevel vil veksten bli noe lavere enn i de siste årene.

Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten øker

Investeringene i petroleumsvirksomheten økte med over 14 prosent i fjor, og veksten ligger an til å bli nesten like høy i år. Nivået på disse investeringene vil trolig holde seg høyt også de neste årene, men veksttakten går noe ned. Etterspørselen etter varer og tjenester i den løpende driften øker jevnt og trutt framover.

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Veksten i offentlig etterspørsel er ganske beskjeden i år, og lavere enn veksten i BNP Fastlands-Norge . Det samme gjelder anslagene for 2013. Høy vekst i stønadene til husholdningene bidrar imidlertid til at finanspolitikken samlet sett virker nær konjunkturmessig nøytralt i år, og litt ekspansivt de neste årene. Selv med et antatt fall i oljeprisen framover, er statens petroleumsinntekter betydelige. Statens pensjonsfond utland øker derfor i verdi, og i beregningene kommer oljepengebruken ned på om lag 2,5-3 prosent av fondsverdien i årene framover.

Vekst i sysselsettingen og lav ledighet

Sysselsettingen har økt kraftig gjennom konjunkturoppgangen, med nær 100 000 personer i løpet av de siste to årene. Arbeidsstyrken har også økt mye, slik at nedgangen i arbeidsledigheten ikke ble så stor. Arbeidsledigheten kom aldri over 3,7 prosent etter finanskrisen i 2008, og vårt anslag på årsgjennomsnittet er 3,1 prosent i år. Konjunkturoppgangen vil føre til at sysselsettingen fortsetter å øke. Høy befolkningsvekst og økende yrkesaktivitet er imidlertid antatt å bidra til at arbeidsstyrken øker litt mer enn sysselsettingen framover. Arbeidsledigheten kan dermed komme til å stige litt de neste årene.