Opparbeidede pensjonsrettigheter, nasjonale tall 2014-2018

De opparbeidede pensjonsrettighetene er tallfestet ved å beregne nåverdien av framtidige utbetalinger av pensjon til alle som har opptjent rettigheter i folketrygden, og i norske private og offentlige tjenestepensjonsordninger i 2018. Tallet er hentet fra tabellen for pensjonsforpliktelser overfor husholdningene i det norske pensjonssystemet, som inngår Eurostats tabellprogram for rapportering av tall fra nasjonalregnskapssystemet. Eurostat publiserte pensjonstallene for EU/EØS-landene i februar 2021. Målet er å synliggjøre verdien av pensjonsforpliktelser i alle europeiske land og øke sammenlignbarheten mellom landene i EU/EØS-området.

For å gi et inntrykk av størrelsesorden er verdien av pensjonsrettighetene sammenlignet med bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. De opparbeidede rettighetene til langtidsytelsene i folketrygden utgjør den klart viktigste komponenten. I alt utgjorde disse rettighetene nesten 10 000 milliarder kroner i 2018, noe som tilsvarer 3,4 ganger størrelsen på BNP for Fastlands-Norge. De opparbeidede rettighetene i tjenestepensjonsordningene utgjorde om lag 2000 milliarder kroner. Samlet var pensjonsrettighetene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene 4 ganger større enn BNP for Fastlands-Norge. 

Rapporten dokumenterer prinsipper, definisjoner og beregninger av de opparbeidede pensjonsrettighetene. Tallfestingen av de fonderte tjenestepensjonsordningene for ansatte i stats- og kommuneforvaltningen og næringslivet er basert på detaljert regnskapsstatistikk for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

Pensjonsrettighetene i de ikke-fonderte ordningene i folketrygden og Statens pensjonskasse er beregnet i Statistisk sentralbyrås dynamiske mikrosimuleringsmodell MOSART. Ettersom rettighetene i de ikke-fonderte ordningene er beregnet med bakgrunn i forventede framtidige pensjonsutbetalinger, er nåverdien følsom for hvilken rente som benyttes. De nasjonale tallene for de ikke-fonderte pensjonsordningene avviker også i noen grad fra tallene som er rapportert til Eurostat. Årsaken er Eurostats anbefalinger om å benytte befolkningsframskrivingene i Europop og forutsette uendret pensjoneringsadferd. De nasjonale beregningene er basert på SSBs befolkningsframskrivinger og forutsetninger om at pensjonsreformen fra 2011 har hatt betydning for pensjoneringsadferden.