Pause i konjunkturoppgangen

Fra et meget lavt nivå antar vi at den internasjonale veksten etter hvert tar seg litt opp og stimulerer norsk eksport. Når investeringene i norske fastlandsnæringer også begynner å vokse fra kommende årsskifte og finanspolitikken gir litt større impulser, ventes den moderate norske konjunkturoppgangen å fortsette rundt kommende årsskifte.

Svak utvikling internasjonalt

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere er fortsatt meget lav. I euroområdet faller BNP, samtidig som arbeidsledigheten stort sett er meget høy og fortsatt økende. I amerikansk økonomi er veksten moderat, og her har ledigheten falt noe. Blant framvoksende økonomier er bildet blandet, men også her er veksten generelt lavere enn vi har vært vant til før den internasjonale finanskrisen. Med unntak av Japan, preges fortsatt den økonomiske politikken i OECD-området av kutt i offentlige budsjetter. Vi venter at den svake utviklingen fortsetter ennå en tid, og at konjunkturutviklingen internasjonalt ikke vil bedres vesentlig før om et par års tid.

Reduserte vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten, svakt fallende arbeidsledighet

Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har gitt kraftige vekstimpulser de to siste årene. Vi regner med fortsatt vekst framover, men klart avdempet. Investeringene i fastlandsnæringene ventes derimot å øke noe. Økt produksjonsvekst fra 2014 vil slå ut i litt høyere vekst i antall sysselsatte året etter. Arbeidsledigheten ventes å gå litt ned framover, og vil da ende opp på 3,4 prosent i 2016.

Boliglånsrenta svakt opp neste sommer

Internasjonalt er pengemarkedsrentene lave. Sterk krone, lav inflasjon og moderat press i arbeidsmarkedet har bidratt til at også norske renter er svært lave. Gjennom det siste året har norske pengemarkedsrenter falt markert. Gjennomslaget til rentene husholdningene står overfor har vært tregere enn normalt. Strengere egenkapitalkrav til finansinstitusjonene er en viktig årsak til dette. Vi regner derfor med at boliglånsrenta vil holde seg om lag uendret, før den gradvis øker i takt med høyere pengemarkedsrenter fra sommeren 2014. Etter hvert som veksten tar seg noe opp internasjonalt, kommer også rentene ute til å gå noe opp. Økt norsk inflasjon og en fortsettelse av konjunkturoppgangen bidrar også til den moderate økningen i norske pengemarkedsrenter. På slutten av 2016 vil pengemarkedsrenta ha doblet seg fra dagens nivå, og kommet opp i 3,6 prosent. Typiske boliglånsrenter kan da være 5,3 prosent, opp fra 3,8 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år. Høyere inflasjon i Norge enn hos mange av våre handelspartnere ventes å lede til litt svakere kronekurs.

Litt mer ekspansiv finanspolitikk enn tidligere forutsatt

Høstens valg med utsikter til klare endringer i Stortingets sammensetning gjør at vi er spesielt usikre på forutsetningene i finanspolitikken for årene fra og med 2014. Vi legger til grunn at impulsene fra finanspolitikken vil være ekspansive framover. Offentlig konsum forutsettes riktignok å ville vokse mindre enn BNP Fastlands-Norge, mens realveksten i offentlige investeringer og i stønader til husholdningene forventes å bli høy. Vi har videre lagt til grunn at personskattene reduseres noe fra og med 2014. Hvis oljeprisen holder seg høy vil statens petroleumsinntekter bli betydelige også i de neste årene. Statens pensjonsfond utland vil dermed kunne øke mye. Den forutsatte politikken kan derfor være forenlig med at budsjettunderskuddet holder seg om lag uforandret som andel av pensjonsfondet i prognoseperioden.

Høy reallønnsvekst og lav inflasjon

Presset lønnsomhet i deler av utekonkurrerende industri har bidratt til relativt beskjedne tillegg ved vårens lønnsoppgjør. Vi antar at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir 3,7 prosent, mot 4,0 i fjor. De neste årene vil lønnsveksten kunne ta seg svakt opp etter hvert som konjunkturoppgangen vender tilbake. Høyere elektrisitetspriser bidrar til at veksten i konsumprisindeksen nå antas å komme opp i 1,8 prosent i år. Litt svakere krone og forbedring av konjunktursituasjonen ventes å bidra til at prisveksten øker litt framover. Reallønnsveksten vil dermed kunne holde seg stabilt rundt 1,75 prosent de neste årene.

Høy inntektsvekst i husholdningene bidrar til økt forbruk

Husholdningenes realinntekter ventes fortsatt å vokse markert. Lavere vekst i sysselsetting og reallønninger trekker imidlertid inntektsutviklingen litt ned, mens en antatt skattelette trekker opp. I 2015 og 2016 bidrar økte renter til at inntektsveksten blir om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for 2013 og 2014. Stor usikkerhet om framtiden antas å ha bidratt til at en unormalt stor del av inntekten spares. Vi antar at denne forsiktighetsmotiverte sparingen vil reduseres etter hvert som utviklingen bedres internasjonalt. Det ligger dermed an til en klar konsumvekst de neste årene.

Avtakende boligprisvekst

Høy vekst i inntekter og befolkning har sammen med lave renter og gjeninnhenting etter nedgangen i finanskrisens kjølvann, bidratt til høy boligprisvekst de siste fire årene. Fortsatt relativt høy inntektsvekst trekker i retning av økte priser, mens økt beholdning av boliger og etter hvert økte renter, demper utviklingen. Vi regner med at årsgjennomsnittet av boligprisene vil øke med 5,3 prosent i år og deretter falle gradvis, slik at veksten i 2016 blir knappe 3 prosent. Dette innebærer en nedjustering i forhold til tidligere anslag og kan i hovedsak føres tilbake til lavere inntekstanslag. Boligprisveksten stimulerer boligbyggingen, som vil holde seg høy, men veksten i boliginvesteringene vil trolig reduseres en del de neste årene.