Perspektiver

1998 ble et urolig år for norsk økonomi, med fortsatt sterk innenlandsk vekst, stigende ubalanser i arbeidsmarkedet og tiltakende kostnadsvekst. Internasjonal finansiell uro, betydelig fall i oljeprisen, svekket utenriksøkonomi og sviktende tillit til den norske pengepolitikken, med nær dobling av rentenivået, satte også sitt tydelige preg på året som gikk. Mot slutten av 1998 var det dessuten klare tegn til stagnasjon eller nedgang både i investeringene og i husholdningsetterspørsel.

Konjunkturoppgangen gjennom de siste seks årene har vært bredt fundert, med sterke vekstimpulser fra private fastlandsinvesteringer, tradisjonell vareeksport og husholdningenes forbruk. Etterhvert har også etterspørselen fra det offentlige og i særlig grad investeringene i petroleumssektoren preget utviklingen. En betydelig mobilisering i arbeidsmarkedet har vært en forutsetning for at den langvarige og sterke vekstperioden en god stund kunne pågå uten tiltakende lønnspress.