Pionerer i SSB

De første planene om et nasjonalregnskap for Norge ble laget av professor Ragnar Frisch ved Universitetet i Oslo på 1930-tallet. I Statistisk sentralbyrå ble nasjonalregnskapskontoret etablert i 1946, og Odd Aukrust ble ansatt som kontorets første byråsjef. Nasjonalregnskapet har dermed eksistert som fagområde i SSB i 65 år. I disse årene har nasjonalregnskapet spilt en viktig rolle for utviklingen av SSBs økonomiske statistikk og forskningsvirksomhet, så vel som for økonomisk politikk i Norge. Publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge er skrevet av personer med lang erfaring fra arbeidet med nasjonalregnskapet, og beskriver de viktigste begivenhetene i nasjonalregnskapets historie fram til i dag. Innholdet omfatter endringer og utvidelser som er gjennomført, og medieomtale av tallene. Det internasjonale samarbeidet på nasjonalregnskapsområdet er også viet stor plass.

Grunnlaget lagt på 1950-tallet

Publikasjonen Nasjonalregnskap 1930-1939 og 1946-1951 ble publisert i 1952. Dette var en svært omfattende nasjonalregnskapspublikasjon for sin tid. Bare USA kunne oppvise maken. Publikasjonen inngikk i Aukrusts doktorgradsavhandling om nasjonalregnskapet, sammen med en presentasjon av de teoretiske prinsippene som lå til grunn for beregningene.

Det norske nasjonalregnskapet fikk en sterk forankring i realsiden av økonomien. Norge var blant de første landene som etablerte et integrert kryssløpsregnskap i nasjonalregnskapet. Den første kryssløpstabellen som viste strømmene av varer og tjenester mellom sektorene i økonomien, ble laget for 1948. Nasjonalregnskapstallene ga det empiriske grunnlaget for SSBs arbeid med kryssløpsanalyse og økonomiske modeller. Senere er nasjonalregnskapet utvidet med beskrivelse av finansielle forhold.

Hovedrevisjonene bidrar til høy kvalitet

De periodiske hovedrevisjonene, som har medført endringer i beregningsmetodene og innføring av nye definisjoner, har vært viktige milepæler i historien om nasjonalregnskapet. Gjennom hovedrevisjonene er kvaliteten på nasjonalregnskapet forbedret, og nasjonalregnskapet har blitt tilpasset reviderte internasjonale retningslinjer. Hovedrevisjonene på 1970-og 1990-tallet var spesielt omfattende og ga store utslag i tallene. Ved hovedrevisjonen 1995 var Norge, som EØS-medlem, forpliktet til å tilpasse sitt nasjonalregnskap til EUs nasjonalregnskapsstandard ESA 1995.

Kvartalsregnskap til konjunkturanalyse

De første kvartalsfordelte nasjonalregnskapstallene ble publisert allerede i 1953, men dette arbeidet ble i mange år lavt prioritert. Først på 1980-tallet ble det etablert et kvalitetsmessig godt kvartalsregnskap som kunne utnyttes til løpende konjunkturanalyse. Styrkingen av kvartalsregnskapet er en konsekvens av økende etterspørsel etter rask og sammenfattende informasjon om den økonomiske utviklingen i samfunnet.

Har skapt debatt

På 1970-tallet var det flere avisoppslag som kritiserte kvaliteten på nasjonalregnskapet, blant annet ble en feil i det som den gang ble kalt ”eierinntekt”, som vi i dag kjenner som driftsresultat i nasjonalregnskapet, omtalt. Feilen ble rettet ved hovedrevisjonen i 1973. Ved denne revisjonen ble BNP justert ned om lag 10 prosent. Revisjonene ble av formannen i finanskomitéen på Stortinget, Lars T. Platou, karakterisert som ”høyst oppsiktsvekkende”.

På 1980-tallet fikk store revisjoner fra foreløpige til endelige nasjonalregnskapstall store avisoppslag. I 2010 var det en diskusjon i mediene om hva som skal regnes som verdiskapende virksomhet og telle med i BNP. Utgangspunktet for diskusjonen var tall fra fylkesfordelt nasjonalregnskap som viste høyere tall for bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt i Oslo enn i andre fylker.

Satellittregnskapene gir nye brukere

Satellittregnskapene utdyper innholdet i det sentrale nasjonalregnskapet på bestemte tematiske områder. Det fylkesfordelte nasjonalregnskapet har en tradisjon tilbake til 1970-tallet. De siste 10-15 årene er det etablert satellittregnskaper for helse, turisme og miljø. I 2010 kom dessuten satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. Satellittregnskapene har bidratt til at nasjonalregnskapet har fått større bredde og flere brukergrupper.