Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer

Økte offentlige samferdselsinvesteringer vil på kort sikt gi beskjedne presseffekter i økonomien i form av økte lønninger og økt rente.

Det viser rapporten Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer av SSB-forsker Torbjørn Eika. Rapporten presenterer kvantitative anslag for hvordan økt etterspørsel i form av offentlige samferdselsinvesteringer påvirker ”presset” i økonomien. Beregningene foru-tsetter at den offentlige ressursbruken ikke reduseres på andre områder, slik at investeringsøkningen innebærer en mer ekspansiv finanspolitikk.

Modellbasert beregning

Beregningene er gjort med SSBs makroøkonomiske modell MODAG. De tar utgangspunkt i en bane for norsk økonomi hvor nivået på offentlige samferdselsinvesteringer kan assosi¬eres med ”dagens nivå”. Med dette utgangspunktet analyserer forskeren virkningene av fire ulike nærmere spesifiserte scenarioer som alle innebærer permanente økninger i offentlige samferdselsinvesteringer. I hvert av scenarioene er økningen målt i faste priser i alle år den samme i forhold til nivået i referansebanen. Målt i forhold til BNP Fastlands-Norge i 2013 tilsvarer økningene impulser på fra 0,2 til 2,0 prosent. Beregningene gjøres under to ulike forutsetninger om det initiale ”presset” i økonomien, med ledighetsrater på henholdsvis 2,5 og 4,0 prosent.

Virkningen av minste og største investeringsimpuls:

• Med den minste økningen i samferdselsinvesteringen på 4,7 milliarder 2013-kroner (0,20 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2013), øker BNP Fastlands-Norge det første året med 0,14 prosent. I det sjette året kommer virkningen opp i 0,20 prosent med utgangspunkt i en referansebane med den lave ledigheten (2,5 prosent) og 0,17 prosent med utgangspunkt i en situasjon med den høyere ledigheten på 4,0 prosent. Arbeidsledigheten er med utgangspunkt i begge referansebaner redusert med 0,02 prosentpoeng og renta økt med 0,05 prosentpoeng.
• Den største økningen i samferdselsinvesteringene er nær 10 ganger større enn den minste økningen, og fører til litt mer enn 10 ganger større effekter. I dette scenarioet er det en spesielt sterk økning i jernbaneinvesteringene og den samlete impulsen kommer opp i 45,5 milliarder 2013-kroner. BNP øker det første året med 1,44 prosent, mens arbeidsledighetsraten reduseres med vel 0,30 prosentpoeng. I det sjette året er BNP-virkningen kommet opp i 2,10 prosent med utgangspunkt i en referanse¬bane med den lave ledigheten og 1,85 prosent med utgangspunkt i en situasjon med den høyere ledigheten. Nedgangen i ledighetsraten er redusert til knappe 0,20 prosent¬poeng. Lønns-nivået er da økt med henholdsvis 2,00 prosent og 1,35 prosent, mens pengemarkeds¬renta er økt med henholdsvis 0,60 prosentpoeng og 0,55 prosentpoeng. Virkningene er kraftigst med utgangspunkt i referansebanen med den laveste ledig¬heten.

Beskjedne presseffekter på kort sikt

Økte samferdselsinvesteringer vil i likhet med annen offentlig ressursbruk, føre til økt aktivitet, og økte lønninger og renter og dermed svekket konkurranseevne. De ulike scenarioene forskeren har regnet på, gir imidlertid på kort sikt beskjedne presseffekter i form av økt lønn og rente, og inflasjonen kan på helt kort sikt til og med gå litt ned. Størrelsen på kostnadene i form av svekket kostnadsmessig konkurranseevne og høyere rente vil avhenge av hvordan presset i økonomien ellers hadde vært. Større press, gir større effekter. På litt lengre sikt, vil økte samferdselsinvesteringer gi økte kostnader i form av økt press i økonomien

Forskeren understreker at modellberegninger er usikre. Modellen som er brukt er en makromodell. Den fanger neppe opp alle flaskehalsproblemer knyttet til sterk ekspansjon i enkelte spesielle deler av næringslivet og kanskje også i spesielle regioner.

Rapporten er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter og inngår som en del¬leveranse til en rapport Oslo Economics har utarbeidet for Spekter.

Beregningene ble utført før offentliggjøringen av Nasjonal Transportplan.